Nye regler gir lønnshopp: Lærere kan tjene over 100 000 kroner på å bytte jobb
Lærer Christian Arntzen fikk lønnshopp på over 70 000 kroner fordi nye regler sier at all tidligere arbeidserfaring skal telle på lønna. Men han måtte bytte jobb for å få det.
– Det var avgjørende for at jeg byttet jobb. Jeg hadde
kjempefine klasser jeg veldig gjerne ville fortsette med, noe jeg fikk
tilbakemeldinger om at elever og foresatte også ønsket, sier lærer Christian Arntzen.
Annonse
Men å fortsette i samme lærerstilling ville innebære å si nei takk til titusener
av kroner.
– Det er veldig dumt hvordan dette fører til at folk faktisk
må slutte og ta ny jobb bare for å få ansienniteten de har krav på etter de nye
reglene, sier han.
Store lønnshopp
Hvordan endte det slik? For å forstå det, må vi ta et lite
dykk ned i hvordan lærernes lønn fastsettes.
Lærere og barnehagelærere har en lønnstabell hvor man får et lønnshopp etter
6, 8, 10 og 16 års ansiennitet.
Når en ny lærer eller barnehagelærer blir ansatt, er det regler
for hvor mye av den tidligere arbeidserfaringen som skal telle med når den
nyansatte plasseres i lønnstabellen.
Tidligere telte ikke yrkeserfaring fra privat virksomhet, så sant det ikke hadde vært arbeid som var relevant for en lærerstilling.
Men i 2022 ble reglene endret i hovedtariffavtalen. Nå teller all tidligere
yrkeserfaring i både offentlig og privat virksomhet med i ansienniteten når en
lærer eller barnehagelærer blir ansatt.
For noen som har hatt en jobb i privat sektor før de gikk inn i
læreryrket, får denne endringen store utslag. Ved ansettelse blir de automatisk
plassert høyere i lønnsstigen fordi de får lengre ansiennitet.
Det kan utgjøre en lønnsforskjell på over 100 000
kroner.
Her er noen eksempler på hvor store utslag det kan gi:
I praksis betyr dette at å få godkjent bare noen få år med
ekstra yrkeserfaring kan føre til store lønnshopp. Arbeidserfaring fra privat
virksomhet kan være alt fra å ha jobbet i kassa på Kiwi som ung til
yrkesfaglærere som gjerne har flere år med tidligere arbeidserfaring fra privat
næringsliv.
Men for lærere som ble ansatt før endringen i 2022, gjelder ikke dette. I et rundskriv fra kommuneorganisasjonen KS står det at de nye reglene «endrer
ikke den fastsatte lønnsansiennitet for arbeidstakere som har
tiltrådt før 1.5.2022».
Disse får altså ikke automatisk godkjent ansiennitet etter de nye reglene. Dermed må de bytte jobb for å få dette lønnshoppet. Da ansettes de nemlig på nytt etter de nye reglene.
– Historiene sprer seg
Lokallagsledere for Utdanningsforbundet i flere kommuner
forteller at denne type jobbskifter er et problem som har dukket opp etter
endringen.
– Den nye tolkningen er mye rausere enn den har vært og gir
oss nå effekten at lærere med lav ansiennitet plutselig kan få lenger ansiennitet
dersom de søker jobb hos ny arbeidsgiver, sa lokallagsleder i Bærum, Bjørn
Sigurd Hjetland, rett før sommeren.
Også i Lillestrøm ser de bevegelser blant lærerne på grunn
av dette.
– Vi merker en økning i antall medlemmer
som søker nye jobber som følge av de nye ansiennitetsreglene i
hovedtariffavtalen, sier Joakim Bang, organisasjonstillitsvalgt i
Utdanningsforbundet Lillestrøm.
Slik er de nye reglene
Paragraf 12 i hovedtariffavtalen for KS-området ble endret i tariffoppgjøret i 2022.
I den gamle avtalen sto det følgende som gjaldt lærerstillinger:
Ved
tilsetting godskrives offentlig tjeneste fullt ut. I tillegg
godskrives lønnsansiennitet for tidligere privat tjeneste som er av betydning
for stillingen. For undervisningspersonale godskrives i tillegg
lønnsansiennitet for privat tjeneste etter fullført faglig og pedagogisk
utdanning.
Etter endringen i 2022 gjelder følgende for alle stillinger:
All tidligere privat og offentlig tjeneste godskrives i
lønnsansienniteten.
Han forteller at historiene sprer seg, om
lærere og barnehagelærere som bytter jobb og går fra å ha ligget med lav ansiennitet
i lønnstabellen til plutselig å sprette opp på maks ansiennitet.
– Dermed øker lønnen med så mye som 129 000
kroner. Slik historier fører til at flere og flere blir oppmerksomme på dette,
sier Bang.
En av dem som har tatt det valget er Christian Arntzen.
Erfaring som vekter
Arntzen hadde ti års erfaring som lærer da han begynte i en
lærerstilling i Bærum kommune. Han hadde også erfaring fra privat virksomhet,
som vekter, men med de gamle reglene ble ikke dette regnet med i ansienniteten
da han ble ansatt.
Da han forsto at han med endringen i tariffavtalen kunne ha
krav på å få godkjent mer ansiennitet, spurte han arbeidsgiver om det var mulig
å få det til i den stillingen han hadde. Han trivdes jo og ville gjerne bli i
jobben.
– Etter over ett år fikk jeg beskjed om at det ikke var
mulig. Da jeg senere kunne vise til et jobbtilbud fra en skole i Oslo, hvor jeg
ville jeg få all ansiennitet godkjent og hadde involvert Utdanningsforbundet,
skulle de vurdere det igjen. Men det rakk de ikke før akseptfristen til den nye
jobben gikk ut, sier Arntzen som dermed byttet jobb.
