Barnehageansatte må ha kunnskap om bruk av nettbrett

Fagartikkel: Nettbrettet ser ut til å være det mest brukte digitale verktøyet i barnehagen. Det krever at personalet er bevisst hvordan de bruker det med barna.

Publisert Sist oppdatert

De siste årene har tilgjengeligheten av nettbrett i barnehagen skutt i været (Fjørtoft, Thun & Buvik, 2019; Naper, Myhr, Janninger & Løe, 2021). Denne artikkelen vil peke på det ambivalente forholdet mellom barnehagens kompetanse og krav i møte med teknologien, (u) kritisk bruk og utfordringer ved å bruke nettbrett som et digitalt verktøy.

LES OGSÅ: Skal forske på digital kompetanse i barnehagen

Dagens nettbrett-landskap

Siden 2015 har andelen nettbrett i barnehager økt kraftig. I rapporten Monitor 2019 (Fjørtoft, Thun & Buvik, 2019) svarer 95,2 prosent av respondentene at de har nettbrett tilgjengelig som et digitalt verktøy. Til sammenligning var det i 2015 kun 65 prosent som oppga at de hadde dette tilgjengelig.

Samtidig er det to faktorer som begrenser pedagogisk bruk av digitale verktøy. Det er enten at personalet mangler generell kompetanse, eller at de mangler kompetanse i pedagogisk bruk av digitale verktøy (Fjørtoft, Thun & Buvik, 2019, s. 152). Vi ser dermed en stor økning av nettbrett som et verktøy i barnehagen, uten at det nødvendigvis følger med økt kompetanse i hvordan dette kan brukes.

LES OGSÅ: – Skjerm har kommet for å bli i barnehagen

Avhengig av ildsjeler

Allerede i 2015 var det gitt uttrykk for et stort opplæringsbehov både administrativt og pedagogisk, men også for generelle grunnleggende tekniske ferdigheter blant ansatte i barnehagen (Bølgan, 2018, s. 62).

I lys av det dette kan vi bli avhengige av det som Bølgan (2018, s. 64) beskriver som ildsjeler. Ildsjeler er individer som på sin egen tid, gjør seg kjent, prøver og feiler i tråd med sin interesse for å bruke digitale verktøy sammen med barna. Dersom ildsjeler blir et premiss for å jobbe med digitale verktøy, peker det på en strukturell utfordring for å kunne jobbe i tråd med det rammeplanen krever av barnehagen.

LES OGSÅ: Kunstfagene i barnehagen har mange digitale muligheter

Forutsetninger for å lykkes

Koehler, Mishra & Cain (2013) har utarbeidet et rammeverk for integreringen av pedagogikk og teknologi som består av tre deler; teknologisk, fagspesifikk og pedagogisk kunnskap. Dette er tre ulike områder som er gjensidig avhengige av hverandre for at vi skal klare å kunne ta i bruk digitale hjelpemidler. En barnehagelærer som har kunnskap om barns lek og læring, vil ikke klare å bruke sin digitale kompetanse som en støtte til å jobbe med barns lærende prosesser, dersom personens digitale kompetanse er lav. Teknologisk kunnskap handler her i mindre grad om å ha grunnleggende digitale ferdigheter, men hvordan du aktivt klarer å bruke digitale verktøy kreativt.

På den andre siden vil ikke en ansatt i barnehagen som har digital kompetanse, klare å bruke den i barns læringsprosesser dersom personen ikke har den fagspesifikke og pedagogiske kunnskapen. Denne gjensidigheten er et viktig fundament fordi de fleste programmer, apper og andre verktøy ikke er laget med pedagogiske formål (Koehler, Mishra & Cain, 2013, s. 16).

LES OGSÅ: Å gi barna digital danning er mer enn å dele et nettbrett i barnehagen

Må brukes i pedagogikken

I forlengelse av det Koehler, Mishra & Cain beskriver som teknologisk kunnskap, kan vi se til det Erstad (2010, s. 62-64) omtaler som multimodalitet. En slik kompetanse er ikke statisk og låst, men noe flyktig og foranderlig. Det kan være en god start å dra på kurs for å lære seg programmer, apper eller andre forhåndsdefinerte verktøy, men handlingsrommet blir snevret inn dersom det forblir den eneste måten å bruke det på. Det blir viktig å bruke nettbrettet som et verktøy til å støtte opp om egne pedagogiske prosesser i tråd med ditt faglige skjønn og den konteksten du er i.

Den enkelte må dermed se forbi det kommersielle og underholdningsmessige aspektet. Vi må klare å se mulighetene, i tillegg til å være etisk bevisste for å skape mening og gode pedagogisk øyeblikk i møte med teknologien sammen med barna.

