I denne barnehagen blir flere barn med i leken takket være lekemanus

Med felles lekemanus får pedagogene i Børnehusene Kokkedal utenfor København øye på hvilke barn som er med i leken, og hvem som styrer den. De får samtidig verktøy til å hjelpe både barn og voksne til å delta i leken.

Barn har ulik fantasi

To toåringer sitter i en sandkasse. De lager kaker med sandformer og gir dem til en pedagog. «Hva er det i kaken?» spør pedagogen det ene barnet. Den er laget av både krem, nøttebunn og spiselige blomster, ifølge barnet. Det andre barnet får samme spørsmål og svarer at kaken inneholder sand og blader.

– Det er stor forskjell på barns fantasi og forestillingsevne. Noen av dem kjenner ikke til kodene som gir dem innpass i leken. Pedagogene kan hjelpe barn inn i leken, og i Kokkedal barnehager gjør de det ved å bruke felles lekemanus, forteller Kristina Avenstrup, som har vært med på å utvikle metoden.

Hun er områdeleder for alle barnehagene i Kokkedal og forteller at lekemanus er et teoretisk begrep som lekeforskere har funnet frem til.

– Når barn leker, refererer de til en form for felles manus med tanke på roller og replikker. Metoden vi har utviklet, er et praktisk og pedagogisk rammeverk til de voksne, forteller Avenstrup.

Leken er ikke fri for alle

I Kokkedal barnehager skriver pedagogene konkrete manus til de lekene de ønsker å sette i gang hos barna. Her reflekterer de over hvilke typer lek det skal være, hvilke roller som er med i leken, hvilke scener barna kommer til å forestille seg, og hvilke replikker som er de bærende i leken. I lekemanuset står det også om pedagogene skal forberede leken ved å finne frem ting, eller hvilke pedagogiske satsingsområder som denne leken inneholder.

– Når pedagogen leker butikklek med noen barn, er det kanskje fordi lille Sara har behov for å bli støttet i en rolle for å få innpass i leken, forteller Avenstrup. Hun forteller at lekemanusene også blir brukt når pedagogene vil fokusere på et nytt emne som natur eller eventyr. Selv om pedagogene i Kokkedal barnehager jobber med felles lekemanus, tar barna også initiativ til mange andre leker.

Barns frie lek blir ofte fremhevet som den ideelle måten å leke på. Kristina Avenstrup er ikke enig i det.

– Det er en oppfatning av at det å leke uforstyrret er noe bra, og at leken derfor skal være fri for de voksne innblanding. Men både forskning og erfaringene våre viser at den frie leken ikke alltid er bra. De sterke barna bestemmer, mens barn med mindre lekekompetanse må innordne seg. Leken er derfor ikke fri for alle, sier Avenstrup.

LES OGSÅ: Mange barnehagelærere synes det er vanskelig å leke, viser ny forskning.

Noen barn er ikke med

I arbeidet med lekemanus bruker pedagogene et analyseverktøy når de planlegger ulike leker. De snakker med barna om hva de leker på avdelingen, og hva barna er opptatt av. Pedagogene krysser også av for om det er barna eller de voksne som setter i gang leken, og hvilke interesser som ivaretas.

– Kanskje leker mange barn familie, fordi to av barna har fått et søsken og er veldig opptatt av å skifte bleie og gi den lille mat. Da blir deres interesser tilgodesett i denne leken, forteller Kamilla Frost, daglig leder i Græstedgård barnehage i byen Kokkedal. I sin analyse setter pedagogene navn på hvilke barn som er med i leken.

– Vi kan se hvilke typer lek barna leker, hvem som er med i leken, og hvilke interesser som blir tilgodesett. Det bruker vi til å se om det er noen barn som ikke er med i leken i det hele tatt, forteller Frost.

Restaurantlek ble en suksess

Viser det seg at et barn ofte faller utenfor leken, lager pedagogene et lekemanus ut fra barnets interesser, som de får innblikk i ved å snakke med barnet og barnets foreldre.

Anne-Marie von Holck, som er pedagog i barnehagen Græstedgård, forteller om en gutt som strevde med å komme inn i leken. Han ville gjerne være med, men hadde ikke knekt lekekoden. Hun lagde en plan sammen med en kollega for hvordan de kunne støtte ham. Guttens far er kokk, og pedagogene hadde lagt merke til at gutten fortalte mye om farens jobb og visste mye om å jobbe i en restaurant. De lagde derfor et lekemanus med en restaurant.

– Det betydde at gutten kunne tilføre noe i leken ved å fortelle hva vi kunne servere, og hvilke redskaper vi kunne bruke, forteller von Holck.

Det fungerte.

– Vi kunne se at han vokste på det, og at de andre lyttet til ham. På den måten ble han mer med i lekefellesskapet enn før, forteller von Holck.

Lager leker ut fra barnas interesser

– Det er stor forskjell på å bygge opp en lek ut fra et barns interesser og å spørre en gruppe barn som leker, om et annet barn får være med, forklarer Kristina Avenstrup.

– Spør en voksen om lille Viktor får være med å leke med magneter, vet barna godt at de skal svare ja. Men idet den voksne snur ryggen til, vil de ofte gjøre noe annet. Forskjellen er at du ved å bruke lekemanus skaper en lek rundt barnet som utvikler seg ut fra barnets interesser, initiativ og perspektiv. Du gjør barnet interessant i barnefellesskapet, så du leker barnet inn i stedet for at barnet bare blir tolerert, sier områdelederen.