Han hadde på det tidspunktet 15 års erfaring som lærer.
Dermed var han kun ett år unna å få maks ansiennitet på 16 år. Når en lektor
med tilleggsutdanning, som Arntzen, når maks ansiennitet på 16 år viser lønnstabellen
at lønna går opp med minst 76 000 kroner.
– Jeg ville fått dette lønnshoppet i den tidligere
jobben, men det ville kommet først ett år senere. Så pengene for det året ville
jeg gått glipp av, hvis jeg ble i den jobben, sier Arntzen.
Oslo kommune har et annet lønnssystem enn resten av kommunene, så ansiennitetshoppene er ikke direkte sammenlignbare. Men ved å bytte til en lærerjobb i Oslo fikk Arntzen uansett en betraktelig høyere lønn som mer enn utlignet det ansiennitetshoppet han ikke fikk godkjent i Bærum.
Han mener det er problematisk at de nye reglene fører til en
rekke unødvendige jobbskifter.
– De fleste som bytter kommer til å gjøre akkurat samme jobb
som tidligere, men for en annen skole eller kommune. De som lider under dette er elever som
mister lærere de har en god relasjon til, spesielt gjelder det de sårbare
elevene, sier Arntzen.
Gikk opp 70 000
En annen lærer som merket betydningen av de nye
ansiennitetsreglene er Kristine Fjellestad som nå jobber på en videregående
skole i Viken fylkeskommune. Hun byttet jobb før sommeren etter å ha vært lærer
på en skole i Lørenskog kommune i ti år.
– Jeg gikk opp over 90 000 i lønn, og nærmere
70 000 av det skyldes ny ansiennitetsberegning, sier hun.
Årsaken var at hun med nyansettelsen etter de nye reglene
fikk godkjent som arbeidserfaring at hun hadde jobbet deltid i butikk.
– Det ble en del ekstra år med arbeidserfaring. I den nye
jobben gikk jeg dermed rett inn på 16 års ansiennitet, sier Fjellestad, som er
lektor med tilleggsutdanning.
For Fjellestad var dette bare en hyggelig bonus ved å bytte
jobb, ettersom hun uansett hadde vurdert å se etter noe nytt. Andre lærere
forteller imidlertid at de føler seg presset til å bytte jobb, fordi nåværende
arbeidsgiver ikke vil gjøre en ny ansiennitetsberegning etter de nye reglene
hvis man er ansatt før endringen i 2022.
Også Fjellestad hadde en kollega som valgte å si opp og
begynne i en ny lærerstilling ved en annen skole nettopp på grunn av dette.
– Hvis man vil beholde erfarne lærere ved skolen, bør man
prøve å godkjenne ansiennitet etter de nye reglene. Jeg tror mange lærere hadde
blitt i jobben, hvis arbeidsgiver hadde gjort det. Jeg forstår jo at lærere
velger å bytte jobb på grunn av dette når det er snakk om såpass store summer, sier
hun.
– Stor forståelse
Joakim Bang, organisasjonstillitsvalgt i
Utdanningsforbundet Lillestrøm, sier dette er en problemstilling som nå stadig
dukker opp blant lærerne. Han sier det selvsagt ikke er ønskelig å
miste lærere og barnehagelærere i kommunen.
– Men vi har stor forståelse for at hver
enkelt må gjøre det som er best for deres økonomi i en tid med økende renter og
utgifter. De fleste av lærerne som har lav ansiennitet, og som har fått den
justert opp ved jobbskifte, er i en livsfase hvor de gjerne stifter familie,
har små barn og etablerer seg med bolig. Da kommer disse pengene godt med, sier
Bang.
Annonse
– Ansatt på feil tidspunkt
Flere lærere prøver å få arbeidsgiver til å øke
ansienniteten basert på de nye tariffreglene, fordi de ønsker å forbli i den
jobben de har.
– I
fjor høst forsto jeg at nyansatte lærere nå får godkjent all arbeidserfaring,
sier Mats Sjuve som er lærer på Mølladammen skole i Bærum kommune.
På
den tiden var han tillitsvalgt og fikk med seg at det hadde blitt gjort
endringer i hovedtariffavtalen. Sjuve har tidligere seks års arbeidserfaring
fra en fotoforretning, men dette telte ikke med som ansiennitet da han ble
ansatt.
Men om han hadde blitt ansatt som lærer etter endringen i 2022, ville
jobben i fotoforretningen automatisk telle i ansiennitetsberegningen.
–
For min del vil det bety at jeg går opp fra 10 til 16 års ansiennitet, sier
Sjuve.
Det
utgjør et lønnshopp på minst 45 000 kroner for en adjunkt med tillegg.
Sjuve har nå bedt om en vurdering fra arbeidsgiver på om ikke den ekstra
ansienniteten kan godkjennes også for ham, uten at han må bytte jobb for å få
det til.
–
Flere lærere sier de føler seg tvunget til å bytte jobb for å få ansiennitet
etter de nye reglene og dermed et betydelig lønnshopp – hva tenker du om det?
–
Det kan sikkert provosere en del, hvis en kommune ikke ser det som en selvfølge
å lønne sine ansatte på lik linje. Resultatet blir at du jobber sammen med
andre lærere som kan ha mindre erfaring enn deg, men som tjener mye mer bare
fordi du selv ble ansatt på feil tidspunkt. Dette handler om å ta vare på de
ansatte man har, sier Sjuve.
Her kan du se hvor mye mer du har krav på i lønn, hvis du får godkjent mer ansiennitet: