Økt mobbing krever at vi gjør noe annerledes

Når mobbing i skolen øker, må det møtes med nye verktøy. Det skolen har viet lite oppmerksomhet, er hvordan den enkelte ansatte i skolen bringer med seg sin personlighet inn i rollen som rektor, avdelingsleder eller lærer. Personligheten vil prege alle ansatte i skolen, også når de skal forebygge og håndtere mobbing. Når mobbing oppstår, trenger lærerne og rektor å kjenne seg selv og forstå sine automatiske «ryggmargsreflekser». Hvordan skolen møter mobbing vil både kunne skape trygghet og fremtidstro hos de involverte parter eller tappe dem for tillit og fremtidshåp.

Tall fra årets elevundersøkelse avdekker en økning i antall barn og unge som opplever mobbing. I Kristiansand har andelen elever på 7. trinn som opplever mobbing blitt nær doblet fra 6,7 prosent til 12,2 prosent på ett år. Professor Ingrid Lund ved UiA, som har forsket på mobbing gjennom snart 20 år, sier at når tallene er så høye, må vi gjøre noe annerledes enn vi har gjort før.

Utdanningsnytt skrev 04.02.23 om samme bekymringsfulle utvikling. Statsforvalteren i Oslo og Viken kan berette at antallet saker knyttet til opplevd dårlig skolemiljø, er sterkt økende. Den dårlige trenden ser ut til å fortsette.

Når mobbetallene stiger, og stadig flere elever rapporterer at de kjenner seg utrygge, på tross av mye god jobbing og solid forskning på dette feltet gjennom en årrekke, melder spørsmålene seg. Hvor er det vi som samfunn og skole svikter? Svarene er mange. Elevenes mobilbruk vet vi stjeler fokus, i tillegg til at den av enkelte elever også brukes til å krenke og mobbe medelever. Dette skaper utrygghet og stjeler energi i elevgruppen.

Samtidig rapporterer skoler om at det er vanskelig å få nok kvalifiserte lærere og vikarer, i tillegg til at antall søkere til ledige rektorstillinger er svært begrenset. Lærere forteller at tiden de har til rådighet i for stor grad må brukes til arbeid som ikke har med elevene og elevenes foresatte direkte å gjøre. Som samfunn strever vi også med ettervirkningene etter en pandemi, samtidig som utfordringene i skolen var tydelige også før pandemien satte inn.

Symptom på at noe har gått galt

Mobbing, men også ufrivillig skolefravær, er som oftest et symptom på at noe rundt elevene har gått galt. Terje Ogden sammenfatter en av sine metastudier med at god klasseledelse er en av skolens viktigste suksessfaktorer. Utydelig eller feilslått klasseledelse kan derimot gi åpning for utrygghet eller mobbing. Hvis normene som skal gjøre klassen til en trygg gruppe blir utydelige, samtidig som brudd på normene oversees eller blir tatt hånd om på en ikke-egnet måte, kan uønskede handlinger få større spillerom. Derfor er stadig repetering av hva som er viktige prinsipper for god klasseledelse et tema som alltid må holdes levende.

Les også: La oss anerkjenne lærerens rolle som klassebygger

Voksne lærere som i tillegg kjenner seg selv og er trygge, kan gi eleven tro på seg selv. For elever som opplever et emosjonelt kaos, kan møtet med en trygg lærer eller rektor medvirke til at eleven klarer å regulere sine følelser. Møter vi kloke medmennesker, vinner vi selvinnsikt. Vi blir en bedre utgave av oss selv. Hvis mennesker vi møter i en emosjonelt krevende situasjon ikke er kloke, utvikler vi raskt «tunnelsyn». Dette gjør vi for å forsvare oss. Da ser vi saken kun fra vår egen side. Vi rettferdiggjør egne ord og handlinger, og fristes til å legge alt av ansvar og skyld over på den andre. Vi kjenner på tilkortkommenhet og ønsker å trekke oss unna.

Professor Ingrid Lund sier: «Når barn eller ungdommer utfører handlinger som er skadelige eller ødeleggende for andre, som ved mobbing, er barnets følelser kommet på avveie. Hvordan skal menneskene i skolen hjelpe følelsene som er på avveie «hjem igjen»?

Den som blir utsatt for mobbing, har et sterkt behov for beskyttelse og trenger å se sine evner og ressurser tydelig. Eleven har behov for å bygge opp troen på seg selv. Eleven som utfører mobbingen, trenger også beskyttelse, men på en annen måte. Den som mobber, trenger å utvikle tillit til lærerne og skoleledelsen. Når eleven har tiltro til at andre vil dem godt, kan nødvendige tiltak i en mobbeplan oppleves som viktige grenser.

Den enkelte lærer trenger å kjenne sine egne automatiske mønstre når de kjenner seg presset og truet, som vil være naturlige følelser når en mobbesak rulles opp. For noen lærere vil ryggmargsrefleksen være å avvise kritikk, feil eller mangler, mens for andre vil saken utløse et stort behov for å hjelpe. Andre igjen kan tenke at mobbesaken «stjeler» for mye tid og at de derfor ikke har tid til å jobbe med dette, mens andre kan oppleve det truende at dette skjer i min klasse.

Noen vil kunne oppleve mobbing som forstyrrende for deres fagfokus, mens andre igjen vil stille spørsmål ved om vi har tilstrekkelig innsikt i sakens kompleksitet til å intervenere. Andre vil flytte fokus fra det ubehagelige og over på det som går bra og finne på gøyale aktiviteter med elevene, mens noen lærere går rett på mobberen og kaller «en spade for en spade». Andre lærere kan oppleve det å komme i konflikt med elevene som mobber som så ubehagelig, at de av den grunn vegrer seg for å gå inn i saken.

Vi må oppdage våre blinde felt

Både lærere og skoleledere trenger å oppdage sine blinde felt og bli enda bedre til å observere hva som skjer med dem når for eksempel en mobbesak blir kjent. Hva skjer med de ansatte i skolen og hva skjer med lærerens samspillskompetanse hvis læreren ikke kan kjenne seg igjen i historien til eleven som blir mobbet, eller opplever antipati mot eleven som står for mobbingen?

For at lærere og skoleledere skal beholde sitt pågangsmot, trenger de faglig påfyll og inspirasjon. Virkelighetsnære kurs som tar utfordringene i klasserommet på alvor, kan være tiltak skolen må bruke mer ressurser på. Som skole trenger vi konkrete og praktiske verktøy vi kan ta i bruk når skolehverdagen er krevende. Vi trenger verktøy som gjør oss oppmerksomme på oss selv og hvordan vi intuitivt reagerer. Vi trenger å forstå at selv den beste kvaliteten vi bærer med oss inn i klasserommet, endrer seg når vi blir stresset.

En omsorgsfull lærer kan i stress bli overfølsom. Uten en strategi for selvobservasjon vil læreren kunne gå seg vill i egne følelser. Læreren vil i verste fall kunne stenge av for sine følelser i møte med elevene. Uavhengig av kvalitet, vil noe skje når situasjonen strammer seg til. Gjennom gode verktøy som gir økt evne til selvobservasjon, kan læreren ta større kontroll over egne ryggmargsreflekser. De nødvendige og livgivende relasjoner kan videreutvikles.