Mener finske læreplaner bør slankes

Utdanningsnytt har besøkt Finland for å finne ut hvorfor finske lærere har høy tillit og hvorfor elever fortsatt får toppresultater i PISA uten politikerstyrte reformer. I Finland er seksåringene ikke i skolen, nasjonale prøver er ikke obligatoriske og elevene har ikke eksamen i grunnskolen.

Men også i Finland diskuterer de å gjøre endringer, riktignok med lærerne i førersetet og uten at politikerne blander seg inn i å fastsette nye læreplaner. Nå debatterer de at stadig flere temaer kommer inn i skolen.

– Det finnes ikke en eneste rektor i Finland som har full oversikt over alt det de nasjonale og lokale læreplanene inneholder. Læreplanene har est ut og blitt for omfattende. Det gjør at lærerne umulig kan rekke igjennom alt. Da må vi gjøre ulike valg, sier lærer Tuomas Anttila.

Utdanningsnytt møter ham og faglærerkollga Sandra Lillqvist på Grundskolan Norsen i Helsinki. Begge mener læreplanene omfatter for mye. I tillegg mener det bør jobbes noe med vurderingskriteriene, spesielt for faglærere med ansvar for mange hundre elever.

Men å slanke læreplanene så mye at lærere og elever mister valgfriheten sin, det vil verken Antilla eller kollega Sandra Lillqvist. De vil heller ikke at politikerne skal foreslå endringer.

– Det er lærerne i samarbeid med nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter som må inn og prioritere hva som bør være med i læreplanene, sier Anttila.

Han underviser i religion på Grundskolan Norsen, en svenskspråklig grunnskole i sentrum av Helsinki. Utdanningsnytt møter ham og kollega Sandra Lillqvist på rektors kontor. Lillqvist underviser i samfunnskunnskap, historie og livssynskunnskap. Hun er også rådgiver for elevene.

I Finland er religion og livssynskunnskap to adskilte fag. Anttila underviser i Luthersk religion.

Vil ikke ha politisk innblanding

– Finske regjeringer er kjent for å være forsiktige med å blande seg inn i skolens faglige innhold, slik som utforming av læreplanene. Vi lurer på hvorfor tilliten til lærerne er så stor i Finland?

– I Finland har vi lang tradisjon for at det faglige innholdet i skolen og valg av undervisningsmetode er lærerprofesjonens ansvar. Samtidig har vi nasjonale utdanningsmyndigheter som driver med skoleutvikling i tett samarbeid med lærerne og deres organisasjoner, sier Anttila.

Den gjeldende nasjonale læreplanen i Finland kom i 2014. I tillegg har finske kommuner og og skoler bidratt til å utforme lokale læreplaner som var klare i 2016.

– På vår skole, som ligger litt etter i tid, fordi vi er svensktalende, så ble de nye læreplanene først tatt i bruk i 2019. Derfor er planene ganske ferske. Det har også manglet læremidler, både digitale og lærebøker, forklarer Anttila og legger til:

– Læremidlene er først klare nå, så da de nye læreplanene kom, måtte vi finne nytt fagstoff selv.

– I Norge vil gjerne enhver ny regjering sette sitt preg på utdanningspolitikken, gjennom reformer. Men finske politikere har holdt seg unna. Hvorfor lytter finske politikere til dere?

– Jeg tror politikerne i Finland har innsett at de hakker i stykker skolen dersom vi skal bytte læreplaner hver gang vi får en ny regjering. De læreplanene vi skal følge nå, er fortsatt ganske ferske. Derfor håper vi at lærerne får den innkjøringsperioden vi trenger. Selv om vi nå får ny regjering, tror jeg ikke læreplanene vil bli endret med det første. Men helt trygge er vi ikke. Derfor ber vi om arbeidsro, sier Anttila.

– Arbeidsro viktigere enn penger

Sandra Lillqvist følger opp: – Under årets finske valgkamp kom det krav om, og løfter om, mer ressurser til skolene; det vil si mer penger. Men fra et lærerperspektiv er vi klare på at det tar mange år før ny læreplan er innkjørt. Vi håper regjeringen forstår at vi lærere trenger tid til å teste ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer, før ny regjering begynner å diskutere endringer.

Lærer Julia Ruth har tatt plass på rektors kontor. Hun underviser i biologi og helsekunnskap og vikarierer nå i skoleledelsen. Utdanningsnytt spør hva som skjer i finsk karakterdebatt.

– Finland har ikke nasjonale prøver eller andre standardiserte tester og elevene får kun standpunktkarakterer. Det at lærerne har stor valgfrihet har ført til større forskjeller mellom skoler. Fører det også til en debatt om karaktersettingen?

