Kunstfagene i barnehagen har mange digitale muligheter
Fagartikkel: Med videofilm og en projektor ble farger i vann, leirskulpturer og plastelinaballer til spennende digital kunst.
Publisert
Sist oppdatert
Hvis den digitale kompetansen til barnehagelærere og barnehagebarn innenfor kunstfagene skal styrkes, blir det viktig å gi barnehagelærerstudenter erfaring med skapende og kreativ bruk av digitale medier i utdanningen. Dette var utgangspunktet for forskningsprosjektet Digitale muligheter i kunst, kultur og kreativitet i barnehagelærerutdanningen, som er gjennomført ved Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder. Artikkelen er ment som en inspirasjon til barnehagelærere som ønsker å undersøke digitale muligheter i kunstfagene, og da spesielt de estetiske dimensjoner.
Krav om digital pedagogikk
Nettbrett, smarttelefon, PC og annet IKT-verktøy er blitt en selvfølgelig del av barns hverdag. Ifølge rammeplanen skal digital teknologi inn i barnehagens pedagogiske arbeid. «Barnehagen skal bruke ulikt materiell og utstyr, teknologi og digitale verktøy, spill, bøker og musikk i arbeidet med fagområdene. (...) Personalet skal også legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer.» (KD, 2017, s. 45-47) Ifølge de nasjonale retningslinjene for barnehagelærerutdanning skal digitale verktøy inngå og fremme studentenes profesjonsfaglige kompetanse. Og vi som underviser i kunstfagene i barnehagelærerutdanningen, blir utfordret til å gi plass til digitale uttrykksformer.
Lite digital kunst
I vårt forskningsprosjekt ønsket vi å kartlegge hvordan digitale verktøy praktiseres i kunstfagene, både i barnehagene og i barnehagelærerutdanningen. Våre tidligere erfaringer tilsier at digitale verktøy i liten grad brukes kreativt og skapende i barnehagelærerutdanningen og i praksisbarnehagene i Agder. Faglærere i kunstfagene konsentrerer seg om det analoge i sin undervisning. Man ønsker å gi studentene førstehåndserfaringer gjennom utforskning av teknikker, kunstneriske virkemidler, materialer, utstyr og instrumenter relatert til barnehagen.
Gjennom forskningsprosjektets spørreundersøkelse fikk vi bekreftet våre antagelser om at det digitale blir brukt lite skapende i barnehagene. Flertallet av våre studenter i kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet (KKK) svarte etter gjennomført praksisperiode, at barnehagenes digitale praksis ofte konsentrerer seg om dokumentasjon, reproduksjon, innhenting av informasjon og konsumering. De fleste svarer at det vanlige er å spille musikk, laste ned filmer fra ulike strømmetjenester og hente bilder, lyder, eventyr og sanger som inspirasjon. Enkelte studenter hadde kun observert digital bruk rettet mot ferdige applikasjoner som MyKid. Det er en app for samarbeid mellom hjem og barnehage.
Spill, musikk og bilder
I studien gjorde vi også en spørreundersøkelse blant universitetets praksislærere i kunnskapsområdet. Vi kartla digital bruk og hvordan digitale verktøy brukes inn mot kunstfaglige aktiviteter i drama, musikk og kunst og håndverk. Svarene fra vår lokale undersøkelse samsvarer i stor grad med kartleggingen som Senter for IKT i utdanningen gjennomførte blant landets barnehager i 2015. Her gir Barnehagemonitor 2015 et godt bilde av barnehagenes digitale tilstand. 98 prosent av de barnehageansatte svarte at digitale verktøy blir benyttet i løpet av en måned. Den vanligste bruken av digitale verktøy er til arbeid med pedagogiske og administrative oppgaver. Det var en vekst i bruk av digitale verktøy sammen med barn, der de mest utbredte aktivitetene var å lytte til musikk, innhente informasjon, ta bilder og spille spill. Det handlet i mindre grad om å være skapende og kreative eller å produsere noe sammen med barna (Barnehagemonitor 2015).
Våre undersøkelser tyder altså på at bruk av digitale verktøy i kunstfagene i kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet har sine mangler, fordi det skapende og kreative får lite oppmerksomhet. Et av kunstfagenes grunnleggende intensjoner er å kunne gi barna rom for egne kunstneriske og kulturelle uttrykksformer gjennom fantasi, kreativ tenkning og skaperglede.
Les også: Fem kunstnere om hva som var avgjørende i barndommen for at de ble kunstnere
Utforsket med lys og lyd
En gruppe av våre studenter har utforsket hvordan et analogt kunstprosjekt kan utvides ved å ta i bruk digitale medier og teknikker. Ved å likestille digitale verktøy med kjente kunstfaglige virkemidler skulle studentene gå inn i oppgaven med en leken, utforskende og eksperimentell tilnærming. Studentgruppene utformet ulike skulpturer av leire og plastelina, som i neste omgang ble plassert rundt i ulike miljøer ute og inne, for å skape nye historier og handlinger ved hjelp av digitale verktøy. Mange studenter tok i bruk mobiltelefon og projektor og tilførte lys og lyd, noe som skapte stemninger og assosiasjoner og ga en utvidet sanselig opplevelse. Med bakgrunn i refleksjonene ble studentene mer bevisste på hvordan de kunne bruke kunstneriske virkemidler fra den analoge undervisningen i både drama og kunst og håndverk og å løfte den estetiske opplevelsen i det digitale uttrykket.
