Skjermbruk blant barn – hvem har ansvaret?

Jeg har over tid sittet som en stille tilskuer til debatten om bruk av iPads og digitale skjermer i skolen, men jeg kan ikke lenger være stille. Flere mener det er for mye skjermbruk i skolen, noe som påvirker elevenes leseferdigheter, mens andre viser til fordeler med bruk av digitale hjelpemidler.

Argument som «forskning viser» kan finnes for å styrke både den ene og den andre siden i debatten, men jeg mener dette ikke er en enten-eller-diskusjon. Som lærer, digitalpedagog og mamma ser jeg viktigheten av riktig bruk av skjerm, både på skolen og hjemme.

Som en voksen i et norsk moderne samfunn er jeg avhengig av å inneha en rimelig høy digital kompetanse. Uten digital BankID kommer jeg meg ikke inn i jobben sine systemer, jeg får ikke oversikt over egne finanser, tilgang til barnas skoleportaler, eller tilgang til noe som helst i offentlige systemer. Jeg er også nødt til å ha solid kompetanse i en rekke digitale programvarer for å kunne få meg en jobb. Jeg vet dessuten hvordan jeg skal forholde meg til digitale systemer fordi jeg over tid har tilegnet meg en digital dømmekraft og grunnleggende ferdigheter i ferdsel på digitale flater. Jeg elsker fortsatt å lese bøker i papirformat, men jeg jobber stort sett digitalt.

Ikke bland skjermbruk på skolen og i hjemmet

Det er viktig å ikke blande skjermbruk i skole og skjermbruk i hjemmet. Skolen er ansvarlig for å gi barna en trygg opplæring i hvordan de skal ferdes i et digitalt samfunn. Det er derfor viktig å ta i bruk skjermer i skoletida. Denne bruken er ikke tiltenkt gaming og annen lek og moro, men som et steg på veien til å bli digitale borgere. Hjemme er det foreldrenes ansvar å styre skjermbruken, både med tanke på tidsbruk, tilpasse hva barna gjør på digitale skjermer og å overholde aldersgrenser på spill og sosiale applikasjoner.

Som lærer bruker jeg en god del digitale verktøy med mine elever. Vi bruker papirbøker som vi leser i og elevene skriver både på papir og på PC. Det er likevel mange fordeler med å ta i bruk skjerm i læringsprosessen. For det første gir det elever mulighet for lese- og skrivestøtte, noe som visker ut skille mellom de som har lese- og skrivevansker og de som ikke har det. Det digitale gir i større grad like muligheter til alle elevene, uten å skape et synlig skille mellom de som har behov for litt ekstra støtte og de som i større grad klarer seg selv. Det gir meg også større mulighet til individuelle tilpasninger, både for de som trenger litt lengre tid, de som klarer seg fint og de som ligger foran. Alt dette i samme klasserom, med kun meg som lærer!

Som digitalpedagog består jobben min i å finne riktige verktøy som støtter pedagogisk arbeid og å hjelpe lærerne med å ta i bruk disse på en forsvarlig måte. Jeg mener det er en viktig jobb å finne forsvarlige måter å implementere digitale verktøy og skjermbruk i skoletida, både for å lære seg å løse oppgaver på skjerm, men også lære elevene å utvikle en digital dømmekraft. Alt dette er nedfelt som overordnede mål i nasjonale læreplaner. Det er skolens ansvar å gjøre elevene klare for å delta i et digitalt samfunn.

Som mor opplever jeg at alt for mange foreldre lar barna sine få alt for mye skjermbruk. Jeg er kanskje i overkant streng med mine egne barn, men jeg mener det er mitt ansvar for forelder å lære barna å gjøre andre ting enn å tilbringe tida på et nettbrett, en gaming-PC eller en mobilskjerm. Det er mitt ansvar å sørge for å overholde aldersgrenser på spill og sosiale medier. Og det er mitt ansvar å be barna mine gå ut å leke, være sammen med venner i «real life» og ikke minst – lære dem å kjede seg! Vi kan ikke bruke skjerm som en digital barnevakt og vi kan ikke være redd for at barna skal kjede seg. Det er jo da de blir kreative! Det er foreldrenes ansvar for å lære barna sine å bli gode medmennesker og lekekamerater som vet å oppføre seg mot hverandre.

Ikke enten eller

Jeg vil avslutte med å si at det er ikke en enten-eller-diskusjon. Skolen er ansvarlig for at den oppvoksende generasjonen ikke ender opp som digitale analfabeter, men skal gi elevene mulighetene og verktøyene til å utvikle et ansvarlig forhold til digital ferdsel. Skjermbruk i skolen skal bidra til noe mer enn hva som er mulig å få til dersom en hadde valgt bort skjermen. Det skal ikke være en lite gjennomtenkt praksis, men en gjennomtenkt utvikling av digital grunnkompetanse. Med dagens inntog av kunstig intelligens får skolen dessuten et ekstra ansvar for digital opplæring, men dette er en lengre diskusjon i seg selv.

Barna skal fortsatt lære å lese, skrive og leke på samme måte som tidligere, men vi kan få flere barn med oss dersom vi får lov å bruke digitale verktøy på en pedagogisk god måte. Det er derfor ikke en ensidig debatt om skjermbruk i skolen, men vi må se det sammen med skjermbruk i hjemmet også. Skolen og foreldrene må jobbe sammen!

Maria Stubhaug

Lærer, digitalpedagog og mamma (…og kanskje litt over snittet engasjert i digital læring)

Skjermbruk i skolen: – Lærerne må få være med å bestemme før noe rulles ut

DEBATT Skjermbruk

Klok bruk av skjerm i skolen