Mobbing og utrygt skolemiljø fører til ufrivillig skolefravær

Har pandemien gått på bekostning av trygt og godt klasse- og skolemiljø som fremmer helse, trivsel, trygghet, læring og inkludering? Vi i Foreldrenettverk mot mobbing (Fmm) mener at denne oppfatningen må nyanseres. Mobbing, utrygt skolemiljø og urettmessige bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten har vært problematisk for barns og familiers rettssikkerhet lenge før smittevern ble prioritert i 2020.

Rettssikkerhet

Foreldrenettverk mot mobbing (Fmm) arbeider på systemnivå for at barn og ungdom skal få bedre rettssikkerhet i skolemiljøsaker. Vi har sett mange medieoppslag om at barn og ungdommer fikk det verre da skolene stengte og gikk over til digital opplæring i 2020. Vi har sett at denne nedstengingen ble et fristed fra klump i magen, søvnløse netter og det å måtte se seg over skuldrene på skolen, for mange mobbeutsatte elever.

Les også: Når skolefravær blir et problem

Nyere forskning viser at ufrivillig skolefravær i hovedsak skyldes mobbing, utrygt skolemiljø og manglende tilrettelegging. Vi i Fmm vet også at svært mange barn og unge får senskader av mobbing, og vi ser at mange barn, unge og familier blir utsatt for urett i møter med skoler, og at man ofte blir ivaretatt på en utilstrekkelig måte i møte med ulike instanser og hjelpetjenester. Fmm har flere ganger tatt opp mobbeutsatte barn og familier sin rettssikkerhet i skolemiljøsaker, også før mars 2020 da skolene måtte bruke digital opplæring. Vi håper at man nå tar lærdom av pandemien og at man ser mulighetene som digital opplæring gir når barn ikke klarer å møte fysisk i skolebygningene.

Urettmessige bekymringsmeldinger og menneskeverd

Vi har i flere år fått meldinger om at familier utsettes for grunnløse og urettmessige meldinger til barnevernstjenesten. Meldingene dreier seg for eksempel om høyt skolefravær og flytting av timer hos helsestasjoner og på tannklinikker. Fra 2020 gjaldt meter, håndsprit og bli hjemme når du føler deg syk. Nå har dette snudd. Har det blitt et altfor sterkt fokus på fysisk oppmøte på skoler og hos andre instanser etter pandemien? Vi ønsker å understreke at urettmessige bekymringsmeldinger har vært et rettssikkerhetsproblem i mange år før 2020, samtidig som vi bekymrer oss for at flere familier har blitt utsatt for grunnløse bekymringsmeldinger etter pandemien.

I løpet av de siste årene har vi fått informasjon om svært mange barn, unge og familier som står i krevende saker knyttet til utrygt skolemiljø og ufrivillig skolefravær. For mange mobbeutsatte var stengte skoler positivt. Vi tror at det først og fremst handler om holdninger og menneskesyn i skoler og hos andre instanser som skal hjelpe, støtte og ivareta barn og unge som har ulike behov. I Overordnet del av læreplanen er menneskeverdet det viktigste og mest grunnleggende prinsippet for opplæringen. Det må skolene og andre som skal hjelpe barn og unge ta inn over seg.

Opprydning

Nå som behovet for inngripende tiltak kanskje er over, ber vi om at myndighetene gjør en opprydning. En melding til barnevernstjenesten skal baseres på konkrete holdepunkter og ikke en tanke om at det er behov for hjelp eller veiledning. I slike tilfeller må man innhente informert samtykke fra foreldrene. Vi vet at Statsforvalteren sier det samme, og det er skrevet mye om dette i de siste årene.

Vi mener at ledere og ansatte som arbeider med barn og unge, bør arbeide mer med holdninger og at man setter seg inn i ulike lovverk knyttet til barns beste. Vi mener at verken smittevern eller andre hensyn kan prioriteres på bekostning av trygt og godt miljø som skal fremme helse, trygghet, trivsel, læring og inkludering. Det skal alltid ha høyeste prioritet på skolene.

Avslutningsvis ber vi om at alle som arbeider med barn og ungdom pålegges å lese Barnekonvensjonen, som har juridisk forrang overfor andre lovverk. Myndighetene bør undersøke hvordan Barnekonvensjonen er implementert i skoleverket og i andre kommunale og fylkeskommunale etater, og om ulike offentlige veiledere er i tråd med Barnekonvensjonen. Barn og familier skal først og fremst behandles som hele mennesker, med gjensidig respekt og tillit.