– Små barn har en kroppslig kommunikasjonsform. De vil kjenne,
berøre og smake på ting. De vil delta og inn i fellesskapet, forteller Cecilie
Dyrkorn Fodstad, forsker og førstelektor i norsk ved Dronning Mauds Minne
Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).
Annonse
Hun mener det er viktig å være
klar over når du leser bøker for de minste.
– De minste er flyktige. Et øyeblikk vil de bla i boka, det neste komme seg fort frem og så vil de rulle rundt på gulvet. Grensene for lek, utforskning og samvær er flytende, sier Fodstad.
Bruker språket fra boka
Ny forskning viser at det er få lesestunder i barnehagen. Prosjektet fra DMMH, som blant annet Cecilie Dyrkorn Fodstad står bak, viste at av 27 situasjoner der barna eller de ansatte gjør forsøk på å lese for barna i barnehagen, blir bare 6 av dem til lesestunder.
Fodstad har også gjort en studie der de har filmet og observert hvordan ansatte leser for 1- og 2-åringene i to ulike
barnehager.
Fodstad forteller at det er gjort lite forskning på lesepraksiser i
norske barnehager, og enda mindre på barn under 3 år. Studien viser at lesing
for de minste skaper en vi-lek. Hun hører 2-åringene aktivt bruker språket fra
boka etterpå.
– Boka inspirerer til lek, og gjennom leken bearbeider barna
boka. Det vil styrke språk-
arbeidet i barnehagen, sier Fodstad.
Studien er publisert i den nye boka «De
yngste som lesere», som kommer i april. Boka gir en oversikt over forskning som
er gjort på bildebøker for de minste i Skandinavia og formidling av bøker for
de minste.
Fodstads anbefalinger av bøker for barn under 3 år
Eva Eriksson og Lisa Moroni: Serien om Julia
Hilde Matre Larsen: Gutt og jente later som
Chris Haughton: Shh! Vi har en plan
Mac Barnett og Jon Klassen: Serien Trekant, Firkant og Sirkel
Tor Åge Bringsværd: Serien Når to … (er sinte på hverandre,
skal besøke bestemor etc.)
Ida Jackson og Jens A. Larsen Aas: Bøkene om Brillebjørn.
Studien viser også at små barn forstår komplekse bøker som
ikke er tradisjonelle bildebøker. Et eksempel er Regnværsdagen av Max Esters –
en ordløs bok som handler om vannets kretsløp.
Et annet eksempel fra studien er en ansatt som spør en gutt
som er opptatt med kanne og spade ute, om han vil være med inn. Han fortsetter
å leke og vil ikke inn. Så kommer den ansatte som har lest mye for de minste,
og spør om han vil bli med inn og leke boka Shh, vi har en plan. Da slipper
gutten alt, sier «shh», peker og blir med henne inn.
– Å skape ritualer er verdifullt for de yngste barna, sier
Fodstad.
Gutten går til stedet de leste sist, og finner esken med boka, fjær og
andre gjenstander, som skaper sammenheng i hendelsene i boka.
Dosent Trine Solstad ved Universitetet i Sørøst-Norge er
enig i beskrivelsen av de yngste barnas lesing.
– Lesing for de minste handler ikke om å lese korrekt fra
bladet i boka, men å ha et samspill med barna om bildene, gjerne også gjøre det
som skjer på bildene, bruke konkreter og bringe inn elementer fra boka i
barnegruppa, sier Solstad. Dersom det er ball i boka, kan personalet bruke en
ball sammen med barna når de leser.
– Samtidig skal barna også lære hva en bok er, og hva vi
gjør med bøker, sier Solstad.
Lesestunden for de minste
Ha ro.
Marker at lesestunden er viktig.
Skap ritualer. Det kan være å legge boka i en koffert sammen
med gjenstander som er relevante i historien, eller som kan bringe den videre i
leken.
Fang opp barns kroppslige uttrykk som kropp, lyder og
gester. Om et av barna faller og en person i boka gjør det samme, så si: «Falt
du? Det gjorde han også!»
Tenk at lesestunden ikke bare er lesing, men at det skjer
noe før, under og etter.
Velg riktig bok og sted.
La barna få leke seg ut av lesestunden.
Kilde: Cecilie Dyrkorn Fodstad, forsker og førstelektor i
norsk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH)