Skjermbruk i skolen: – Lærerne må få være med å bestemme før noe rulles ut
Få lærere mener teknologien kommer i veien for læring, ifølge en spørreundersøkelse. Samtidig rapporterer flere at den kan forstyrre undervisningen. – Det er hva du fyller skjermen med som er viktig, sier professor Elaine Munthe.
Den siste tiden har det vokst frem et opprør mot skjermbruk i skolen. Facebook-gruppen «Opprop for mindre skjermbruk i barneskolen» har fått 19.000 medlemmer, og 6000 har skrevet under på selve oppropet.
– Det er mye god programvare som kan støtte lærere i
undervisningen. Forskningsgjennomgangen viser at det kan bidra til både læring
og motivasjon og ha mange positive effekter. Men det kommer an på hvordan det
blir brukt. Lærernes kompetanse har stor betydning, sier Munthe.
– Lærerne må få avgjøre
Hun sier det er et stort sprik i hvor god digital kompetanse
lærerne opplever å ha.
– Det må man gjøre noe med. Vi må sørge for at lærerne har
den kompetansen som skal til for å bruke de digitale læringsressursene på en
god måte. Dette handler også om å kunne velge og å forstå når man bør bruke
digitale verktøy, og når man ikke bør bruke det, sier Munthe.
Hun peker på at det er viktig at det er lærerne som gjør
vurderingene og tar avgjørelsene for bruken. Hun tror få lærere ønsker at
undervisningen skal foregå kun digitalt.
– Vi må finne ut hvordan vi skal klare å bruke begge deler.
Skolen skal ha et mangfold av læringsressurser. Så ja takk, begge deler. Men
selvsagt skal skolene ha en bevisst bruk av digitale verktøy, sier hun.
Hun har fått med seg at flere lærere sier de knapt har
lærebøker tilgjengelig.
– Da har man gått fra den ene grøften til den andre, sier
Munthe.
– Kompetanse i forkant
Hun sier forskningen på implementering av digitale verktøy
viser at det særlig er én ting som har betydning.
– Lærerne må få være med å prøve ut og bestemme, før noe
rulles ut. Lærerne må altså utvikle kompetanse i forkant av at ting blir
innført. Og der tror jeg norsk skole har litt å lære. Hvordan kan vi få til
gode prosesser slik at vi tar gode valg?
I GrunnDig-prosjektet gjennomførte de en spørreundersøkelse
med svar fra rundt 2500 lærere.
– Svarene viser at mange lærere har et godt grep om dette.
De bruker digitale ressurser, men de bruker også en rekke andre metoder. At det
kun er bruk av skjerm i skolen, klarer ikke vi å se ut fra våre resultater,
sier Munthe.
Mangler plan
Men det er også stort sprik i svarene fra lærerne. I undersøkelsen ble lærerne bedt om å gi en skår fra 1 til 6 på en rekke påstander, hvor 1 står for helt uenig og 6 står for helt enig.
Et klart flertall av lærerne er uenige i at de synes
teknologien ofte kommer i veien for elevenes læring, eller at de har opplevd å
bli presset til å bruke nye digitale ressurser eller metoder av andre. Det er
også en lav andel som sier det er stor motstand i lærerkollegiet mot å ta i
bruk digitale ressurser.
Samtidig er et flertall av lærerne uenige i at deres skole
følger en helhetlig plan for hvordan de skal utvikle elevenes eller lærernes
digitale kompetanse. En nokså stor andel er også til en viss grad enige i at
bruk av digitale læremidler fører til at mer tid går bort til utenomfaglige
ting, og at det fører til redusert kvalitet på elevarbeidet.
Her ser du svarene fra lærerne på enkelte av påstandene i spørreundersøkelsen:
«Få lærere mener at teknologien kommer i veien for god
læring eller utfordrer deres kjerneverdier, men det kan virke som mange
fortsatt opplever at teknologien kan være forstyrrende på undervisningen»,
skriver forskerne i sluttrapporten til GrunnDig.
De fleste lærere vurderer at de selv har digital kompetanse
på middels eller høyt nivå.
«De som rapporterer lav digital kompetanse, er også mer
negative til de fleste aspektene av digitaliseringen i grunnopplæringen»
skriver forskerne. De mener det tyder på at de lærerne som har behov for
støtte, kanskje ikke får det de trenger.
