– Klarer vi å være undrende nok i møte med barns mange væremåter?

Klarer vi å holde oss undrende i egen praksis? For mange vil disse setningene gi assosiasjoner til ordet refleksjon. I en profesjonskontekst snakker vi ofte om refleksjon, å vende tankene tilbake til noe, for så å oppdrive nye tanker sammen med andre. Refleksjon blir noe vi gjør etter en situasjon eller aktivitet. Vi vender tankene tilbake til noe som har skjedd, eller en tenkt tanke. Undring har slik jeg forstår det, en annen vinkling.

Les også: – Barnehageansatte bør bruke tiden sin på å leke med barna i stedet for å måtte skrive en vurdering av barnas norskkunnskaper

Nysgjerrig og utforskende

Å undre seg handler om å stille seg åpen for verden. Et undrende menneske ønsker å utforske verden, og er åpen for å oppdage at verden og en selv ikke er slik en først hadde trodd. Vi som jobber i barnehage, må undre oss. Vi må ønske å forstå de menneskene vi møter, men samtidig erkjenne at det er mye vi ikke forstår og har kunnskap om. Å være undrende kan slik forstås som nysgjerrig og åpen. Åpen for at situasjoner ikke arter seg slik en selv tror, og et ønske om å utforske hva som skjer eller kan skje. Slik jeg ser det, vil en undrende holdning gi plass for barns lekende væren.

Les også: – Kan du gi meg hudfargen? spør barnet når det tegner. Hva du velger å svare eller gjøre kan ha stor betydning

Faglig ydmykhet

Hva er det egentlig som farger våre tanker og blikk? Hva kan gi dypere innsikt i egen forståelse av ulike situasjoner? Dion Sommer skriver om hvor viktig det er at profesjonsutøveren er bevisst den «svarte materien» som finnes, som påvirker oss, men som vi ikke har kunnskap om (Sommer, 2018, s. 41–48). En profesjonell faglig ydmykhet. Tør vi ta innover oss at det er mye vi ikke forstår eller kan forutsi, vil vi trolig lettere stille oss inn i en undrende væremåte. Å være en åpen og undrende voksen er nødvendig for å kunne anvende faglig skjønn og for gode profesjonsetiske vurderinger. En undrende væremåte kan være drivkraften for å strekke seg etter oppdatert fagkunnskap og utvide egen horisont som profesjonell fagutøver.

Les også: Dette lærte studentene da de besøkte barnehager i Uganda

Et åpent sinn

Jeg tenker at en god profesjonsutøver anvender sin faglige verktøykasse på en undrende måte. Faglig kompetanse og etiske overveielser krever et åpent sinn. Tør vi være undrende i møte med voksne og barn, vil vi kunne forstå situasjoner og problemstillinger fra en ny vinkel. Nye erkjennelser kan vokse frem. I barnehagelærerutdanningen blir viktigheten av refleksjon og åpenhet mye diskutert. Hvordan står det til ute i praksisfeltet? Klarer vi å holde på de voksnes undring? Og undrer vi oss fremdeles over egen undring?

Litteratur

Sommer, D. (2018) Utvikling: fra utviklingspsykologi til utviklingsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget AS.