Barn har engelsk som lekespråk

Thomas Hammerø Lund (45)

Stipendiat ved institutt for barnehage- lærerutdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS). Disputerer høsten 2024.

Doktorgrad: En studie av språklige praksiser i flerspråklige barnegrupper i barnehagen (foreløpig tittel).

Mål med forskningen: Andelen flerspråklige barn øker, og begrepet mangfold er sammensatt. Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om barns ulike måter å uttrykke seg på verbalt – og om hvordan deres uttrykk blir møtt i barnehagen.

1. Hva har du skrevet doktorgrad om?

– Jeg undersøker i hvilke situasjoner – og på hvilke måter – ulike verbalspråk kommer til uttrykk i flerspråklige barnegrupper. Jeg har observert samhandling mellom tre-til-seks-åringer i spontane hverdagssituasjoner, i tillegg til noen planlagte og tilrettelagte situasjoner, for eksempel høytlesing.

– Jeg ser også på hvordan pedagogiske ledere, på et overordnet nivå, jobber med problemstillinger rundt flerspråklighet. Jeg ser på hvilke valg de gjør, og hvordan dette gjenspeiles i barnegruppen.

2. Hva har du funnet ut?

– Jeg ser at barna tar i bruk hele sitt språklige repertoar når de er sammen. Det er antakelig ikke overraskende, men jeg kan slå fast at norsk er det dominerende verbalspråket der jeg har observert. Andre språk kommer også til uttrykk. Engelsk har en sentral plass i samspillet – til tross for at det ikke er barnas førstespråk eller det de snakker hjemme. Det kan synes som om engelsk fungerer som lekespråk, slik som mange av oss fra Vestlandet lekte på «oslodialekt» på 80-tallet. Innimellom brukes engelsk som et lingua franca (blandingsspråk) når barna for eksempel ikke behersker et konkret norsk begrep.

– Jeg erfarer også at barna transspråker. Det betyr at norsk, engelsk og andre førstespråk kan komme til uttrykk i samme setning eller samtale. Også såkalte kontaktbaserte talestiler, som på folkemunne og i mediene er kalt «kebabnorsk» eller «slang», kommer til uttrykk i samhandling mellom barna.

3. Hva tror du forskningen din vil bety for barnehagene i Norge?

– Jeg håper at det jeg har valgt å kalle verbalspråklig smidighet barna imellom, kan inspirere barnehageansatte til å utforske og reflektere enda mer rundt språket. Det å ha et lekende og undrende forhold til språk – og å være opptatt av barns samlede språkrepertoar og kompetanse er språklig bærekraft. Jeg ser et mulig spenningsfelt mellom verdien av et stadig større språklig mangfold i barnehagene og at sentrale myndigheter til tider har et for enspråklig fokus.

– Jeg håper at forskningen min kan bidra til et utvidet syn på flerspråklighet og språkarbeid i barnehagene, slik at barn i større grad får utnytte sitt språklige repertoar for å skape mening. Språklig kompetanse kan fungere som kulturell kapital og bidra til å bestemme hvem som inkluderes og ekskluderes.

4. Hva overrasket deg mest i forskningen?

– Statusen til det engelske språket – og den kompetanse selv små barnehagebarn har. De pedagogiske lederne i studien tror barna erfarer engelsk gjennom TV og film, YouTube, spill og eldre søsken.

Derfor er denne doktorgraden viktig

– Arbeidet med språk foregår i et spenningsfelt i mange flerkulturelle barnegrupper, og Thomas Hammerø Lunds forskning er bevisstgjørende: På den ene siden har vi språkets betydning for barns identitetsutvikling. På den andre siden har vi språkets betydning for utvikling av tilhørighet.

– Lunds forskning treffer også i et annet spenningsfelt: mellom det at språklig mangfold skal være en ressurs for hele barnegruppen – og samtidig bidra til at barn mestrer norsk før skolestart. Han bidrar med viktig kunnskap i arbeidet med å utvikle forskningsbaserte og gode flerspråklige praksiser i barnehagen, sier Anne Kristine Solberg Runestad, førsteamanuensis ved institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS