Det er på tide at vi involverer den profesjonelle læreren som medforsker

Alle, både politikere, skoleeiere og lærere, vil at grunnopplæringen skal være best mulig. Det krever at de ansatte, på alle nivåer, har god og oppdatert kunnskap, basert på både erfaringer systematisk samlet fra praksis og relevant utdanningsforskning. Men hva man vet og hvordan man arbeider med disse to kunnskapsformene kan varierer mye fra skole til skole. 

Våren 2017 lanserte Stortinget i meldingen «Lærelyst» en ordning som i dag heter Desentralisert ordning for lokal kompetanseutvikling, ofte forkortet Dekomp. Framfor å bestemme temaer for kompetanseutvkling sentralt, skulle hundrevis av millioner hvert år nå brukes på utvikling som var bedre tilpasset lokale behov, kapasitet og kunnskap.

I tillegg ble det øremerket midler til forskning, i det som da ble kalt «innovasjonsordningen». Dette forskningsprogrammet heter i dag «forskning på effekter av tiltak i barnehage, grunnskole og videregående opplæring». Til sammen 186 millioner kroner har Forskningsrådet tildelt på et dusin prosjekter som dekker alt fra forskning på digitale bildebøker til å spore elevens fysiske aktivitet på skoleveien. 

Men spørsmålet er om temaene det forskes på «treffer» de lokale behovene i barnehager og skoler? Og klarer lærere, ledere og skoleeiere å finne og anvende forskningsbasert kunnskap slik at det spiller en rolle i Dekomp?

 Lærernes forskninganvendelseer lite utforsket i Dekomp

 I artikkelen Fra Faglitteratur til Facebook i Bedre skole i fjor påpeker vi i FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen, UiO) at læreres kunnskapskilder er i endring. Hvordan lærere anvender forskning i sin utvikling av profesjonsfellesskapet er også tema på Utdanningsforbundets forskningskafe 21. septemer 2023. 

I artikkelen viste vi at lærere møter et sammensatt og rikt mediebilde som gjør det krevende å finne fram til relevante forskningsartikler som berører nettopp det utviklingsarbeidet som skolene i en kommune skal bygge på.

 Lærerne må bli mer involvert

 Samtidig vet vi at lærere opplever manglende involvering og medvirkning i Dekomp. Det viste forskere fra OsloMet som evaluerer ordningen i en artikkel i Bedre skole før sommeren i fjor. Vi vet foreløpig svært lite om hvordan lærere arbeider med forskningsbasert kunnskap sammen med universitet- og høgskolemiljøer i Dekomp. 

Det vi imidlertid vet fra evalueringen av fagfornyelsen i prosjektet EVA2020, er at UDIR sine kompetansepakker er blitt mye benyttet som en del av det lokale utviklingsarbeidet i 2020-2022. I evalueringen av fagfornyelsen er forskerne ved UiO overrasket over «at kompetansepakken sjelden inviterer til bruk av forskningslitteratur» (EVA2020, delrapport 4, side 126).

 Samtidig vet vi at ideen om å koble forsknings- og erfaringsbasert kunnskap også er viktig for lærerutdanningene her i landet. Den desentraliserte ordningen har en todelt målsetning. For det første skal UH-sektoren bruke utdanningsforskningen til å drive kompetanseutvikling i gjensidige partnerskap. Samtidig skal erfaringer fra dette utviklingsarbeidet brukes for å styrke og videreutvikle lærerutdanningene. Vi tror en mer systematisk tilnærming

En lyttende kunnskapsbase

Torsdag 21. september 2023 er det nøyaktig fem år siden FIKS hadde sin åpningskonferanse på universitetet i Oslo (21.9.2023). Her deltok internasjonale toppforskere som Cathrine Snow og Neil Mercer, forskere med bred erfaring fra forskning og utviklingsprosjekter med betydelig lokal forankring (research-practice partnership). 

Med dette som inspirasjon har vi de siste årene utviklet en Kunnskapsbase der temaene er godt forankret i de 15 partnerskapene FIKS har med ulike skoleeiere i landet. I tillegg har vi produsert mer enn 100 webinarer, filmer og faglige frokoster som er tilgjengelige på nett. Her deltar både forskere og lærere, skoleledere og skoleeiere med både forskning- og praksisbasert kunnskap. Slik forsøker vi å gjøre forskningsfunn relevante og tilgjengelig med utgangspunkt i lokale behov.

I tillegg opplever vi i FIKS at profesjonelle lærere, som gjerne har gjennomført og levert gode masteroppgaver, kan fungere som gode medforskere i en type forskningsprosjekter som metodisk skiller seg fra de intensjonene regjeringen hadde med «innovasjonsordningen» i 2017. Vi savner imidlertid et større handlingsrom for å arbeide mer systematisk og forskningsbasert i våre vel etablerte partnerskap. Etter over fem års arbeid med Dekomp er tiden nå er moden for å skape forsknings- og utviklingsprosjekter som systematisk følger utviklingsarbeidet og som oppleves relevant for både lærere, skoleledere og skoleeiere. For å få til det har vi tre utfordringer til viktige aktører i ordningen.

Tre utfordringer til tre aktører

Skoleeiere må i større grad forankre hva det lokale utviklingsarbeidet skal gå ut på basert på et utvalg av relevant forskning. Her opplever vi store forskjeller mellom kommunene. Best fungerer det når kommunens vedtatte oppvekstplan er utgangspunkt for lokale utviklingstiltak som innramming for utvikling av tematikker. Slikt arbeid tar tid, og må alltid utgjøre en stor del i arbeidet med analyse og vurdering av behov ved inngangen av gjensidige partnerskap i ordningen.

Utfordringen til lærerutdanningene er å finne systemiske tilnærminger til å inkludere praksiserfaringer med relevant forskning for å forberede studentene for lærerlivet. 

Også her er variasjonene store når det gjelder hva ulike lærerutdanninger får til og hvordan dette blir lagt opp. Kanskje har det sammenheng med hvor mye – eller lite – tid profesjonsfellesskapet av lærerutdannere bruker på å samarbeide og samkjøre sin undervisning. Og hvor systematisk det er arbeidet med å få lærerutdannere til å delta i det lokale utviklingsarbeidet gjennom systematiske tilnærminger.

Den tredje, og største utfordringen går derfor til Forskningsrådet. 

Godt etablerte samarbeid i Dekomp bør mulighteten til å søke på et forskningsprogram som i større grad tar utgangspunkt i det gjensidige og likeverdige samarbeidet. Kanskje kan Forskningsrådet vurdere å sette enda tydeligere krav til reelle samarbeid mellom skoleeiere og UH-miljøer i sin allerede eksisterende portefølje for utdanningsforskning. 

Aller best vil det være å lage et eget utdanningsprogram som er bygget over de intensjoner som ligger i det generelle forskningsprogrammet Innovasjon i offentlig sektor. For det er slik innovasjon det lokale arbeidet med kompetanseutvikling handler om, skoleeiere, ledere og lærere sitt kontinuerlige arbeid med å utvikle kvalitet i skolen.