«Den gjennomsnittlige læreren er stort sett positiv til
digitaliseringen i grunnopplæringen, men er likevel avhengig av god støtte og
veiledning – både med tanke på det lokale utviklingsarbeidet, gode
støttestrukturer og å få delt erfaringer fra andre før man selv tar teknologien
i bruk», skriver forskerne i GrunnDig.
Ønsker debatten velkommen
Elaine Munthe mener det er viktig at skolene blir gode til å drive
kompetansedeling internt, hvor lærere jobber i team og lærer av hverandre. I
tillegg trengs det satsing på kompetanseheving også fra sentralt hold.
– I den nye digitaliseringsstrategien ligger det mye om
lærernes digitale kompetanse, noe som betyr at dette kan bli vektlagt i større
grad framover, sier Munthe.
Hun sier det fortsatt er for lite forskning på
digitaliseringen av skolen.
– Vi har ikke nok innsikt ennå, for dette er såpass nytt. En
av hovedkonklusjonene våre er at vi trenger gode studier på hva lærere faktisk
gjør for å få til god læring med bruk av digitale verktøy. Lærere har ikke så
mye å støtte seg på av forskning når det kommer til metodene som brukes, sier
Munthe.
Hun mener det er bra at det er debatt om digitalisering og
skjermbruk skolen.
– Det er utrolig viktig at vi får løftet opp de
problemstillingene som er der, også det som kan være bekymringsfullt for lærere
og foreldre. Så må vi finne fram til gode måter å bruke disse verktøyene på,
sier Munthe.
Vet for lite om en-til-en
– Mye av debatten de siste ukene har handlet om bruk av nettbrett
på barnetrinnet, og at elever helt fra første klasse får sitt eget nettbrett –
såkalt en-til-en. Hvor mye vet vi egentlig om effekter av det?
– Vi vet ikke så mye om det, for den praksisen har ikke
pågått så lenge. Men vi ser for eksempel at leseforskning tyder på at dybdelesing
og forståelse ikke blir like bra med lesing på skjerm. De siste resultatene fra
leseundersøkelsen PIRLS er også bekymringsfulle. På den andre siden er det
mange gode programmer som kan bidra positivt til bokstavlæring eller kan støtte
leseopplæring på andre måter. Dette handler jo om at vi trenger mer kunnskap om
når lærerne bør bruke digitale verktøy, og hvordan de best kan brukes.
Hun sier en-til-en-løsninger ikke nødvendigvis er det optimale
i enhver sammenheng.
– Noe forskning antyder at det kan gi bedre læring om
elevene samarbeider om et innhold på et nettbrett istedenfor å jobbe
individuelt på hvert sitt brett. Kanskje har en-til-en-tankegangen gjort at det
har blitt for mye individualisering. Samtidig er det jo nettopp den
individuelle tilpasningen som er styrken i å ha de individuelle mulighetene,
sier Munthe.
– I oppropet for mindre skjerm i skolen tar de til orde
for å fjerne skjermene fra de første trinnene, hva mener du om det?
– Vi må bruke den programvaren som støtter læring. Det
handler om å bruke dette med grunnlag i kunnskap, skjønn og fornuft, sier
Munthe.
Annonse
– Handler ikke bare om digitalisering
– Noen lærere sier at det ikke er til å unngå at det er
forskjellig digital kompetanse ute og går på skolene, og at lærerne må få prøve
og feile for å lære. Mens foreldre gjerne mener at deres barn ikke kan være
prøvekaniner for en praksis som i verste fall kan vise seg å være dårlig for
læring. Hvordan skal man klare det første, og samtidig unngå det andre?
– Det er forskjeller mellom skoler og lærere, uavhengig av
digitaliseringen. Alle elever har rett på høy kvalitet på undervisningen, men
dette handler om flere ting, blant annet at de har kvalifiserte lærere, at de
får tid til å planlegge og samarbeide, og at de har en ledelse og skoleeiere
som støtter og bidrar til kompetanseutvikling. Ulikhet mellom skoler handler om
veldig mange ting, ikke bare om digitalisering, sier Munthe.
Hun sier at foreldre som opplever dårlig bruk av digitale
verktøy på sitt barns skole må ta det opp, for eksempel gjennom foreldreutvalg.
– Det skal være godt samarbeid mellom skole og hjem uansett
hva slags digitale eller ikke-digitale ressurser en bruker.