Elevene kunne ikke huske å ha lest en hel bok – nå sluker de fantasy og krim i skoletiden

– Jeg leser ikke mye hjemme. Det er kjekkere å lese litt innimellom her på skolen, sier Olivier Urbanski. 

17-åringen er elev på videregående trinn 2 (vg2) industriteknologi ved Godalen videregående skole i Stavanger. Men nå er stolen i klasserommet byttet ut med en saccosekk på skolebiblioteket. Oliver skal nemlig kose seg med en bok. Det får elevene ved Godalen gjøre hver uke. Her settes det av undervisningstid til at elevene kan lese de bøkene de ønsker selv.

Alt begynte i 2018. Da kartla Anne Breivik, lektor i norsk og kroppsøving, leseferdighetene til elevene i fem klasser på vg1 salg, service og reiseliv. Det viste seg at ingen likte å lese. Ingen av elevene kunne heller huske å ha lest ei hel bok. 

– Da ringte jeg Sølvberget, sier Breivik.

Klar, ferdig, les! 

Utvalget i skolebiblioteket var ikke all verden. Derfor håpet hun folkebiblioteket i kulturhuset Sølvberget kunne hjelpe.

– Det var kult å bli kontaktet av Godalen. Dette var en fin målgruppe å jobbe med, sier Tone Larssen Rogne, fungerende leder for samfunn og læring ved folkebiblioteket i Stavanger.

Sølvberget søkte utviklingsmidler til Anne Breiviks leseprosjekt. Elevene på salg, service og reiseliv skulle lese ei valgfri bok på norsk, og ei på engelsk. 20–30 minutter hver dag i fem uker ble satt av til lystlesing. Elevene skulle ikke vurdere boka. Lesestunden foregikk i et spesialinnredet, koselig rom. Der var det også forbudt å lese pensum eller på skjerm. 

– Vi forsøkte å etterligne lesestunden slik den ville vært hjemme. Da sitter du i godstolen, ikke rett opp og ned ved et bord. At læreren skulle lese sammen med elevene, var et kriterium, sier Breivik. 

En bibliotekar på Sølvberget hjalp elevene med å finne ei passende bok ut fra deres interesser og kunnskaper. Ved Godalen videregående er rundt 30 prosent av elevene minoritetsspråklige. De med begrensa norskkunnskaper, eller lesevansker, kunne velge tegneserier eller grafiske historier. Elever som trengte ekstra støtte, kunne bruke lydbok, eller først se en film, slik at de skjønte bedre hva de leste. 

Etter prøveperioden ble prosjektet evaluert.Det viste seg at samtlige elever hadde framgang i lesehastighet og ordforråd. De fleste elevene syntes prosjektet hadde vært kjekt også. Noen begynte å lese på fritida, og minoritetsspråklige elever lærte mange nye ord.

– Vi gikk fra at alle elever var negative til lesing, til at ingen lenger var negative, sier Breivik.

Ble lesekoordinator

PISA-undersøkelsen fra 2018 viser at 15-åringer bruker mindre tid til å lese på fritiden enn tidligere. 68 prosent av guttene og om lag halvparten av jentene oppga at de bare leser hvis de må. Den samme undersøkelsen viste at hver fjerde gutt leser kritisk dårlig. 

Ifølge lektor Anne Breivik må skjermbruk, mobil og strømmetjenester ta hovedskylda for at boka er lagt bort. For ungdommene som ikke er vant til å lese bøker, ble leseprosjektet også en øvelse i konsentrasjon. 

Oppmuntret av de positive resultatene blant elevene på salg, service og reiseliv ønsket Breivik at lystbetont lesing skulle spres til hele skolen. Men selv om Breivik gløder av energi, hadde hun jo allerede full stilling.

– Alle lærere var positive, men det var fint hvis jeg gjorde alt …, sier hun med glimt i øyet.

Løsningen ble å opprette en stilling som lesekoordinator. Skoleåret 22/23 utgjorde det 20 prosent av hennes stilling, fra 23/24 ble det økt til 50 prosent.

– Jeg hadde ikke hørt om lesekoordinator før, men Anne er flink til å selge seg inn, sier rektor Øyvind Sørhus.

Han så at leseprosjektet ikke bare var et kosetiltak, men at det støttet opp under språkopplæringa.

