– Får jeg en dag i Tarzanskogen der jeg kan følge barna i alt de lurer på, har jeg verdens beste jobb

Det er en tidlig høstdag i Tromsø, solen titter frem bak skyene, og jeg er på vei til barnehagen. I dag vet jeg at mine to faste kollegaer er på jobb, og vi har ingenting som «må» gjøres, og ingen andre vi må ta hensyn til. Jeg bestemmer meg der og da for at i dag skal vi pakke sekken og dra på tur. Det er i grunnen noe ganske unikt ved å bare kunne bestemme seg for noe sånt spontant på vei til jobb. Er dette mulig i mange andre jobber?

Det er heller ingen problem å knytte skogsturen til både rammeplan, årsplan og relevant teori.

LES OGSÅ: – Vi må fortelle hvorfor det er viktig med barnehagelærere

For en velkomst

Jeg åpner døra til avdelinga, og det første barnet ser meg i døråpninga.

«Ho Ann Mari e kommet», roper hen, og så kommer de løpende mot meg med åpne armer, hele gjengen. Finnes det andre yrker hvor en får en sånn velkomst?

Mine gode kollegaer møter meg også med et smil og lurer på hva vi skal gjøre i dag.

«Vi drar i Tarzanskogen», sier jeg. Barna jubler og er i full diskusjon med hverandre om hvem som skal prøve slynga først og hvem som tør å klatre i edderkoppnettet idet de er på vei ut i garderoben for å finne klærne sine.

– Vi må gi tida tilbake til barna i barnehagen

Turen opp til Tarzanskogen skal normalt ikke ta mer enn 20 minutter, men det er jo så mye spennende å snakke om underveis, og vi skal ikke rekke noe som helst. Vi skal bare være.

Vi passerer en maurtue, vi ser bladene som faller fra trærne, og vi passerer den skumle trollsteinen. Mon tro hvor trollene har gjemt seg i dag? Det er jo sol, så de har jo så klart søkt dekning et sted.

Og sånn jobber vi oss opp i skogen til vi finner bålplassen vår, og barna spres rundt i skogen. Samtalene med barna fortsetter i alle retninger. Hvor blir det av fuglene om vinteren? Hvor er nisselua vi fant i vinter, blitt av?

Sånn går dagen. Jeg har tid til å følge barnas spor, lytte til dem og gi dem den responsen de fortjener. Jeg kan være til stede.

LES OGSÅ: – Barns medvirkning er viktig for barnehagemiljøet

Barn morsommere enn voksne

Jeg skal innrømme at jeg synes barn er mye morsommere å snakke med enn voksne. Med voksne så vet du som regel hvor samtalen går, det vet du aldri med barn. Og det er jo det som gjør det så interessant. Dager som dette er mye av grunnen til at jeg elsker barnehagelæreryrket.

Det er bare det at det er for få av disse gode dagene, og det er så utrolig mange oppgaver som må løses før det kommer slike dager.

Søkertallene til barnehagelærerutdanninga har sunket drastisk fra i fjor til i år. Det er nok mange grunner til dette. Men jeg tror at dersom vi oftere kan oppleve at vi har tid til å være med barna «på ordentlig», da ville flere av oss kunne si at vi har verdens beste jobb, og mene det!

Når barnehage virkelig er barnehage, så finnes det ikke en eneste annen jobb i verden jeg ville valgt.

LES OGSÅ: Vi må tørre å erkjenne at vi behandler gutter og jenter ulikt.