Filmet baller som trillet
Som faglærere ble vi bevisste på hvor viktig det er å veilede studenter i deres digitale utprøving, med utgangspunkt i de samme fagbegrepene som vi legger vekt på i den analoge undervisningen.
I forkant av utprøvingene sammen med studenter og barnehagebarn hadde vi prosjektledere behov for å gjøre egne erfaringer og undersøkelser. Vi startet med plastelina og trillet baller, som ofte er en naturlig aktivitet for barn i møte med plastelina. Vi trillet ballene på gulvet på et avgrenset område, med ulikt tempo og kraft. Det skapte tilfeldige stopp. Resultatet av bevegelsene ble visuelle komposisjoner. Vi filmet sekvensene, og kikket på filmen i mørklagte rom, hvor teksturen fra veggen ga nye uttrykk. Denne aktiviteten med inspirasjon fra hvordan barn sanselig møter plastiske materialer, ble på et senere tidspunkt gjennomført sammen med barnehagebarn. Her ble det rettet oppmerksomhet mot barnas kroppslige lek når de trillet ballene og utforsket materialet. Etter hvert filmet vi sekvenser som vi kikket på sammen med barna. Vi var opptatt av at barnas lek med materialet skulle ha oppmerksomhet. Barna så med begeistring og nysgjerrighet på filmene fra deres egen lek, som nå ble projisert på ulike steder i rommet. Den bærbare projektoren ga oss muligheter til å vise filmen i ulike format. Vi hørte ingen assosiasjoner som handlet om konkrete historier eller fortellinger. Det var bevegelsene, rytmen, overraskelsene og spor av leken med plastelinaballene som skapte latter og undring.
LES OGSÅ: Kari Carlsen: – Norske barn tegner, maler og skaper mindre enn før
Viste film på toåringens mage
Sammen med barnehagegruppa utforsket vi også vann og maling og forandringene i vannet da fargene begynte å blandes og det oppsto nye fargekombinasjoner og formasjoner i vannet. Dette ble også filmet, og vi så potensial til å vise filmer på nye, underlige arenaer. Barnas fascinasjon var stor da levende bilder ble projisert med små miniprojektorer i glassboller med vann, i tak og på gulv, og ikke minst på toåringens mage. Vi filmet også plastelinaballer som ble sluppet ned i boller med vann. Det førte til at plastelinaballene fikk konkrete former og lignet på figurer og objekter. Med utgangspunkt i filmene fra deres egen kroppslige lek og utforskning med plastelina ble barna inspirert til å fortelle nye historier, da de etterpå så filmen av de abstrakte komposisjonene. Film som digitalt verktøy hadde gitt impulser til nye uttrykk, hvor barnas egne assosiasjoner ble drivkraften til fantasifull lek og nye estetiske uttrykk.
Bruk de tekniske kunnskapene
Vår studie kan tyde på at et kreativt og skapende søkelys på bruk av digitale verktøy i våre praksisbarnehager og i vår barnehagelærerutdanning har potensial til forbedringer og nytenkning. For å møte barnehagelærerutdanningens krav til digital bruk har vårt prosjekt vist at undervisningen kan inspirere studentene til digitale, kunstfaglige utprøvinger. Vi ønsker en leken, utforskende tilnærming til digitale verktøy. Vi ser at dagens studenter har et uredd og naturlig forhold til digitale medier, og de viser stor tekniske kompetanse og kjennskap til ulike digitale mediers muligheter. Gjennom lek og utforskning har studentene vist at bruk av digitale verktøy kan tilføre nye estetiske dimensjoner i ulike skapende uttrykk. Hvis vi som underviser i kunstfagene, setter vår kompetanse i samspill med studentenes tekniske kompetanse og erfaring, kan resultatene bli uforutsigbare, kreative og nyskapende. Vi unngår kanskje ferdige apper og reproduserende resultater dersom digitale og kunstfaglige virkemidler får spille på Blag. Vi håper at denne artikkelen kan inspirere flere barnehageansatte til å utvide og utforske digitale aktiviteter med et kunstfaglig blikk. Vi har gjennom prosjektet erfart hvor viktig det er å gå inn i den digitale verden med nysgjerrighet og utforskerlyst på samme måte som vi tilnærmer oss analoge kunstuttrykk.
Litteratur
Rammeplan for barnehager (2017), Utdanningsdirektoratet.
Jacobsen H., Kofoed T. og Loi M. (2016) Barnehagemonitor 2015. Senter for IKT i utdanningen.
