Ill.foto: Mostphotos.
Vi kan ikke la «hvemsomhelst» utføre arbeidet vårt
Debatt: – En lærer som kan det faglige innholdet i sitt fag står sterkt, men denne ensidige kompetansen er likevel ikke nok til å fylle lærerrollen i dagens skole.
I dag er vi ikke i klasserommet med elevene våre, der vi ønsker å være. I dag har vi streikeskjorta på. Vi står i en situasjon der vi har en lærerkrise. Antall søkere til lærerutdanningene går ned, 1 av 5 lærere i skolen har ikke godkjent utdanning, og for sjette år på rad er vi lønnstapere i kommunal sektor. I tillegg vet vi at ca. 1 av 3 utdannede lærere ikke lenger jobber i skolen. Skal vi få flere til å søke seg til lærerutdanningene og også bli i skolen, må læreryrket gjøres mer attraktivt.
Dette ønsker arbeidsgiveren vår å løse med å la «hvemsomhelst» få gjøre det arbeidet vi er utdannet til. Eide og Gangsø (2022) fra KS påberoper seg at lærerkrisen kan avblåses, for det finnes flere veier til å bli en god og kompetent lærer. Ved å ta utgangspunkt i en vag og romslig opplæringslov åpner Eide og Gangsø for at vi, som har en lærerutdanning som er både faglig og praktisk-pedagogisk, tilsynelatende kan erstattes av hvemsomhelst, uten at det går utover elevenes opplæringstilbud. I opplæringsloven paragraf 10-1 står det at «….den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse».
Krisen kan ikke løses ved å sette inn «Hvemsomhelst»
Samtidig åpner opplæringslovens paragraf 10-2 og 10-6 for dispensasjon fra disse kompetansekravene i midlertidige stillinger. Det er da spesifisert at det er «dersom det ikke er søkere som fyller kompetansekravene for nødvendig faglig- og pedagogisk kompetanse». Tenker KS at så lenge loven åpner for det, kan lærerkrisen løses ved å sette inn Hvemsomhelst til å utføre vår profesjon?
KS uttrykker, kanskje gjennom sin tolkning av opplæringsloven, at flere tusen er kompetente til å jobbe som «lærere» i skolen, til tross for at de mangler den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). I innlegget «Lærerkrisen kan avblåses» viser ikke Gangsø og Eide (2022) til forskning eller kilder som underbygger denne påstanden, og det er fristende å spørre hvor de har hentet grunnlaget for denne uttalelsen fra.
Vi kan ikke finne noe litteratur som viser at skolen og elever har tilstrekkelig utbytte av den «læreren» KS her går god for. Bør en ikke stille spørsmål ved Gangsø og Eides kompetanse til å reflektere over og uttrykke hva som skiller en «lærer» uten praktisk-pedagogisk utdanning fra en lærer med både faglig kompetanse og PPU? Hvilket mandat har de til å kunne hevde at vi kan byttes ut med nær sagt hvem som helst?
Vi betviler ikke at det, som Eide og Gangsø (2022) skriver, finnes mange både dyktige og motiverte «lærere» med bakgrunn som eksempelvis elektrikere, kokker og helsefagarbeidere. Vi mener likevel at KS går langt utover sin myndighet når de samtidig skriver at «lærere» med variert utdanningsbakgrunn er en styrke for skolen som mange vil kunne kjenne igjen fra egen og barns skolegang.
Underlig argumentasjon
Vi synes dette er et underlig argument. Er det sine egne erfaringer Gangsø og Eide her bygger på, hentet fra samtaler rundt middagsbordet eller den uformelle praten rundt fredagslunsjen i kantina? Hvis dette kan tillates som grobunn for argumenter, slenger vi oss gjerne på. Ja, vi husker selv at det ofte var personer med variert utdanningsbakgrunn i vår skolegang. Noen var kjent som den kule vikaren Hvermansen, han eller hun som kompenserte for pedagogisk trygghet ved å la oss gjøre lite og lære desto mindre.
Likeledes har vi selv erfart egen ungdomsskoleelevs fortvilelse over lærervikaren med ingeniørbakgrunn som underviste i matematikk over en lengre periode. Ved henvendelse til ingeniøren for veiledning og hjelp, endte det ofte med at ingeniøren gav opp og ga eleven beskjed om å fortsette å prøve selv. En ingeniør har ikke nødvendigvis den kompetansen som kreves for å legge til rette for læring for alle, uavhengig av elevenes evner og forutsetninger. Det er ikke det ingeniøren er utdannet til.
Når vi lærere med både fagkunnskap og PPU planlegger undervisning, bruker vi vår helhetlige kompetanse til å se og legge til rette for alle. Det er jo det som skiller vår profesjon fra «mannen i gata». Vi baserer ikke vår undervisning på egne erfaringer, men på fagdidaktisk og pedagogisk forskning. Vi er jo ikke Hvemsomhelst.
En lærer som kan det faglige innholdet i sitt fag står sterkt, men denne ensidige kompetansen er likevel ikke nok til å fylle lærerrollen i dagens skole. Det er fagdidaktikken og bredden i den praktisk-pedagogiske utdanningen som utfyller lærerens totale kompetanse.
En lærer med både faglig kompetanse og PPU er videre rustet til å reflektere over egen rolle i møte med den enkelte elev og i det daglige og langsiktige planleggings- og vurderingsarbeid. Hadde Gangsø vært leder for KS for hundre år siden, ville det kanskje vært slik at en kunne forsvart at de med «annen pedagogisk utdanning» eller bare god fagkompetanse er kvalifisert til å undervise i skolen. Men det er ikke lenger slik at dagens lærere kan prege elevene i en felles og på forhånd fastlagt form (Opdal, 2007, s.450-451).
Opplæringen må i dag rettes mot den enkeltes særskilte behov, og mot å ivareta og videreutvikle den enkelte elevs egenart. Dette betyr at det tidligere upersonlige og fagsentrerte elev-lærer-forholdet har endret karakter, det er blitt erstattet med et jeg- du forhold der læreren skal veilede elevene fram mot et mål, og da gjerne et mål de har satt for seg selv. Mener KS at Hvemsomhelst kan klare dette?
KS undergraver lærerens profesjon
Vi vurderer det slik at KS utnytter tolkningsmulighetene i opplæringsloven for å undergrave lærerens profesjon. Ved å gjøre det gir de seg selv som arbeidsgiver fullmakt til å avgjøre hvem som kan defineres som lærer. Dersom det skulle vært slik at den som ansetter kunne avgjøre hva som er tilstrekkelig kompetanse, kan fort Hvemsomhelst bli hva som helst. Så er det da virkelig innenfor å gripe handlingsrommet i opplæringsloven for å avblåse lærerkrisen?
Vi mener at det ikke er det. Og, kanskje er da også lærernes dårlige lønnsutvikling KS sitt svar på at man kan tilsette Hvermansen til å utføre lærernes mandat? For hvor viktig er det vel å tilby en anstendig lønnsøkning, sett i forhold til de med tilsvarende utdanningslengde og andre ansatte i kommunal sektor, når Hvemsomhelst uansett kan settes til å gjøre det vi er utdannet til?
Kilder
