Lærere må ta i bruk ChatGPT
Debatt: Kunstig intelligens er i ferd med å endre arbeidslivet, utdanning og praksis i klasserommet.
Publisert
Med den økende bruken av AI-verktøy som ChatGPT i skolen, er det nødvendig å diskutere både muligheter og begrensninger. Flere lærere tar på seg oppgaven med å utforske ChatGPT og tar i bruk AI-teknologien i klasserommet, med fokus på å forbedre læringen og tilpasse undervisningen til elevenes behov.
Det er avgjørende at lærere tar på seg oppgaven med å utforske ChatGPT og tar i bruk AI-teknologien aktivt i klasserommet. Ved å ta i bruk AI, kan vi utforske mulighetene og begrensningene som ligger i teknologien.
Kunstig intelligens kan potensielt bidra til en betydelig forbedring av utdanningsmulighetene for mennesker over hele verden. Men vi vet ikke nok om hva som er bra og hva som er dårlig med AI.
Det er bare gjennom aktiv utforskning, refleksjon og kunnskapsdeling at vi kan utvikle en dypere forståelse av AI-teknologiens potensial og de beste måtene å utnytte det på til fordel for elevene og utdanningssystemet som helhet.
Lærere må være nysgjerrige, prøve og feile, teste ut, prøve på nytt, og dele det de lærer. På den måten kan vi finne ut hvem som ikke får hjelp, og hvem som får hjelp, når vi tar i bruk AI i klasserommet. Potensialet kan nemlig være en skole der AI tilpasser læringen til alle elever, uansett evner og bakgrunn.
Obligatorisk AI-undervisning
Ethan Mollick ved Wharton School of the University of Pennsylvania skriver at mens mange forsøker å finne ut hvordan AI vil påvirke livene deres, har én gruppe mennesker allerede håndtert den nye virkeligheten med AI: pedagogene.
Da ChatGPT ble lansert rett før jul i fjor, var det mange som mente at AI ikke kunne transformere noe som helst, men heller tenkte: «Jeg vedder på at elevene kommer til å bruke dette til juks.» Og det gjorde de. Men de gjorde også mye mer, ved å bruke AI til å forklare emner, hjelpe med prosjekter og skape nye ting. Som pedagoger fikk vi se hele spekteret av AIs påvirkning: som trussel og som mulighet.
Det går an å være oppmerksom på truslene samtidig som du omfavner mulighetene. Ethan Mollick har gjort AI obligatorisk i sin undervisning. Han har skrevet flere artikler som forklarer hvordan AI kan brukes til å hjelpe lærere med å tilby mer effektiv pedagogikk (samtidig som tid spares), og hvordan studenter kan få prosjekter som utnytter AI-feil for å øke læringen.
Det er en positiv tilnærming til kunstig intelligens i Norge også.
– Lærere må bidra gjennom å skaffe seg erfaringer gjennom praktisk bruk av kunstig intelligens og diskutere disse med sine kolleger, sier Øystein Nilsen, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, i Bedre skole (2/2023).
Dette er en oppfordring som ikke bare er fornuftig, men også en viktig påminnelse om at skolene må ta i bruk AI-teknologien og håndtere den på en pedagogisk måte. Det følger dessuten AI-professor Morten Goodwins tanker om AI i skolen. Han oppfordrer til utforsking i denne episoden av Rekk opp hånda: – Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier han.
AI i Randabergskolen
IKT-rådgiver i Randaberg kommune, Odin Nøsen, har utviklet AI i Randabergskolen, Han har tatt oppfordringen fra Goodwin på alvor. Dette er et godt eksempel på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å berike undervisningen og forbedre skolehverdagen og hvordan skole-Norge kan møte ChatGPT.
– Skolen må få et forhold til språkmodeller. Mer enn bare å snakke om det, men ved å teste det ut og bruke det, sier Nøsen i denne episoden av Rekk opp hånda.
Lanseringen av AI i Randabergskolen markerer en milepæl. Nå får alle skolens lærere og elever tilgang til ulike kunstige intelligenser som kan brukes i undervisningen. Målet er å gjøre AI lett tilgjengelig og skape en positiv bruk av teknologien i skolen.