– Det gjør det. Spesielt på ungdomstrinnet der vi underviser. For elevene skal jo bruke karakterene til å søke seg videre til gymnaset. Både lærere og elever ønsker stor valgfrihet. Og det er riktig at finske lærere har stor grad av autonomi og stor tillit. Samtidig har vi nasjonale vurderingskriterier, som sier noe om hva som kreves for å oppnå hvilke karakterer. Nylig ble det gjennomført en stor undersøkelse som viser at vi har fått større skiller i karaktersettingen fra skole til skole. Det er noe vi lærere debatterer og som vi tar på alvor, sier Ruth.

– Vil større forskjeller i vurdering føre til et press på å innføre standardiserte tester i Finland?

– Det vet vi ikke. Men jeg er usikker på om det vil være negativt om vi får noen flere standardiserte tester. Kanskje vil det gjøre at vår jobb som lærere blir enklere, sier Julia Ruth.

I finske grunnskoler og gymnaser brukes karakterskalaen 10–4, der 10–5 er bestått og 4 ikke bestått. Anttila forklarer hvordan kriteriene brukes.

– Før hadde vi kriterier for hva karakteren 8 innebærer på 9. trinn. Nå har vi fått en bedømmelsesmatrise der det er satt opp hva karakterene 5, 7, og 8 og 9 innebærer. I mitt fag har jeg ti læringsmål. Det betyr at jeg for hver elev har et bedømmelsesskjema med 40 ruter. Det har gjort vurderingsarbeidet så arbeidskrevende at jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med det, sier han.

Vil endre vurderingskriteriene

Samtidig er Anttila klar på at lærerne må forholde seg til undersøkelsen som viste at Finland nå har fått større forskjeller i karaktersettingen.

– Medfører den nye måten å vurdere på mer byråkrati og dermed mer jobb for lærerne?

– Ja, uten tvil, svarer lærerne Sandra Lillqvist og Julia Ruth i kor. Anttila sier seg helt enig:

– Vi er opptatt av at karakterene skal være likeverdige. Men jeg er usikker på om den nye måten å vurdere på er håndterbar. For meg som har et lite fag og 400 elever, så ser det umulig ut, sier religionslæreren og kollegene samtykker.

Anttila er dessuten opptatt av at vurdering ikke er en eksakt vitenskap.

– De har gitt oss eksempler, men de er jo ikke bindene.

– Hva med nasjonale prøver for å sjekke nivået?

– Finland har frivillige nasjonale prøver. Noen av dem er mer profesjonelle enn andre. Prøvene brukes på frivillig basis, påvirker ikke elevenes sluttkarakterer og resultatene offentliggjøres ikke. Men i stedet for obligatoriske nasjonale prøver, vil vi heller ha flere og bedre retningslinjer for vurdering. Som lærere er vi helt avhengige av at vi fortsatt har et godt system for karaktersetting som elever, foreldre og samfunnet har tillit til. Så dette er en debatt vi tar på alvor, sier Anttila.

Helt uvanlig å bytte skole

Assisterende rektor Clara Lindqvist følger debatten fra sidelinjen. Vi spør om foreldres holdning.

– I Sverige opplever mange lærere at foreldre truer med å flytte barna til en annen skole dersom elever ikke oppnår de forventede resultatene. Hvordan er det i Finland?

– I Finland er ikke dette en problemstilling, siden man ikke kan flytte barna sine rundt på samme måte som i Sverige. Vi har strenge regler for skolebytte i grunnskolen i Finland. Men også i Finland begynner vi nå å merke en viss forventning fra foreldre om at lærerne skal sette opp karakterene basert på at vurderingskriteriene er diffuse. Da kan vi selvsagt få en debatt rundt rettferdigheten i karaktersettingen også her i Finland, sier Lindkvist.

Hun forteller at en viktig grunn til å fornye læreplanene i 2014 var å aktivisere elevene og gi dem mestringsfølelse. Fagene ble gjort mer aktuelle, nyttige og meningsfulle for elever.

Den nye læreplanen definerer mål og innhold i alle fag og den stiller krav til hva slags kompetanse elevene skal ha. som gjelder alle fag. Målene er delt inn i småtrinnet, som er 1. og 2. trinn, mellomtrinnet, som er 3. til 6. trinn og ungdomstrinnet som er 7. til 9. trinn. Mål og innhold spesifiseres også på hvert enkelt trinn i de lokale læreplanene.

De finske læreplanene gir lærerne frihet til å organisere undervisningen ut fra elevenes behov og med utgangspunkt i lokale forhold på den enkelte skole. Det gir noen utfordringer med tanke på at elever undervises i ulike deler av læreplanen. Samtidig må alle forholde seg til nasjonal læreplan og nasjonale mål som er felles for alle.