– Jeg tror på å kombinere ulike tiltak, der lesekoordinatoren er ett. Tilbakemeldingene jeg får, er at dette øker leselysten, bidrar til ro, og at det bedrer relasjoner mellom elever og lærere og elevene imellom. Et eksempel er elevene på TIF (teknologi og industrifag), som leser om morgenen. For dem skaper lesingen sammen med læreren en bedre start på dagen enn å komme rett på verkstedet, sier Øyvind Sørhus.

Inn med fantasy og krim

I dag er klasserommet som er satt av til leserom, reservert til klassefotografering. I stedet møtes elevene i skolebiblioteket. De setter seg i hver sin saccosekk. 

– Jeg elsker å lese. Det utvikler hjernen og fantasien, sier Iben Tellenes Eiene, som er elev på vg2 blomsterdekoratør. 

Hun har en manga-bok i fanget. En etter en forsvinner ungdommene inn i historiene sine. 

En begeistret skolebibliotekar observerer dem der de blar. 

– Lesekoordinatoren har forandret min jobbhverdag, sier Børge Brattabø. 

Han har jobbet ved Godalen i ni år. 

– Tidligere hadde skolebiblioteket mange gamle bøker og nedadgående besøk. Etter råd fra Sølvberget fjernet vi de eldste bøkene og kjøpte inn manga, grafiske romaner, fantasy og krim. Vi prøver å få tak i litteratur med enkelt språk, som ikke er for barnslig, men det kan være en utfordring.

Samarbeidet med Sølvberget fortsetter, selv om bibliotekarene derfra ikke lenger besøker skolen fast. Nå tar de imot klassene på folkebiblioteket. Elevene får en omvisning, en presentasjon av aktuelle titler og hjelp til å finne riktig bok. Når bøkene er ferdig lest kan de leveres inn ved skolebiblioteket. Det gjør det litt lettere. 

Gustav Vest og Linn Galta, begge fra vg2 brønnteknikk, valgte seg hver sin roman ved siste besøk. 

– Jeg liker å lese, og det er fint å få lesero her på skolen, sier Linn. 

Gjør lesing kult

Hver enkelt lærer bestemmer hvordan og når leseøktene i klassene skal organiseres. Noen leser én gang i uka, andre oftere. Breiviks oppgave er å koordinere og inspirere. Podkast, QR-koder med anbefalinger fra elever, og besøk av kjendiser som forteller om sine lesevaner, er eksempler på aktiviteter som skal gjøre lesing gøy og ikke et ork. 

For å engasjere de lesesvake, samt minoritetsspråklige med kort botid i Norge, bruker Breivik og Brattabø metoden «Shared Reading», delt lesing. Da leser de en skjønnlitterær tekst høyt som utgangspunkt for diskusjon med elevene.

Hvis noen vil innføre lystlesing i skoletida, understreker Breivik at elevene må få velge bok selv. Lesingen må ikke oppleves som plikt eller pensum, sier hun. Altså ingen evaluering av boka. Hun forteller at et forsøk de gjorde, der alle leste samme bok, ble mislykket. 

– Skal lesingen være lystbetont, må boka være selvvalgt, understreker Breivik. 

Hun anbefaler også leseøkter på mellom 20 og 30 minutter, der lærerne leser sammen med elevene: – Hvis ikke sklir det ut. 

Læreren må være med 

Og hun understreker at læreren er nøkkelen til vellykket lystlesing. Elevene er ikke problemet, sier hun. Hennes erfaring er at elevgrupper man kanskje kunne tro er mest negative til lesing, som gutteklasser på TIF, bygg eller elektro, kan bli elevene som etter hvert koser seg mest med det. Så lenge det legges til rette for lesing på den riktige måten. 

– I det første delen prosjektet brukte jeg mye tid på å selge inn verdien av lystlesing til andre lærere. Det var en tidkrevende, men viktig prosess. Hele lærerteamet måtte få eierskap til leseprosjektet og skjønne at det ga gevinst også i deres fag, slik at dette ikke bare ble en «norsktime-ting», sier Breivik. 

Nå som lystlesingen er spredd til hele skolen, bestemmer lærerne hvor mye tid som settes av. 

– Ledelsen har ikke satt et krav, men lærerne oppfordres til å sette av nok tid. Jeg hører ingen lærere som er negative, men hvis ikke læreren brenner for lesing selv, kan det nok havne lenger ned på prioriteringslista, sier Breivik. 

Hun minner om at læreplanen sier at lesing skal inn i alle fag. 

– Men dessverre sier den lite om at elever må få tid og anledning til å lese bare for fornøyelsens skyld.