Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Politikerne i Drammen har vedtatt å ha tillit til barnehagepersonalet
Drammen kommune skal sikre at barnehageansatte får tillit til å vurdere hva slags standardiserte verktøy barnehagene skal bruke, heter det i et vedtak fra oppvekst- og utdanningsutvalget.
– Vi ønsker å vise tillit til dem som utfører faget i barnehagene. For barna er det best at det er de som er nær dem som vurderer hva som eventuelt skal brukes av tester og pedagogiske verktøy, sier leder for utvalg for oppvekst og utdanning i Drammen Cathrin Janøy (MDG), til Utdanningsnytt.
I mars i år vedtok de at Drammen kommune skal sikre «at ansatte og ledere i barnehagene får tillit til å vurdere hva slags standardiserte verktøy og metoder som skal brukes i den enkelte barnehage på ulike måter».
For utvalgslederen er vedtaket også et skritt på veien mot to andre ambisjoner hun har for kommunen:
– For det første ønsker vi generelt mindre testing og færre prøver både i barnehage og skole. Dessuten ønsker vi en ytringskultur, der de ansatte sier meininga si. Det skal være slutt på at barnehageansatte får pålegg tredd over hodet på seg fra politikere og administrasjon, sier Janøy.
– I vedtaket skriver dere om betydninga av å holde bemanningsnormen. Men klarer dere det i Drammen?
– Vår ambisjon er å ha full bemanning hele åpningstida, men det er svært krevende økonomisk. Derfor håper vi at vi ved å vise vår tillit til de ansatte likevel kan styrke deres motivasjon til å utøve faget sitt til beste for ungene.
Tillitsvedtaket i Drammen
Her er sammenfattinga av vedtaket fra 9.mars i år:
«Drammen kommune sikrer at ansatte og ledere i barnehagene får tillit til å vurdere hva slags standardiserte verktøy og metoder som skal brukes i den enkelte barnehage på ulike måter. Gjennom å sørge for den lovpålagte pedagogiske bemanningen legges et grunnlag for at den enkelte barnehage er utstyrt med bemanning som har grunnutdanning til å lede pedagogiske prosesser og gjøre faglige vurderinger.
Ved å vektlegge at rammeplanen er styrende for arbeidet sikrer barnehageeier at driften foregår innenfor vedtatte lover og forskrifter.
Gjennom barnehagebasert kompetanseheving og utarbeidelse av ulike veiledere for valg av verktøy og metoder settes pedagogene i stand til å vurdere de ulike verktøyene. Gjennom lederteam, tillitsbasert ledelse og arbeid med etiske refleksjoner og menneskesyn bevisstgjøres de ansatte på de verdivalg de gjennomfører i det daglige arbeidet, og i valgene av metoder, verktøy og program.»
Håper private følger med
Janøy håper også private barnehagekjeder merker seg vedtaket kommunen har gjort. Nesten halvparten av barnehagene i Drammen er private.
– Dessverre sitter det folk langt borte fra Drammen og bestemmer hva private barnehager i Drammen skal gjøre. Det har vi ikke handlingsrom til å gjøre noe med. Så jeg håper disse private får med seg budskapet vi nå har sendt til våre barnehageansatte, sier hun.
– Nå har vi flagga hva vi meiner, og så får vi samarbeide godt med de private på den administrative planet.
Les også: Tonje Brenna gir startsignal for tillitsreformen: – Vi må gi fagpersonene i skoler og barnehager nødvendig handlingsrom
Ikke godt forankra
Tillitsvedtaket i Drammen kommer etter en prosess som starta med at Utdanningsforbundet lokalt ville undersøke hvor mange verktøy og program som politikere og administrasjon hadde pålagt barnehagepersonalet i Drammen.
– Men å spore opp det kommunale pålegget om å bruke ulike verktøy viste seg i en del tilfeller å være overraskende vanskelig, forteller leder i Utdanningsforbundet Drammen, Christian Evenshaug.
Grunnen er trolig at det ikke alltid lå et pålegg bak.
– Uten at vi visste noe sikkert var vi likevel urolige for at bevisstheten om hvorfor ulike verktøy var i bruk ikke var godt nok forankra, sier Evenshaug.
I noen barnehager hadde de ansatte en oppfatning om at de var pålagt å bruke et verktøy. I andre barnehager var oppfatninga at å bruke det samme verktøyet var mer en forventning enn et pålegg, forteller han.
Les også: Debatten om standardisering handler ikke om privat eller offentlig
Ba om oversikt
Så i 2020 ba Utdanningsforbundet Drammen og det politiske hovedutvalg for utdanning i kommunen om en oversikt over bruken av kartleggingsverktøy og ulike pedagogiske programmer i i barnehage og skole.
– Bakgrunnen var sammenslåinga av Drammen, Svelvik og Nedre Eiker til en kommune. Vi hadde en oppfatning av at bruken av verktøy var svært ulik i de tre kommunene, og at tidligere Drammen hadde vært var på topp i å pålegge bruk av verktøy. Derfor ba vi den nye kommunen om en oversikt over bruken av verktøy, forteller Evenshaug.
De fikk ei oppramsing av alle verktøy som var i bruk, men som ikke sa noe om hvor ofte og mye det enkelte verktøy var i benytta.
– Men den ga oss som sagt et inntrykk av at både vi tillitsvalgte og de som brukte verktøya har trodd at det var flere pålagte verktøy enn det i virkeligheta var. Verktøya hadde på en måte begynt å leve sine egne liv, sier han.
Les også: Metodefrihet og ytringsfrihet i barnehagen
Bevisste valg
Christian Evenshaug understreker at Utdanningsforbundet Drammen ikke har noen generell mistillit til pedagogiske verktøy og program.
– Men når de tas i bruk skal det være fordi pedagogene har tatt bevisste valg, ikke fordi det er et krav utafra, sier han.
– Er det kritikkverdig at kommunen ikke kunne dokumentere bruken av pedagogiske verktøy bedre?
– Det er mye viktigere å få et vedtak om tillit til faglig skjønn enn å få en bedre rapport. Vi er svært glade for at politikerne tok initiativet til dette vedtaket, sjøl om et slikt vedtak strengt tatt burde være unødvendig, sier Christian Evenshaug.
