Kunstig intelligens utfordrer kritisk tenkning og demokrati

Demokratisk danning er kjernen i lærerens virke. Likevel er det ofte ferdigheter som vektlegges i debatten om kunstig intelligens. Det er som vi har glemt verden vi lever i her og nå.

Det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap i LK20 legger noen nye føringer for undervisningens innhold og metoder, og må ses i sammenheng med bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Aktive medborgere øver på kritisk tenkning og bygger et verdigrunnlag. Hvis lærere og myndigheter skal ta dette på alvor, må vi selv tørre å være kritiske. Kunnskapsministere bør ikke uhemmet «omfavne» ny teknologi.

Kritisk tenkning risikerer å bli et ideal uten mening. Norsk, historie og samfunnskunnskap er fag jeg har undervist i på videregående, og nå jobber jeg også i lærerutdanningen. Der har jeg blant annet et forsknings- og utviklingsprosjekt, sammen med lærere og forskere i norsk, samfunnskunnskap og pedagogikk, som handler om flyktningsituasjonen i verden.

FN har estimert at det er over 100 millioner mennesker på flukt (2022). Dette er en av flere samfunnsutfordringer som selvsagt må løftes i skolen, og det er mange grunner til å koble på for eksempel norskfaget, med språk og litteratur, for å styrke empati, innlevelse, dialog og stemme.

Utviklingen av kunstig intelligens, i form av ChatGPT, er en nyoppstått brann for skolen. Er man sur og vrang hvis man stiller spørsmål til ny teknologi, som ikke løser noen samfunnsutfordringer? La meg heller eksemplifisere med et positivt innsalg:

• Dagens romteknologi er i vekst og det er et spørsmål om tid før sånn ca. 100 stykker, om gangen, kan få bli med opp i verdensrommet. Tenk det, vi kan snart stige om bord i et romskip og erobre nytt land – til selveste Mars! Det er nok bare for de rikeste av oss, så her gjelder det å investere. Det er ikke liv laga på Mars, tenker du kanskje. Ja, men kjernefysiske eksplosjoner kan muligens varme opp atmosfæren.

• Andre muligheter – allerede i en fremtid nær deg: Samtaleroboter som kan bli din kjæreste, ingen trenger å være ensomme mer, biler som kjører på autopilot, det er effektivt, en chip i hjernen, og selve kronen på verket: Evig liv. Eller, det vil si, vi vet ikke helt, men du kan bli fryst ned på dødstidspunktet fram til vi har funnet ut av det.

Ble du solgt? Verdens rikeste, Elon Musk og Peter Thiel, vil ha oss med på dette. I Silicon Valley er nok mange på en slags jakt etter mening. Oppmerksomhetsjaget truer demokratiet (Lindgren, 2021). Spørsmålet er likevel ikke om vi skal dra til Mars og når det er mulig. Tvert imot, tenker jeg. Det kritiske spørsmålet er: Hvorfor er ikke jorda god nok? Hvorfor ikke ta vare på hjemmet vårt her nå, på dyrene og havet? Halvdan Sivertsens synger om å «høre tell på jorda».

Investorene ler hele veien til banken

Elon Musk og Peter Thiel er også blant de som også har investert i OpenAI og utviklingen av ChatGPT. Hva betyr det for skole og lærerutdanning i Norge? Trenger vi vern, skal vi slukke brannen, eller skal vi ta teknologien i bruk? Begeistrede teknologioptimister hiver seg inn blant flammene, for denne utviklingen er visstnok uunngåelig og her gjelder det å henge med og lære seg hvordan man skal manøvrere nyvinningen. Det er ikke fritt for overmot når man forsøker å tilpasse skriveoppgavene. Vi danser etter en ny pipe. Investorene ler hele veien til banken.

Det flere av oss har i blindsonen, er chatbotens maskinlæring og personvernsutfordringer. I starten av januar i år skrev jeg et debattinnlegg i Utdanningsnytt, med tittelen: «La oss ikke bli teknologigigantenes nyttige idioter» (Albrigtsen, 2023). Dette gjorde jeg for å minne oss om at heller ikke denne teknologien er nøytral, den lærer av at vi tar den i bruk, den samler data om oss og den tjener et formål for noen. På den måten handler det ikke bare om hvordan vi bruker den, men også hvorvidt vi etisk sett skal bruke den som et «verktøy» i undervisning.

Les også:

Med ChatGPT siver det kommersielle inn i klasserommene. Elevenes private informasjon selges til en tredjepart. Personvernet forvitrer i algoritmenes grep, reklamene tilpasses og vi mister kontroll over egne valg. Det får meg til å undre meg over om vi kan ta smartere beslutninger, enn det for eksempel NRKs ledelse har klart i sin seneste ungdomssatsning.

Mange stemmer sier at teknologien kommer til å bli utviklet uansett. Det er noe forlokkende i den kunstige intelligensen og for noen står valget mellom to onder: «Er det er ikke tross alt bedre at amerikanske gründere har makten, enn noen med verre hensikter?» Kinesiske apper er vi gjerne mer skeptiske mot, for eksempel når justisministeren tar i bruk Tik Tok på tjenestetelefon.

Flere vil ha mindre skjermbruk

Ettertenksomhet må fastholdes i tiden vi lever i. Noen tenker nøye over hva den digitale teknologien skal brukes til og hvorfor. Flere tar nå også til orde for mindre skjermbruk tidlig i skolen. Vi ser konsekvensene, svekkelse av konsentrasjon og evne til å lese lange tekster. Vi vet at vi ikke lærer av å sette bort skrivingen til andre, og at det tar tid å utvikle tanken. Kritisk tenkning er å vurdere, analysere, tolke og deretter å kunne handle (Svartdal, 2013). Dette er mer komplekst i tekstlandskapet vi navigerer i, og ikke bare en oppgave å overlevere til de unge.

Hva gjør vi, og hva bør politikerne ta ansvar for? Det har gått snart 10 år siden Per Fugelli skrev at: «Den modige kritikk er mer nødvendig enn noen gang, fordi makten sminker seg med kommunikasjonsrådgivere og designerord» (2014). Meningers mot ble etter dette særs nødvendig da flyktningkrisen eskalerte i 2015. Det var da en halv million la på flukt over Middelhavet, og da vi så hvordan fremmedfrykt spredde seg i kommentarfelt på nett. Hadde vi egentlig lært noe etter 2011? Utfordringene vi ser når det gjelder flykninger, krig, klima og miljø fortsetter, og mer arbeidslivsrelevans og ukritisk bruk av teknologi vil ikke hjelpe. Det er stadig så underlig her på vår klode.

Kritikk er ikke negativitet, som sosiale medier kan forlede oss til å tro. Vi går ikke baklengs inn i fremtiden, hvis vi forstår at vi er med på å forme den. Kritikk er nødvendig når kritisk tenkning i seg selv står på spill. Kritikk er hjerte og fornuft sammen, og verdigrunnlaget vi står på. Kritikk er omsorg for fellesskapet. Det kan være meningen med livet. Vi trenger ikke dra til Mars eller lete på nettet.

Kilder

• Albrigtsen, Y. (2023). La oss ikke bli teknologigigantenes nyttige idioter. I Utdanningsnytt på utdanningsnytt.no.

• FN-Sambandet (2022). Mennesker på flukt.

• Fugelli, P. (2014). Norge er blitt et feigt land. I Aftenposten. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/4dXjG/norge-er-blitt-et-feigt-land

• Lindgren, L. (2021). Ekko. Et essay om algoritmer og begjær. Gyldendal.

• Svartdal, F. (2013). Kritisk tenkning. I Store norske leksikon på snl.no.