Å bli lest for fremmer språkutvikling og skaper nærhet mellom voksne og barn, mener barnehagelærerstudent Maren Lohne Westlie
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Å bli lest for i barnehagen er bra for språkutviklingen og skaper nærhet mellom voksne og barn
Bøkene utvikler barnas fantasi, kreativitet og språk og gir gode samtaler og nærhet mellom voksne og barn.
Å bli lest for. Lukke øynene og se historiene for seg inni
hodet. Kanskje pirke litt borti skorpen på kneet fra tidligere i uka, lene
hodet inntil mammas mage og kjenne gjespen som presser seg frem. Og ønsket om
at hun ikke skal stoppe, for der, inni fortellingen er det så godt å være!
Minnene fra barndommens lesestunder er viktig inspirasjon i
masterstudiet og i mine møter med barna.
Samtaler og nærhet
I arbeidet som pedagogisk leder i barnehagen har jeg mye
erfaring med å lese for barn. Som masterstudent på DMMH med fordypning i
barnekultur er jeg særlig opptatt av hvor tilgjengelig vi gjør litteraturen for
barna, og hvordan leken kan bli påvirket av bøker. Det er mange aspekter ved
høytlesning jeg har sansen for. Lesing innbyr til samtaler. Å bli lest for
fremmer språkutvikling og skaper nærhet mellom voksne og barn. Litteratur er
også en viktig kilde til refleksjon og undring, og litteratur kan være en god
inngang til å forstå den komplekse verden vi lever i. Bøkene er kilde til ny
kunnskap, de kan pirre vår nysgjerrighet og fantasi.
Mummidalen og følelser
Gjennom litteraturen blir vi kjent med egne og andres
følelser og hvordan vi forholder oss til andre mennesker (Nussbaum, 2016). I
barnehagen min jobber vi med ulike temaer gjennom året. Et år hadde vi
Mummidalen som tema. Vi tok for oss de ulike karakterene i fortellingene, og
sammen med barna gjorde vi oss kjent med deres forskjellige egenskaper. Gjennom
samtaler kom vi blant annet frem til at Hufsa var så skummel fordi hun var
ensom, at Ninni ble usynlig fordi tanten hennes ikke brydde seg om henne, men
på grunn av gode venner som viste henne kjærlighet og omsorg, ble hun synlig
igjen. En liten jente følte seg helt lik Tufsla og Vifsla fordi hun selv lespet
så fælt. Flere av barna kjente seg igjen i karakterene. Og samtalene som
fulgte, skapte gode refleksjoner som fikk barna til å tenke og undre seg
sammen. Som pedagog ønsker jeg å bevare og beskytte den kraften og fantasien
som jeg mener ligger latent i barnet, og legge til rette for at den skal få
utvikle seg, gjennom å lese bøker for dem.
Litteratur
Nussbaum, M. C. (2016). Litteraturens etikk. Oslo: Pax
Forlag.
