Med stor ståhei samlet barna i Straumen barnehage seg på idrettsplassen for å stige om bord i raketten mens lokalbefolkningen så på.

I 200 dager har barna i Straumen barnehage forberedt seg på å lande på Mars

På veien lærte de små astronautene om realfag, stjerner og planeter.

Publisert Sist oppdatert

– Mars er en planet, forklarer Lukas (5). 

Han tar på seg romdrakten med hansker og hjelm.

– Og jeg vet hva månene til Mars heter, forteller Eva (6) ivrig.

– De heter Phobos og Deimos. 

I dag forbereder de to seg til en viktig dag. Om tre måneder skal barna i Straumen barnehage i Sørfold kommune i Nordland nemlig «lande på Mars.» 

I nesten hundre dager har de vært på en reise i verdensrommet. Det startet den dagen de klatret om bord i romraketten på idrettsplassen til Straumen med familie, lokalbefolkning og til og med lokalpolitikere til stede. 

– Det gikk et sus gjennom forsamlingen da barna kom i romdraktene, forteller pedagogisk leder Caroline Jensen.

Straumen er en av barnehagene i Sørfold kommune i Nordland som de siste fem årene har satset på realfag. Nå ønsket pedleder å sette i gang et prosjekt om verdensrommet.

– Det er jo realistisk at disse barna vil oppleve folk på Mars i sin levetid, forteller Caroline. 

De har holdt på med prosjektet i 200 dager, like lenge som tiden det tar å reise fra Jorda til Mars.

– Hvor mange planeter er det mellom jorda og sola? spør pedagogisk leder Caroline Jensen. To, svarer Selma og Lukas.

LES OGSÅ: Mange barnehagelærere synes det er vanskelig å leke, viser ny forskning.

Vektløse

På reisen til Mars har barna lært om stjerner, planeter og solsystemet. De har lært forskjellen på en stein- og en gassplanet. Et godt språkmiljø er også viktig for Straumen barnehage.

– Vi er bevisste på at vi ikke undervurderer barna ved å utelate avanserte ord. Når vi er aktive i samtalene, får barna en bred språklig kompetanse. Det er mange kompliserte ord i dette prosjektet, og vi ser at det er positivt for språkutviklinga, forteller styrer Liss-Mona Abrahamsen. 

Barna lærer også om hvordan man lever som astronaut. Rundt bordet sitter skolestarterne og snakker om hunden Laika som russerne sendte ut i verdensrommet på femtitallet.

Selma og Eva og barna i Mars-prosjektet skal gå sammen på skolen til høsten og blir godt kjent før skolestart.

– Hvordan tissa Laika? spør Selma (6).

– De undrer seg mye og særlig rundt dette med vektløshet. Det er nye spørsmål hver dag, forteller pedagogisk leder Ida Osbakk.

Øver på marslivet

Straumen barnehage

Det er en kommunal barnehage i Sørfold kommune i Nordland.

Den har 14 ansatte og 52 barn.

Nordsia oppvekstsenter er også med i månelandingsprosjektet.

Den samarbeider med Newton Sørfold, som tilbyr praktisk undervisning i matte, naturfag og teknologi. Newton- konseptet finnes i over 40 kommuner i landet.

Den samarbeider med Andøya Space, en bedrift som jobber med oppskyting av forskningsraketter og slipp av vitenskapelige ballonger.

Det er mye som må læres om man skal bli en god astronaut. Lukas har fått bind for øynene, holder fingrene hardt for nesa og gaper høyt opp mens Caroline serverer en skje med jordbærsyltetøy. Han øver på å miste smakssansen, slik astronautene gjør i verdensrommet.

– Hva tror du det var? spør hun.

– Yoghurt? foreslår Lukas. 

De skal også være raske og fange en lyskjegle i lufta før den faller på gulvet, og de snakker om hvor viktig det er å være sterk. Men det er nok ikke noe problem.

– Æ e skitsterk, insisterer Irina på klingende nordnorsk.

Ansatte med i lek

– Det er viktig for oss at de ansatte er til stede i leken, mener styrer Liss-Mona.

– Da kan de følge opp undringen. Den gode relasjonen mellom barn og voksen bygges best gjennom lek, og den voksne kan hjelpe og veilede til god lek og samspill. I tillegg er det lettere å være i forkant av konflikter. Gode relasjoner gir trygge unger, sier styreren.

Styrer Liss-Mona Abrahamsen synes det er viktig at de ansatte er til stede sammen med barna. Her leker hun med Lukas (5).

– For å få til dette har vi blant annet kuttet ut møter på dagtid for at de ansatte skal få mer tid sammen med barna. Møtene er på ettermiddagen, men de uformelle møtene gjennom dagen er viktige, forklarer hun. Barnehagen har laget to lekerom inspirert av prosjektet om verdensrommet.

– Rommene skal innby til lek. Barna må også få sette sitt preg på rommene. Leken er dynamisk, så rommene må kunne endres ut fra barnas behov, sier styreren.

Minner for livet

Siden 2018 har Sørfold kommune satset på realfag, og i likhet med over førti andre kommuner i landet har de et Newton-rom, som er et undervisningslokale der skoler og barnehager kan få praktisk undervisning i naturfag, matematikk og teknologi. 

Prosjektene har vært lokalt forankret med havet, fiskeoppdrett, geologi og mineraler som tema. De har vært på fisketur og på gullgraving. I prosjektet om månelandingen er også både Newton, Andøya Space og Elkem Salten med, og i mai har de planlagt et stort arrangement for månelandingen.

Barna i Straumen barnehage har prosjekt om romfart, og et av høydepunktene var da barna fikk møte Nima Shahinian, som er Norges aller første kandidat til å reise ut i verdensrommet.

– Dette gir barna minner for livet, sier Liss-Mona. Den lokale hjørnesteinsbedriften Elkem Salten produserer silisium, som er nødvendig i romfartsteknologi, og de har sponset barnehagen med romdrakter.

– Vi har hatt møter med Elkem, og jeg tror de ser hvor viktig det er med rekruttering allerede fra barnehagen, forteller Liss-Mona.

– Jeg blir ikke overrasket om en av disse ungene blir astronaut.

Powered by Labrador CMS