Klok bruk av skjerm i skolen

Det er bekymringsfullt at 1 av 5 elever i 5. klasse har svake leseferdigheter. Det er også bekymringsfullt at svært få barn og unge sier de er glad i å lese lengre tekster og at færre barn leser bøker på fritiden. Vi som samfunn en felles oppgave – vi må stimulere og engasjere til mer lesing, men vi må akseptere at lesing og læring kan skje både på skjerm og på papir.

Debatten om skjerm går i mange klasserom, på foreldremøter og rundt kjøkkenbord. Det er viktig at samtalene nyanseres. Som foreldre blir vi kanskje oppgitt over at vi ikke klarer å følge opp godt nok, vi synes det er vanskelig å følge opp lekser når vi må logge inn i en portal. Som mor selv har jeg stor forståelse for at mange foreldre river seg i håret av barnas bruk av ipad, mobil og PC. Men spørsmålet er om ønsker vi oss en skjermfri skole, eller en skole som er lettere å følge med på for oss hjemme.

De som roper høyest om skjermbruk i skolen er ofte de mest negative, og det kan synes som de er de mest privilegerte også. De drømmer seg tilbake til fortidens skole og slitte lærebøker med tape i ryggen. De drømmer seg tilbake til en tid der verdenskartet kun endret seg med nytt opplag. Den tida er forbi.

Vi må huske på at skjermen i skolen er et pedagogisk verktøy i lærernes verktøykasse, den skal ikke brukes hele tiden og den må bruke den klokt. Og - vi skal selvsagt også ha bøker i skolen, både i klasserommet og på biblioteket! Men lærerne kan ikke bare ha penn og papir tilgjengelig i verktøykassen.

Derimot trenger vi mer kunnskap. Hvordan påvirker egentlig skjermen barna våre og hvordan brukes den best mulig. Og hvor mye skjerm brukes faktisk i skolen?

Vi har et ansvar for å lære alle barn å være sikre på nettet I debatten om skjermbruk i skolen synes det som om mange har glemt at skolen er det eneste stedet som samler alle barn og unge på tvers av sosial bakgrunn og etnisk opprinnelse. Det synes også som om de har glemt at ikke alle barn har samme tilgang på skjerm på fritiden. Ikke alle barn har tilgang på foreldre som kan bidra med kunnskap eller bidra til å utjevne forskjeller eller lære de om sikkerhet på nett heller.

Vi må også anerkjenne at noen barn har utfordringer med å lære, og at for dem kan digitale hjelpemidler være et stort framskritt. Det er grunn til å minne om at digitale hjelpemidler får fram det beste i mange elever som tidligere ikke har opplevd læringsglede og mestringsfølelse. Jeg vil ikke være blant dem som rakker ned på det. Tvert imot heier jeg på de som utvikler digitale læreprogrammer som gjør matematikk og historie interessant og tilgjengelig for flere. Og vi må klare å se at det er en forskjell mellom disse og de som utvikler sosiale medier.

Alt var ikke bedre før

Skal du utvikle framtida må du forstå fortida. Det er historieløst å si at alt var bedre før. Veldig sjelden er det riktig at “alt var bedre før”. Hvordan hadde vi håndtert stengte skoler under pandemien om det ikke hadde vært for at elever på alle trinn hadde en viss kjennskap til digitale hjelpemidler? I en tid der det meste av informasjon vi skal tilegne oss er digital, der tilnærmet all kontakt med det offentlige, og med bank og post, for å nevne noe, skal vi da ha en helt analog skole?

Vi lever i en tid med store endringer. Informasjonen som var riktig i går er kanskje ikke det i dag. Verdenskartet endres stadig og vi kan ikke vente til neste opplag. Skolen må gripe muligheten til å formidle oppdatert og korrekt kunnskap til elevene til enhver tid. På samme måte må skolen utnytte digitale hjelpemidler og skjerm til å gjøre undervisningen tilgjengelig og spennende for alle.

Utfordringen er ikke at det brukes skjerm i skolen. Utfordringen er mangel på kunnskap om skjermbruk i skolen. Jeg tror de aller fleste foreldre skal være godt fornøyd med at elever i norske klasserom møter en hverdag med innslag av både skjerm og bøker.

Jeg tror barns bruk av skjerm på fritida er det som bør bekymre oss mest. Det er det vi foreldre som har ansvaret for. Da kan det kanskje være greit at skolen har gitt litt grunnleggende opplæring i nettvett og bruk av skjerm.

– For mange lærere føles det feil at de ikke har en reell mulighet til å velge fysiske bøker

– Foreldreopprøret skaper en skrekkversjon – så langt fra sannheten som det kan komme