Det er for mange regler i barnehagen

Reglene vi har i barnehagen skal gi barna trygghet. Mange regler er likevel helt grunnløse og begrenser barnas frie utfoldelse og danning, sier Magnus Solvang.

Barnehagen er full av regler, og mange reg-ler vi setter for barna er viktige. Barn har et behov for å vite hvor grensene våre går, og vi har en plikt til å sikre at deres utforskning ikke går på bekostning av deres psykiske eller fysiske helse. Jeg har likevel vært i barnehager der jeg opplever at regler ofte er til stede uten at noen husker hvorfor.

LES OGSÅ: – Skal barn bli inkludert på en god måte i barnehagen, må systemet tilpasses barnet og ikke omvendt

Grunnløse regler

I mange barnehager er det regler som bare eksisterer fordi noen en gang ble enige om å lage en regel. Reglene blir arbitrære – det vil si vilkårlige – og grunnløse. Og håndhevelsen av reglene blir avhengig av hvem som er på jobb og humøret deres. Vi lager regler som gjelder for alt og alle hele tiden, bortsett fra når det er fint vær, eller når vi ikke er så mange til stede, eller når vi bare ikke orker å håndheve reglene. Reg- lene vi har i barnehagen, skal være en ramme, en trygghet for barna. Da må vi også tenke over hva vi gjør, og hvem vi gjør det for, når vi skaper dem. Er det så viktig å stoppe atferden hos noen barn at vi må lage en universell regel som binder både de andre barna og de ansatte til en bestemt måte å håndtere en situasjon på? Er det virkelig i tråd med vårt pedagogiske skjønn når vi lager begrensninger på hvor mange som kan være inne på et rom? Er det i tråd med vårt pedagogiske skjønn når vi lager regler om at dette bordet her er bare for å tegne på? Er det riktig hvis et barn er knyttet til en gjenstand som gir barnet trygghet, ikke å la barnet få delta i den leken med de andre, bare fordi det ikke er lov med den typen leker på det rommet?

LES OGSÅ: Det er for mange regler i barnehagen

Regler begrenser danning

Rot er ikke alltid rot, det kan være et romskip på vei til månen

For det er slik at vilkårlige regler ikke bare er en begrensing av barns frihet og frie utfoldelse, men også en begrensing av vår egen mulighet og vårt eget potensial til å være barnehagelærere? Vi må se regler som det de er: begrensninger av både vår og barnas danning. Ulempene med regler hvis vi ikke er dem bevisst, er at vi ikke vet om regelen er verdt «prisen» vi betaler for å ha den. Men det er ikke slik at alle regler er tilfeldige og meningsløse. Noen regler må vi ha, for både vårt eget og barnas beste.

Litt mer kaos

Jeg vil slå et slag for litt mer kaos, litt mer frihet til hver enkelt i barnehagen. Både for barn til å utfolde seg friere, men også for oss som ansatte til å være friere til å bruke våre evner, erfaringer og kunnskap til å løse hver situasjon vi havner i. Selv om de kan ligne på hverandre, så er hver situasjon unik, og det finnes dermed ikke en universell måte å løse dem på. Unike situasjoner krever individuelle løsninger, og ingen utvikler seg av en situasjon man aldri fikk lov til å skape.

LES OGSÅ: Hvordan bruker vi tiden vi har i barnehagen?