Tønsberg
Anne Katrine Westbye ved Re videregående skole i Tønsberg mener også at skolen og lærerne må se på mulighetene som ChatGPT gir. – Vi må alle lære å jobbe med KI-verktøy som ChatGPT. Vi lærere må, og skal, forberede elevene på noen av de utfordringene og mulighetene som oppstår når vi bruker ChatGPT til å skrive, tenke og leke. I tiden som kommer, håper jeg at vi som jobber i skolen får opplæring i hvordan vi kan inkorporere KI-verktøy i undervisningen vår på en god måte, skriver hun i Utdanningsnytt.
Westbye understreker altså behovet for opplæring og veiledning til lærere om hvordan de kan integrere AI-verktøy på en meningsfull måte i undervisningen. Det er her Utdanningsdirektoratet må på banen med en solid kompetansepakke.
Carl Andreas Myrland er lærer på mellomtrinnet. Han mener AI kan spille en sentral rolle i å generere pedagogiske rapporter, og overta andre tidkrevende oppgaver. På denne måten kan lærere frigjøre mer tid til å fokusere på pedagogiske aktiviteter. Han har også erfaring med å bruke AI som en sparringspartner når han planlegger undervisning, noe han sier har vært nyttig. Det er tydelig at bruken av ChatGPT og andre AI-verktøy har potensial til å endre utdanning og arbeidslivet. Det har den på mange måter allerede gjort. Men for å realisere dette potensialet er det nødvendig at skolene investerer tid og ressurser i opplæring, utforskning og erfaringsdeling.
Ved å ta i bruk AI-verktøy som ChatGPT og diskutere nytteverdi og begrensninger, kan lærere utvikle en pedagogisk tilnærming som forbereder elevene på at utdannings- og arbeidsliv der kunstig intelligens er integrert i verktøy og tjenester.
I klasserommet vårt er det lov til å prompte
AI har kommet for å bli, og ChatGPT er et bevis på dette. For å sikre at denne teknologien er effektiv i klasserommet, er det viktig for lærere å forstå hvordan man skriver gode ledetekster.
Å skrive effektive ledetekster til ChatGPT krever en grundig tilnærming. Det er viktig å inkludere emne, tone, format, mål, kontekst, eksempler, rolle/persona og være spesifikk i ledeteksten for å få de mest nøyaktige og relevante svarene. Dette er spesielt relevant i skolesektoren, hvor tilpasning av AI til læringsmålene kan være en kraftig ressurs.
ChatGPT er en kraftig språkmodell som kan hjelpe elever med læring og utvikling. Nøkkelen til å lykkes med ChatGPT er å skrive gode ledetekster (prompts). Forsøk å holde ledeteksten så konsis som mulig, samtidig som den inneholder nødvendig informasjon. Dette vil hjelpe ChatGPT med å fokusere på det viktigste og gi et mer direkte svar.
Vær klar over modellens begrensninger. Selv om ChatGPT er en avansert AI, har den ingen bevissthet eller selvstendig tankegang. Den forstår heller ikke kontekst på samme måte som mennesker. Derfor er det viktig å sørge for at ledeteksten din er klar, tydelig og ikke åpen for misforståelser.
Selv om det kan være fristende å skrive en komplisert eller vag ledetekst, vil dette ofte føre til mindre tilfredsstillende svar fra ChatGPT. Selv om det er snakk om en samtalerobot, fører du ikke egentlig en samtale. Du kommer med oppfordringer og skriver spørsmål, oppgaver og gir instruksjoner og maskinen svarer etter beste evne.
Jeg tror mange som bruker ChatGPT for å hjelpe med skrivingen, gjør det feil. Da tenker jeg ikke bare på at noen bruker den til å jukse på skoleoppgaver, prøver og innleveringer (ikke smart) eller fordi de ikke sjekker faktaene som ChatGPT gir (det kan være oppspinn), men fordi de har feil forståelse av hvordan man skal bruke dette systemet. Så da blir det naturlige spørsmålet: Hvordan bruker jeg systemet på best måte?
Nye muligheter med ChatGPT i klasserommet
Kunstig intelligens er nemlig i ferd med å endre arbeidslivet, utdanning og praksis i klasserommet. Den økende bruken av AI-verktøy som ChatGPT i skolen og høyere utdanning gjør at vi må tenke nye tanker. Med den hurtig økende integrasjonen av AI må skolen vurdere formålet med utdanning i lys av disse store konsekvensene.
Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer. Den neste etappen blir å bestemme hvordan vi best kan integrere AI-teknologien for å forbedre og berike læringen for våre elever. Jeg ser frem til et sunt ordskifte og de innovative løsningene som venter oss i tiden som kommer.
*) Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Martin Johannesens blogg, Rekk opp hånda.
