– For å få en bedre barnehage bør vi styrke de ansattes kunnskap og bruke mer tid nær barna

Kunnskapsminister Guri Melby har invitert barnehagesektoren til en felles dialog og innsats for å løfte kvaliteten fram mot 2030. Dette initiativet ønsker Utdanningsforbundet velkommen. Da er det viktig at vi tar oss tid til å snakke om hva kvalitet er.

Les også: Pandemien ga oss tid til å ligge og se på skyene

Ulike typer kvalitet

Fagfolk har ulike svar, jeg skal nøye meg med å foreslå to typer: den kvaliteten som oppleves og erfares av barn, foreldre og ansatte – og den kvaliteten som rapporteres og måles i ulike systemer.

Barn blir ikke inkludert av å bli testet i norsk

Den opplevde kvaliteten fra et barnehagelærerperspektiv kan være de dagene det er ro på avdelingen i form av at leken og aktivitetene flyter av seg selv. Endelig er det tid til å lese og snakke om hele boka som Per har hatt lyst til å lese. Dette er opplevd kvalitet på mikronivå som kjennes godt på kroppen til de som er involvert, men den kan sjelden registreres eller telles.

Så har vi måle- og rapportere-kvaliteten, som er til for å få et overblikk over hvordan det står til på makronivå. Er foreldrene over middels fornøyd, har barnehagene kvalifisert og nok bemanning?

Vi trenger begge former for kvalitet, men må passe på at vi har den rette balansen.

Les også: Det ble lettere å se hvert enkelt barn i koronabarnehagen

Kan ikke teste oss til kvalitet

Rapportering og måling blir fort et mål i seg selv, ikke et grunnlag for å skaffe mennesker bedre opplevelser og erfaringer. Melby understreket på kickoff for Barnehager mot 2030 at vi ikke kan teste oss til hva som er god kvalitet i barnehagen. Det skal vi huske å minne henne på i det videre arbeidet.

Utdanningsforbundet vil at vi skal bruke kreftene på den erfarte og opplevde kvaliteten, det er det som kjennetegner en god barnehage. Vi må styrke kunnskapen og tiden nær barna.

Bemanningsnorm og barnehagelærernorm er svaret for å få dette til, men de må utvikles. Styrernes tid til å lede det pedagogiske arbeidet er blitt mindre. Mange av styrernes tidligere oppgaver har de pedagogiske lederne fått. Kjøkkenassistenter og vaktmestre er forsvunnet – men arbeidet de gjorde, må fortsatt gjøres.

Nina er styrar i to barnehagar: – Lite tid går i størst grad ut over dei tilsette

Kort sagt: Barn har fått mindre tid sammen med ansatte, og mange bruker sin faglighet på administrasjon. Dette må vi endre før 2030.

For å få en bedre barnehage frem mot 2030 bør vi styrke de ansattes kunnskap og bruke mer tid nær barna.

Les også: Hvem imponerer barnehagelæreren egentlig med fulle månedsplaner?

Hva sier barna?

Vi må utvikle kompetansen. Minst 50 prosent av bemanningen skal være barnehagelærere, minst 25 prosent fagarbeidere, og vi skal ha en styrer i hver barnehage. Vi må sørge for at bemanningsnormen gjelder i hele åpningstida.

Da må barnegruppene bli mindre. Vi må også videreutvikle barnehagens innhold, men trenger ikke nye politiske føringer.

Vi bør løfte frem den nordiske tradisjonen hvor barndommens egenverdi står sentralt, og der barns rett til medvirkning, og barns lek, bidrar til å utvikle spennende innhold innenfor alle fagområder. Aller først bør vi spørre barna hva de mener kvalitet i barnehagen er!