Av 27 situasjoner der barna eller de ansatte gjør forsøk på
å lese for barna i barnehagen, blir bare 6 av dem til lesestunder, viser
studien Gripes muligheten? Om lesestunder med de yngste barna i barnehagen fra
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) og OsloMet.
Annonse
– En forklaring kan være at 1-3-åringene er flyktige i
oppmerksomheten sin og lett lar seg distrahere, men det er også interessant å
se hvor enkelt de ansatte lar seg distrahere bort fra lesestunden, forteller
Cecilie Dyrkorn Fodstad, forsker og førstelektor i norsk ved DMMH.
I studien har forskerne brukt materialet fra studien Blikk
for barn – som har vært i 111 småbarnsavdelinger over hele landet og filmet
barn og ansatte gjentatte ganger. I 50 av videoene, som er 10 minutters
sekvenser, er det bøker til stede. De tre forskerne har valg ut 27 av filmene
der det ble gjort forsøk på lesestunder.
– Godt språkarbeid er å tenke at lesestundene gjør at barn lettere blir inkludert i leken etterpå, sier Cecilie Dyrkorn Fodstad ved DMMH.Foto: Marie Glasø Glein
– Forskningen viser at det trolig leses lite på
småbarnsavdelingene. Av 27 situasjoner der det blir gjort forsøk på å formidle
bøker, blir bare 6 av dem til lesestunder. Det er ganske lite, sier Fodstad.
En
grunn kan være at små barn lett lar seg distrahere, men de ansatte lar seg også
distrahere både av barn og av kollegaer, ifølge forskeren. Hun er overrasket
over resultatene av studien.
– Jeg vet at mange barnehageansatte er opptatt av bøker og
ser verdien av å formidle til barn. Det at ansatte blir distrahert, er nok
kjernen i at det blir formidlet mindre litteratur enn man kan ønske. I en
barnehage skjer det mye, og utfordringen er å skape en kultur for lesing på
avdelingen, sier Fodstad.
Hun forteller at det er gjort lite forskning på
lesepraksiser på småbarnsavdelinger.
– Studien viser at kultur for lesing bør innarbeides og
styrkes i mange småbarnsavdelinger.
Lag egne lesesteder
4 av de 6 lesestundene som blir noe av i studien, er alle
planlagt og skjermet i et eget rom.
– Det betyr ikke at det ikke skal være spontane
her-og-nå-lesestunder, men at det kan være lurt å skjerme dem. Grip
mulighetene, for barna kommer med bøker og tar initiativ til lesestunder, men
de blir fort avbrutt, sier Fodstad.
Det kan, sier hun, også være lurt å skape egnede
lesesteder på avdelingen. Lesestedet bør være skjermet, det bør være godt å
sitte der, det må være et sted mange kan se bildene og kunne sitte nært.
Dette kjennetegner en god lesestund
1. La barna delta og se barnas kroppslige uttrykk. De yngste
uttrykker seg gjennom kropp, ansikt og gester. Ansiktet viser om de følger med,
om de vil videre eller er opptatt av et bilde. Vær våken og responder på barnas
uttrykk.
2. Skap felles oppmerksomhet mot det du leser. Fremhev noe i
teksten: Se, hva han gjør? Neimen, søla han med koppen? Still spørsmål som
forsterker teksten: Hvor har hunden gjemt seg? Skap sammenheng mellom det
barnet gjør og boka: Ramlet du nå, det gjorde han også?
3. Ta med barnas assosiasjoner. Lytt til barna og ikke avvis
det barna sier, selv om du ikke forstår sammenhengen. Leser du boka Trekant og
et barn sier Kaptein Sabeltann, kan det være fordi trekanten minner om hatten
hans. Et annet barn sier ku, fordi trekanten kan minne om ansiktet til ei ku.
Da kan du si: «Synes du det ligner på ei ku?»
4. Vær bevisst på hva du leser. Det finnes flere komplekse
bøker for de minste som gir barna andre erfaringer med litteratur enn
pekebøker. Tilby de minste barna varierte bøker med mulighet for
identifikasjon. På en regnværsdag kan dere lese Regnværsdagen av Max Esters –
en ordløs bok om vannets kretsløp. Det kan du koble til at barn liker å hoppe i
sølepytter og at det regner ute.
5. Knytt bøkene og leken sammen. Ha en bok i en skoeske
sammen med gjenstander knyttet til det du leser. La barna ta av lokket. Inni er
boka Trekant, noen firkantede gulvfliser, trekanter av kartong og piperensere
som ser ut som slanger. Barn kan gå fra boka og esken og leke med gjenstandene.
De kommer tilbake for å høre mer og du responderer på det barna leker og lar
dem styre utgangen av historien.
Lesing gir godt lekemiljø
Det finnes ikke et entydig svar på hva som er en god
lesestund i barnehagen, ifølge Fodstad. Hun viser til en treåring som ofte ble
tatt vekk fra samlingsstunden fordi han var urolig. En ansatt lot gutten få
være med, selv om han ålet seg rundt mens hun leste og fortalte. Da den ansatte
seinere snakket om boka, kunne gutten gjenfortelle hele boka.
– Det å fange opp barna er viktig for å få dem med i
lesestunden. Det kan du gjøre ved for eksempel si: «Kom, vil du også se hva som
skjer med Julia?» Eller ved å koble det barnet gjør til en hendelse i boka:
«Jeg ser du åler deg bort, det gjør larven i boka også», forteller Fodstad.
– Regner det ute, kan du lese boka Regnværsdagen og spørre barna: «Skal vi gå ut
og hoppe i sølen?»
Fodstad sier at dersom de ansatte klarer å skape en sammenheng mellom
litteraturen og leken, så gir det mange barn mulighet til å delta i leken.
– Skaper du et inkluderende lesemiljø, skaper du et inkluderende lekemiljø.
Hun sier det som kjennetegner et godt språkmiljø, er at barna får
delta og har ansatte som verdsetter lesestunden og er opptatt av at alle barn
skal få være med.
– Godt språkarbeid er å tenke at lesestundene gjør at barn
lettere blir inkludert i leken etterpå, sier Fodstad.
I Norge leser vi færre bøker enn før, og mange leser ingen
bøker, viser den siste leserundersøkelsen blant barn og unge fra Ipsos. 13
prosent av barn og unge mellom 8 og 19 år svarer at de ikke har lest en eneste
bok i 2021. Hele 43 prosent av barn og unge sier at de ikke blir lest for.
– Det er et nederlag hvis vi ikke klarer å gi alle barn i barnehagen nok forståelse og kompetanse på norsk til å følge undervisningen på skolen, mener Trine Solstad ved Universitetet i Sørøst-NorgeLine Fredheim Storvik
– Studier viser at det som har mest effekt på barnas
språkutvikling er høytlesning. Barn må ha noen felles historier å snakke om, og
bildebøker kan overskride språklige barrierer, sier dosent Trine Solstad ved
Universitetet i Sørøst-Norge.
– Det er ikke noe som er viktigere enn språk. Det er et
nederlag hvis vi ikke klarer å gi alle barn i barnehagen nok forståelse og
kompetanse på norsk til å følge undervisningen på skolen, mener Solstad.
Regjeringen har satt av 10,6 millioner kroner til tiltak for å øke leselysten
blant barn og unge i Norge, blant annet til bibliotekene og foreninger som
jobber for å gi flere tilgang til bøker. Regjeringen kommer med en ny
lesestrategi i 2023.
