Bedreviternes tumleplass
Debatt: Alle skal mene noe om skolen og digitale hjelpemidler, men stort sett vet de ikke hva de snakker om.
Det er bare fotballspillere som har flere bedrevitere på sidelinja enn lærere. Og felles for disse bedreviterne, både på tribunen og i debattspaltene, er at de stort sett ikke vet hva de snakker om.
Vi lærere er velsignet med et yrke det er stort engasjement rundt. Men i stedet for å diskutere hvordan man best kan legge til rette for gode arbeidsforhold, slik at læreren kan vie det beste av sitt engasjement og kunnskap til at elevene skal vokse som mennesker på alle måter, er det større vilje til å gripe inn og regulere hva slags hjelpemidler og pedagogiske verktøy vi kan bruke.
Foreldre skal styre hvordan vi bruker matpausen, politikere skal bestemme om vi skal gi lekser eller ikke, og et sammensurium av folk skal mene noe om skjerm i skolen. Og det siste er det som føles som det største angrepet, i alle fall på meg. Å redusere digitale hjelpemidler i skolen til å hete skjerm vitner om så stor mangel på kunnskap om feltet at man burde være diskvalifisert fra å uttale seg. Det blir som om jeg skulle mene at kardiologen bruker feil dings i hjerteoperasjonen.
Læreryrket blir mer og mer travelt ettersom mer og mer blir lærerens ansvar. Vi har jo nå ansvar for elevenes psykiske helse, ifølge sist tvungne lønnsnemd. I tillegg til en læreplan som for vår del virker ambisiøs, men som ofte blir beskyldt for å mangle både det ene og det andre.
Dagens samfunn har heldigvis utviklet mange nyvinninger som gjør jobben vår lettere, både på arbeidsrommet og i klasserommet. Men folk som gikk på skolen for 20-30 år siden, sier vi bruker for mye skjerm? Tror de vi har iPad for at elevene skal lære å bruke iPad? Selvfølgelig er det ikke derfor, men vi må sørge for at elevene klarer leksene sine selv, for vi kan ikke forvente at de får all hjelpen de trenger hjemme. Men vi har nettbrett fordi det gir de minste elevene tilgang til alle bokstavene fra første dag slik at de lærer seg å lese og skrive ganske fort. Og når de slipper å knote med om d hadde magen til høyre eller venstre og å få s-en innafor stua uten å strekke den rare buen ned i kjelleren kan de skrive sin egen ønskeliste før jul og en kjærlig morsdagshilsen i februar. Og for et barn på 6 år gir det enorm motivasjon til å fortsette læringen.
Det er jo tross alt skriving de skal lære seg, ikke kalligrafi. Når elevene skal beskrive religiøse bygg, må vel det beste, etter å bygge dem på sløyden, være å bygge dem i Minecraft. Der får barna vist frem alt det de har fått med seg og de legger like mye i utsmykking som enhver annen tempelkonstruktør. Jeg har sett mye rare svar i kladdebøker, men jeg har aldri sett en moské i Minecraft uten å skjønne at det var det eleven hadde bygget.
Når jeg skal få tredjeklasse til å sy, bruker jeg skolens laserskjærer til å skjære ut de største formene. For elevene skal øve på sying, og med deres varierende klippeferdigheter kan resultatet bli så som så, men med ferdige filtlapper får alle en fin liten bamse, uavhengig av hvor flinke de er med saksa. Og de vil sy mer senere.
Å være 13 år gammel og skulle lese med innlevelse og bravur kan være utfordrende i klasserommet, men med lydopptak på ipad eller enda bedre, podkastutstyr, blir stemmen både lys, mørk, redd og modig i samme opptak. De øver på innlevelse, ikke å stå på en scene.
Jeg tror ikke selv de hardbarka luddittene vil ta fra meg disse mulighetene i klasserommet. Og jeg er enig i at det er strekk i laget med tanke på profesjonsfaglig digital kompetanse hos lærerne. Men da trenger vi det vi lærere har mast om lenge, bedre tid og flere ressurser. Og lønn som forteller at vi blir satt pris på.
Når vi må bruke tiden på å overbevise om at folk uten lærerutdanning og innsikt tar feil før vi kan begynne å vise frem gode eksempler på god digital undervisning og hjelpe elever og kolleger til å skape «dyptgående læringsopplevelser», blir det vanskelig, og det legger sten til byrden.
Når elevene skal lage fruktsalat, gir vi dem ikke en gaffel og fire sugerør, vi gir dem verktøy og kunnskap som passer til jobben. Og det er mange digitale hjelpemidler som passer perfekt i norsk skole. Ikke ta dem fra oss – det er ikke slik at vi ønsker barna velkommen i klasserommet, ber dem ta frem telefonen og be Chatgpt lage en viral Tiktok-video. Fremdeles har de aller fleste av oss i skolen lenger lærerutdannelse enn de som ikke jobber i skolen.
Så kom igjen mine kjære kolleger, fortell hvordan digitale verktøy beriker din arbeidshverdag og elevenes læring. Det finnes mange eksempler, kom med dem, store som små. Vis at vi kan det vi driver med.