Politikerne vedtar at Christian og de andre lærerne i Drammen ikke skal detaljstyres
I fjor vedtok Drammen å gi barnehagelærerne tillit. Nå står lærerne i skolen for tur.
«Ansatte i skolen skal oppleve at deres faglige vurderinger tas på alvor og at arbeidsgiver har tillit til det pedagogiske skjønnet i skolen». Slik lyder forslaget som etter alt å dømme blir vedtatt i hovedutvalg for oppvekst og utdanning 3. mai.
– Administrasjonen har gjort en god jobb med denne saken, forteller Christian Evenshaug. Han er leder for Utdanningsforbundet i Drammen.
– Hvorfor er denne saken så viktig?
– Hver elev er forskjellig, hver skole, hver gruppe av elever, klasserommene, hvert uteområde og det aller meste som lærerne står i, er forskjellig. Lærerne må ta mange avgjørelser hver eneste dag, og disse avgjørelsene må tas slik at det passer den gruppa de har. Det er de som har en relasjon til eleven og som kjenner elevgruppa, som må ta de faglige avgjørelsene, sier han.
For lærerne er det viktig å få på plass et vedtak som sier at det er det profesjonsfaglige som skal ligge til grunn for avgjørelsene. Men avgjørelsene tas ikke alltid alene, ofte i et profesjonsfellesskap.
– De store linjene trekker man sammen med andre, sier Evenshaug.
– Utstrakt bruk av faglig skjønn kan gi for stor variasjon og oversiktlighet i det pedagogiske arbeidet ved skolen. Tanker om dette?
– En del kommuner bestemmer fra sentralt nivå for eksempel hvilket læreverk man skal bruke. Det er ikke uvanlig. Det gjøres blant annet for at det skal være lett å bytte skole, men det er ikke et argument som holder. Dersom en skole eller et lærerteam mener at man på et trinn ikke trenger lærebøker, men heller vil jobbe mer praktisk en periode av året, så skal det være opp til den enkelte skole å bestemme dette, sier han.
Evenshaug peker på at for mange sentrale bestemmelser kan innskrenke skjønnet til lærerne.
– Jeg ser problemet med stor variasjon, men jeg mener det er et større problem at man skal putte alle inn i samme form enn at det blir forskjeller. Det som passer for én gruppe, passer ikke nødvendigvis for en annen gruppe. Vi lever greit med forskjellene. Jeg er langt fra bekymret, sier han.
Han sier det er lærerne som selvsagt skal gjøre de pedagogiske vurderingene.
– Politikernes jobb er å legge til rette. Ikke detaljstyre undervisningen. At
våre lokalpolitikere vil slå fast dette, er veldig bra, sier han.
For et år siden vedtok de samme politikerne at barnehageansatte får tillit til å vurdere hva slags standardiserte verktøy barnehagene skal bruke.
– Hvordan har tilbakemeldingene fra barnehagesektoren vært?
– Det har vært gode tilbakemeldinger. Det passer vår måte å drive barnehage på. Men vi må stadig minne om at vedtaket ligger der.
– Kan disse vedtakene fra Drammen få en nasjonal signaleffekt?
– Ja, jeg håper det. Et slikt vedtak er strengt tatt unødvendig siden pedagogenes skjønn uansett tillegges størst vekt i lovverket. Likevel er dette bra for våre lærere i barnehage og skole å høre. Dette er en backing fra politikerne som forteller oss at de har tillit til oss og en anerkjennelse av jobben vi gjør, sier han, og fortsetter:
– Med nyheten om lave søkertall i minne er dette en sak som bygger opp under status til læreryrket.
Evenshaug kaller tillitsvedtaket en håndsrekning til læreryrket.
– Så hvis andre kommuner vil snappe opp dette, er det utvilsomt bra for profesjonen.
I anbefalingen fra rådmannen heter det: « Rådmannen har i denne saken forsøkt å vise de ulike dimensjonene som understøtter at
rådmannen har tillit til det pedagogiske skjønnet i Drammensskolen. Å bygge tillit er noe man
likevel aldri blir ferdig med.
Rådmannen vil derfor samarbeide videre med hovedtillitsvalgte,
verneombudstjenesten og ledere i virksomhetene, slik at ansatte i skolen skal oppleve at deres
faglige vurderinger tas på alvor og at arbeidsgiver har tillit til det pedagogiske skjønnet i skolen.»