Ukritisk bruk

Ifølge rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017) skal vi ta i bruk digitale verktøy i barnehagens pedagogiske arbeid, men digitale verktøy er jo mer enn et nettbrett. Likevel er det ikke usannsynlig at det blir dominerende, fordi det kan erstatte både datamaskin og kamera. Samtidig gir nettbrettet uendelig med muligheter dersom vi klarer å bruke det.

Står vi likevel i fare for å gjøre det Helsedirektoratet (2022) ønsker å begrense, nemlig passiv bruk av skjerm?

Når en så stor andel av personalet verken har de grunnleggende ferdighetene til å bruke nettbrett, kan det tenkes å være et naturlig utfall, fordi både barn og voksne ofte forbinder nettbrettet med underholdning. Barn skal få mulighet til å skape noe gjennom digitale uttrykksformer fremfor å være konsumenter (KD, 2017, s. 45), men ukritisk bruk kan være en konsekvens av dette.

Finnes hjelp å få

Det finnes ulike ressurser tilgjengelige. Utdanningsdirektoratet har selv egne kompetansepakker der du kan få mer kunnskap om digital praksis og digital dømmekraft. Om dette er nok til å tette kompetansegapet kan diskuteres.

Parallelt skal barnehagen «utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier» (KD, 2017, s. 44).

I tråd med dette ser vi fra en nylig undersøkelse at 73,2 prosent av styrere fra både kommunale og private barnehager oppgir at deres ansatte ikke har tatt i bruk Utdanningsdirektoratet sin kompetansepakke digital dømmekraft (Naper, Myhr, Janninger & Løe, 2021, s. 19). Dette betyr ikke nødvendigvis at barnehagene ikke har gode rutiner og praksis for bruk og oppbevaring, men det er likevel sammenfallende med det store kunnskapshullet som ble synliggjort i Monitor 2019. Det er utfordrende å jobbe for å øke barnas digitale dømmekraft og etisk forståelse dersom du selv føler at du ikke har kompetanse på området.

Digital skepsis

Det er mange utfordringer på veien til at nettbrettet skal bli en integrert del av hverdagen i de fleste barnehager. Jeg har pekt på personalets kompetanse som en faktor. En annen faktor er skepsisen mot det digitale.

I implementeringen av pedagogisk bruk av nettbrett i en kommune på Østlandet, var det iøynefallende hvordan motstand og skepsis var til hinder for dette (Giæver & Gjølstad, 2019). Det handlet om negative holdninger. Men om det skyldtes mangel på ferdigheter, hvordan digitale verktøy skal brukes i lys av rammeplanen eller mangel på forståelse for det pedagogiske potensialet var noe uklart, men det var tydelig en utfordring.

Må være bevisst på sin praksis

Det vil eksistere lokale praksiser som både sammenfaller med disse utfordringene, men også de som ikke vil kjenne seg igjen i det jeg beskriver her. Likevel er det grunnlag for å si at vi har en vei å gå før vi kan kalle oss kompetente og trygge i dagens digitale landskap som et kollektiv.

Nettbrettet ser ut til å være det mest brukte digitale verktøyet i barnehagen. Det krever at personalet er bevisst hvordan de bruker det med barna. Det forutsetter at barnehagens personale setter ord på sin egen digitale praksis og ser hvilken innvirkning det har på deres pedagogiske arbeid. Forhåpentligvis kan denne artikkelen bidra til at barnehageansatte begynner å reflektere over og snakker om sin digitale praksis.

Litteratur

Bølgan, N. (2018). Digital praksis i barnehagen: nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Erstad, O. (2010). Content in motion: Remixing and Learning with Digital Media. I K. Drotner & K.C. (Red.), Digital content Creation: Perceptions, Practices & Perspectives (s. 57-73). Peter Lang Publishing.

Fjørtoft, S. O., Thun, S. & Buvik, M. P. (2019). Monitor 2019-En deskriptiv kartlegging av digital tilstand i norske skoler og barnehager (2019:00877). SINTEF Digital.

Giæver, T.H. Gjølstad, E. (2019). Implementering av nettbrett for digital praksis i barnehagen. I H. Jæger, M. Sandvik & A-H. L. Waterhouse (Red.), Digitale barnehagepraksiser: teknologier, medier og muligheter (s. 232-250). Cappelen Damm akademisk

Helsedirektoratet (2022, 9. Mai). Fysisk aktivitet i forebygging og behandling.

Koehler, M. J., Mishra, P., & Cain, W. (2013). What is technological pedagogical content knowledge (TPACK)? Journal of education, 193(3), 13–19.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf

Naper, L. R., Myhr, A., Janninger, L. & Løe, I. (2021). Spørsmål til Barnehage: Norge 2020 (2021:01438). SINTEF Digital.

Powered by Labrador CMS