Bokstavlæring er ikke oversett i norsk skole

Regine Nagelhus hevder i Utdanningsnytt at lærere overser elever som strever med bokstavlæring, hun snakker om en blindsone i norsk skole. Som begrunnelse for sine påstander viser hun til en rektor i barneskolen som stoler på at lærerne hun leder har kontroll på hva elevene kan. Tilliten som rektoren viser overfor lærerne sine, tar Nagelhus derimot som tegn på at det er null kontroll i norsk skole. Det er gode grunner for å stille spørsmål ved denne påstanden.

Nagelhus kommer i innlegget med flere uriktige påstander, som at det skulle finnes en egen «bokstavvanske» som det er viktig å fokusere på isolert. Slik er det ikke. Faglitteraturen legger riktignok til grunn at lesevansker også innebærer vansker med å koble bokstav og lyd, men lesevansker viser seg særlig i faktisk lesing.

Derfor gir det lite mening i å bruke for mye tid og ressurser på å kartlegge bokstavkunnskap isolert. De gamle kartleggingsprøvene i lesing målte bokstavkunnskap, mens de nye, som blir lansert denne våren, har ikke bokstavkunnskap som egen delprøve. Dette er gjort helt bevisst når vi ved lesesenteret har laget disse prøvene på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet (Udir).

I slutten av første klasse, når prøvene skal tas, kan de aller fleste elevene alle bokstavene uansett. Da vil manglende bokstavkunnskap fanges opp når elevene gjør enkle leseoppgaver som del av kartleggingsprøven. Men det som imidlertid er avgjørende, er at når en elev skårer i «oppfølgingsområdet» på kartleggingsprøver, må læreren undersøke hva elevens vanske består i. Da er det naturlig å sjekke om elevene faktisk kan bokstavene, og dette bør læreren gjøre med en elev om gangen. Når de nye kartleggingsprøvene ikke tar for seg ren bokstavkunnskap, er det altså nøye gjennomtenkt, dokumentert gjennom forskning og i tråd med hva som er mest meningsfullt både for lærerne og elevene.

Kommersialisering

Vi er kjent med at flere kommersielle aktører prøver å gjøre butikk på å tilby lærerne? isolerte bokstavprøver for alle elever. Vi mener at dette er unødvendig kommersialisering av noe som lærerne har alle forutsetninger for å håndtere med enkle, analoge midler. Vårt råd til lærere er å fortsette det gode arbeidet med leseopplæring som dere allerede driver med.

Ta Udirs kartleggingsprøve og undersøk nærmere hva de elevene som skårer i oppfølgingssområdet strever med. Til dette finnes det flere gode, gratis bokstavprøver, eksempelvis ligger det en slik bokstavprøve på Lesesenterets nettsider. Med denne bokstavprøven kan en både undersøke om eleven mestrer å gjenkjenne bokstaven, koble den til riktig lyd, gjenkalle bokstaven når de hører lyden, samt forme bokstaven i skrift. Det enkle er ofte det beste – og dessuten gratis.

Les også: – Om vi endrer leseopplæringa, vil mange unger slippe dysleksidiagnosen