Mange snakker om lekens betydning for barn, men langt fra
alle er enige om hvordan vi definerer lek. Danske forskere har funnet frem til
tre ulike syn på lek.
Annonse
– Lek er ikke bare lek. Det har stor betydning for barns
muligheter for å leke at pedagogene i barnehagen har flere syn på lek, sier den
danske forskeren Christina Haandbæk Schmidt.
Hun har sammen med lektor Malene Slott kommet frem til tre ulike syn på lek i forskningsprosjektet «Et
praksissprog for leg».
– Vi håper å bli klokere når det gjelder hvordan vi kan
forstå lek, og hvordan pedagogene kan handle i forbindelse med leken, sier
Schmidt.
Hun er dosent ved University College Lillebælt, som blant annet utdanner
pedagoger i Odense i Danmark.
Forskerne har undersøkt hvordan leken blir forstått av
pedagoger i praksis, i politiske dokumenter og i forskningslitteraturen. De har
kommet frem til at det finnes tre forståelser av lek: lek som danning, lek som
læring og lek som utvikling.
Danning, læring og utvikling
I forskningslitteraturen knyttes lek til barnas danning.
– Leken ses på som
barnets måte å være i verden på. Barnet leker for lekens skyld, og det er
viktig, sier forskeren.
Hun mener det kan være vanskelig for pedagogene å
håndtere.
Tre forståelser av lek
Lek som dannelse
Leken sees på som barnets fundamentale uttrykksform og som
en grunnleggende demokratisk rettighet med henvisning til FNs barnekonvensjon.
Når barn leker, handler det ikke om å utvikle seg eller lære noe. For barn
handler leken om at de ikke kan la være. Leken har en verdi i seg selv. Dette
synet på lek er utbredt i forskning om lek.
Lek som utvikling
Leken sees på som grunnleggende for utvikling og
inkludering. Med dette synet på lek har en tro på at hvis barn deltar i lek,
kan leken fremme barns sosial utvikling og identitet. Denne forståelsen av lek
er mest utbredt hos pedagogene som har deltatt i studien.
Lek som læring
Leken sees på som en menneskelig kompetanse, der barnets
læring er motivert av lek. Når barnet skal lære grunnleggende ferdigheter, vil
det gjøre det gjennom lek. Voksne kan bruke en lekende pedagogikk for å
motivere og engasjere barn til å lære. Leken sees på som et middel for å lære.
Denne forståelsen er utbredt i politiske dokumenter som danske forskere har
gått gjennom.
Kilde:
dosent Christina Haandbæk Schmidt ved University College Lillebælt og studien Et praksissprog
for leg – en undersøgelse av daginstitutionspædagogers forståelser av og sprog
for børns leg (2021).
– Dette synet kan føre til at pedagogene holder seg i
bakgrunnen når barn leker, fordi de ikke vil forstyrre, forteller Schmidt.
Lek
som læring er derimot lett å forholde seg til. Her er målet utenfor leken.
Barna lærer om naturen gjennom leken. De fleste pedagoger ser derimot på lek
som utvikling, ifølge den danske undersøkelsen.
– Pedagogene er opptatt av at utvikling skjer gjennom
relasjoner til andre barn. Gjennom leken lærer barna å tilpasse seg og prøve ut
ulike roller, og lærer lekekodene, sier Schmidt.
Uheldige konsekvenser
Forskerne ser på de tre tilnærmingene til lek som et verktøy
pedagogene kan bruke for å vurdere hvordan de bør opptre i forbindelse med barns lek.
– Er barna opptatt av å leke pizzarestaurant, og du som pedagog ser på lek som læring og forteller barna hva de kan
ha på pizzaen, og hva de kan skrive på en meny, kan du ødelegge leken, fordi
det kanskje ikke var det barna var opptatt av, sier forskeren.
Synet på lek som
utvikling dominerer i barnehagen, men å bare ha dette synet kan også være
uheldig, ifølge forskeren. Det kan føre til at du blir bekymret for barn som
leker alene.
– Leker Mads alene ved siden av en gruppe andre barn, og du
spør om Mads kan være med, kan det hende du ikke bare forstyrrer gruppen som
leker, men også Mads, som egentlig bare er opptatt av sin egen lek, forklarer
forskeren.
Annonse
Det samme i norske barnehager
Den danske forskningen passer også inn i norske forhold i
barnehagen, ifølge Terje Melaas. Han har i mange år forsket på lek i barnehagen
ved Universitetet i Sørøst-Norge og har vært lekeombud for Læringsverkestedet.
Nå er han konsulent i eget firma, der han fortsetter arbeidet som lekeombud for
å utvikle gode lekevilkår for barn i barnehagene.
– Voksne er stort
sett fraværende når det gjelder å involvere barn i lek. De er gode på å jobbe
med læring, men mange vet ikke hvordan de kan støtte leken når den ikke handler
om læring. De voksne deltar sjelden i leken for lekens skyld, sier Melaas. Han
sier det er vanskelig.
– Som voksen skal man delta i leken uten å ta over. Det er
vanskelig og kan føre til at leken blir læring, og da blir det ofte slutt på
leken, sier Melaas.
Han sier voksenkulturen i barnehagen ofte kolliderer med
lekekulturen. I de lekegode barnehagene går pedagogene inn og ut av leken,
ifølge Melaas.
– De bruker lek i mange situasjoner, som når de går fra garderoben
til lekeplassen, og når de spiser. Det er med på å gjøre aktivitetene spennende
for barna, noe som fører til at de lærer mer, sier han.