Konsekvensene av for lav bemanning i barnehagen kan i ytterste konsekvensen føre til at vi ikke fanger opp alvorlige hendelser som skjer i barnets liv, mener barnehagelærerstudenter ved Universitetet i Sørøst-Norge
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Vi setter en prislapp på barns psykiske helse
Debatt: Lav bemanning i barnehagen kan føre til at barnehagelærerne ikke klarer å fange opp alvorlige hendelser som skjer i barnets liv som overgrep og omsorgssvikt.
Pernille på 3 år sitter alene i gangen og gråter. Det er for
få folk på jobb i barnehagen og de ansatte har nok med å komme seg igjennom
dagligdagse gjøremål. Det fører til at Pernille blir sittende alene.
Denne praksisfortellingen viser dessverre realiteten i
dagens barnehager.
Brutale konsekvenser
Konsekvensene av for lav bemanning i barnehagen kan i ytterste
konsekvensen føre til at vi ikke fanger opp alvorlige hendelser som skjer i barnets
liv. Pernille kan ha opplevd overgrep, omsorgssvikt eller mistet noen nære, men
dette får vi ikke svar på fordi vi er altfor opptatt med å komme oss igjennom barnehagehverdagen.
Vi er slitne, og Pernille er sliten.
Det er
stadig flere som sliter psykisk i dagens samfunn. Skal barnehagene arbeide
forebyggende, må vi ha høyere bemanning slik at vi kan se og møte alle barn og
deres følelser.
Barnehagelæreryrket
er et av landets viktigste yrker. Vi har et samfunnsmandat og må gjøre jobben
vår i tråd med styringsdokumenter som rammeplanen for barnehagen og
barnehageloven. Vi må være tilstedeværende voksne, som bidrar til at barna får
en god barndom, samtidig som vi skal forberede barna for fremtiden. For å klare
denne viktige oppgaven må vi ha nok ansatte på jobb i barnehagen, slik at alle
barn blir sett og møtt der de trenger det.
Høyt
sykefravær
Sykefravær i
barnehagene økte med 12 prosent fra januar til med april 2022, viser tall fra Statistisk
sentralbyrå (SSB) Årsakene er flere og en av dem er utbrenthet som følge av lav
bemanning, ifølge historier fra barnehageopprøret.no. Barn som opplever stort
sykefravær blant personalet, vil oppleve at tryggheten forsvinner. John Bowlbye
er en anerkjent forsker innenfor tilknytningsteori hos barn, og han mener at
utrygge relasjoner hos barn kan føre til utfordringer med psykisk helse senere
i livet. Derfor mener vi at bemanningen i barnehagen må øke, så vi kan skape
gode relasjoner og trygg tilknytning til barna.
Vi har selv erfart at nok ansatte i barnehagen gir lavere
sykefravær. Det er fordi vi gir hverandre mer rom, det blir bedre fordeling av
arbeidsoppgaver, og vi får muligheten til å bli bedre kjent. Dette bidrar til et
positivt arbeidsmiljø. I perioder med lav bemanning, har vi erfart at flere blir
sykemeldt i lengre perioder på grunn av utbrenthet. Det har påvirket kvaliteten
i barnehagen og jobben kan minne om et slags rullebånd, der vi bare forsøker å komme
oss gjennom dagen.
290 milliarder i året
Vi brukte 290 milliarder kroner på å
hjelpe mennesker med psykiske problemer i 2019, ifølge tall fra Helsedirektoratet.
Full bemanning i barnehagen vil koste staten rundt 14 milliarder kroner per år,
ifølge barnehage.no. Vi forstår ikke hvorfor høyere bemanning i barnehagen da blir
nedprioritert. I en ønsket situasjon med full bemannings hele åpningstiden, kunne
hverdagen for Pernille vært slik:
Pernille (3) sitter alene i gangen og gråter. En voksen
oppdager raskt Pernille og setter seg ned ved siden av henne og sier «jeg ser
du er lei deg, hva er det som har skjedd?». Pernille har en trygg relasjon til
den voksne. Sakte, men sikkert begynner hun å fortelle. Hun forteller om
overgrep hjemme».
Lav bemanning i barnehagen vil i ytterste konsekvens føre
til at barn som ikke blir sett, kan komme til å slite med psykisk helse senere
i livet. Vi setter rett og slett en prislapp på barns psykiske helse.