Små barn leser med hele kroppen

– Små barn har en kroppslig kommunikasjonsform. De vil kjenne, berøre og smake på ting. De vil delta og inn i fellesskapet, forteller Cecilie Dyrkorn Fodstad, forsker og førstelektor i norsk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).

Hun mener det er viktig å være klar over når du leser bøker for de minste.

– De minste er flyktige. Et øyeblikk vil de bla i boka, det neste komme seg fort frem og så vil de rulle rundt på gulvet. Grensene for lek, utforskning og samvær er flytende, sier Fodstad.

Bruker språket fra boka

Ny forskning viser at det er få lesestunder i barnehagen. Prosjektet fra DMMH, som blant annet Cecilie Dyrkorn Fodstad står bak, viste at av 27 situasjoner der barna eller de ansatte gjør forsøk på å lese for barna i barnehagen, blir bare 6 av dem til lesestunder.

Fodstad har også gjort en studie der de har filmet og observert hvordan ansatte leser for 1- og 2-åringene i to ulike barnehager.

Fodstad forteller at det er gjort lite forskning på lesepraksiser i norske barnehager, og enda mindre på barn under 3 år. Studien viser at lesing for de minste skaper en vi-lek. Hun hører 2-åringene aktivt bruker språket fra boka etterpå.

– Boka inspirerer til lek, og gjennom leken bearbeider barna boka. Det vil styrke språk- arbeidet i barnehagen, sier Fodstad.

Studien er publisert i den nye boka «De yngste som lesere», som kommer i april. Boka gir en oversikt over forskning som er gjort på bildebøker for de minste i Skandinavia og formidling av bøker for de minste.

LES OGSÅ: Denne barnehagen jobber for at det kvenske språket ikke skal dø ut.

Leker en bok

Studien viser også at små barn forstår komplekse bøker som ikke er tradisjonelle bildebøker. Et eksempel er Regnværsdagen av Max Esters – en ordløs bok som handler om vannets kretsløp.

Et annet eksempel fra studien er en ansatt som spør en gutt som er opptatt med kanne og spade ute, om han vil være med inn. Han fortsetter å leke og vil ikke inn. Så kommer den ansatte som har lest mye for de minste, og spør om han vil bli med inn og leke boka Shh, vi har en plan. Da slipper gutten alt, sier «shh», peker og blir med henne inn.

– Å skape ritualer er verdifullt for de yngste barna, sier Fodstad.

Gutten går til stedet de leste sist, og finner esken med boka, fjær og andre gjenstander, som skaper sammenheng i hendelsene i boka.

Les også: Da de barnehageansatte i Byskogen barnehage i Larvik begynte å lese på helt andre måter enn før, ga det resultater.

Gjør det som skjer på bildene

Dosent Trine Solstad ved Universitetet i Sørøst-Norge er enig i beskrivelsen av de yngste barnas lesing.

– Lesing for de minste handler ikke om å lese korrekt fra bladet i boka, men å ha et samspill med barna om bildene, gjerne også gjøre det som skjer på bildene, bruke konkreter og bringe inn elementer fra boka i barnegruppa, sier Solstad. Dersom det er ball i boka, kan personalet bruke en ball sammen med barna når de leser.

– Samtidig skal barna også lære hva en bok er, og hva vi gjør med bøker, sier Solstad.