Ill.foto: Mostphotos
Bedreviternes tumleplass
Debatt: Alle skal mene noe om skolen og digitale hjelpemidler, men stort sett vet de ikke hva de snakker om.
Det er bare fotballspillere som har flere bedrevitere på
sidelinja enn lærere. Og felles for disse bedreviterne, både på tribunen og i
debattspaltene, er at de stort sett ikke vet hva de snakker om.
Vi lærere er velsignet med et yrke det er stort engasjement
rundt. Men i stedet for å diskutere hvordan man best kan legge til rette for gode
arbeidsforhold, slik at læreren kan vie det beste av sitt engasjement og
kunnskap til at elevene skal vokse som mennesker på alle måter, er det større
vilje til å gripe inn og regulere hva slags hjelpemidler og pedagogiske verktøy
vi kan bruke.
Foreldre skal styre hvordan vi bruker matpausen, politikere
skal bestemme om vi skal gi lekser eller ikke, og et sammensurium av folk skal
mene noe om skjerm i skolen. Og det siste er det som føles som det største
angrepet, i alle fall på meg. Å redusere digitale hjelpemidler i skolen til å
hete skjerm vitner om så stor mangel på kunnskap om feltet at man burde være
diskvalifisert fra å uttale seg. Det blir som om jeg skulle mene at kardiologen
bruker feil dings i hjerteoperasjonen.
Læreryrket blir mer og mer travelt ettersom mer og mer blir
lærerens ansvar. Vi har jo nå ansvar for elevenes psykiske helse, ifølge sist
tvungne lønnsnemd. I tillegg til en læreplan som for vår del virker ambisiøs,
men som ofte blir beskyldt for å mangle både det ene og det andre.
Dagens samfunn har heldigvis utviklet mange nyvinninger som
gjør jobben vår lettere, både på arbeidsrommet og i klasserommet. Men folk som
gikk på skolen for 20-30 år siden, sier vi bruker for mye skjerm? Tror de vi
har iPad for at elevene skal lære å bruke iPad? Selvfølgelig er det ikke
derfor, men vi må sørge for at elevene klarer leksene sine selv, for vi kan
ikke forvente at de får all hjelpen de trenger hjemme. Men vi har nettbrett
fordi det gir de minste elevene tilgang til alle bokstavene fra første dag slik
at de lærer seg å lese og skrive ganske fort. Og når de slipper å knote med om
d hadde magen til høyre eller venstre og å få s-en innafor stua uten å strekke
den rare buen ned i kjelleren kan de skrive sin egen ønskeliste før jul og en
kjærlig morsdagshilsen i februar. Og for et barn på 6 år gir det enorm
motivasjon til å fortsette læringen.
Det er jo tross alt skriving de skal lære seg, ikke kalligrafi.
Når elevene skal beskrive religiøse bygg, må vel det beste, etter å bygge dem
på sløyden, være å bygge dem i Minecraft. Der får barna vist frem alt det de
har fått med seg og de legger like mye i utsmykking som enhver annen
tempelkonstruktør. Jeg har sett mye rare svar i kladdebøker, men jeg har aldri
sett en moské i Minecraft uten å skjønne at det var det eleven hadde bygget.
Når jeg skal få tredjeklasse til å sy, bruker jeg skolens
laserskjærer til å skjære ut de største formene. For elevene skal øve på sying,
og med deres varierende klippeferdigheter kan resultatet bli så som så, men med
ferdige filtlapper får alle en fin liten bamse, uavhengig av hvor flinke de er
med saksa. Og de vil sy mer senere.
Å være 13 år gammel og skulle lese med innlevelse og bravur
kan være utfordrende i klasserommet, men med lydopptak på ipad eller enda
bedre, podkastutstyr, blir stemmen både lys, mørk, redd og modig i samme
opptak. De øver på innlevelse, ikke å stå på en scene.
Jeg tror ikke selv de hardbarka luddittene vil ta fra meg
disse mulighetene i klasserommet. Og jeg er enig i at det er strekk i laget med
tanke på profesjonsfaglig digital kompetanse hos lærerne. Men da trenger vi det
vi lærere har mast om lenge, bedre tid og flere ressurser. Og lønn som
forteller at vi blir satt pris på.
Når vi må bruke tiden på å overbevise om at folk uten
lærerutdanning og innsikt tar feil før vi kan begynne å vise frem gode
eksempler på god digital undervisning og hjelpe elever og kolleger til å skape
«dyptgående læringsopplevelser», blir det vanskelig, og det legger sten til
byrden.
Når elevene skal lage fruktsalat, gir vi dem ikke en gaffel
og fire sugerør, vi gir dem verktøy og kunnskap som passer til jobben. Og det
er mange digitale hjelpemidler som passer perfekt i norsk skole. Ikke ta dem
fra oss – det er ikke slik at vi ønsker barna velkommen i klasserommet, ber dem
ta frem telefonen og be Chatgpt lage en viral Tiktok-video. Fremdeles har de
aller fleste av oss i skolen lenger lærerutdannelse enn de som ikke jobber i
skolen.
Så kom igjen mine kjære kolleger, fortell hvordan digitale
verktøy beriker din arbeidshverdag og elevenes læring. Det finnes mange
eksempler, kom med dem, store som små. Vis at vi kan det vi driver med.