– Omtrent alle elevene som går ut herfra, vil tjene mer enn læreren sin

En landsomfattende spørreundersøkelse blant rektorer i videregående skole viser at mange melder om store utfordringer med å rekruttere lærere til yrkesfag. 

Det er særlig tre yrkesfaglige linjer hvor det er svært vanskelig å få lærere: elektro- og datateknologi, teknologi- og industrifag og bygg- og anleggsteknikk. 

– Man går jo ned i lønn når man går fra å være elektriker til å bli lærer. Omtrent alle elevene som går ut herfra, vil tjene mer enn læreren sin, sier Rodney Årnes (48), lærer på elektrolinja ved Nesodden videregående skole i Viken.

Selv ble han tvunget til å bytte jobb da kroppen skrantet. Dessuten er elektrikerjobben på byggeplasser preget av tidspress og lange dager. 

Rundt ham står elever i andre klasse i hver sin selvbygde bås og trekker ledninger. Målet er at en grønn motor nær gulvet skal starte. Flere må ha hjelp fra læreren. Ett eller annet sted har de koblet feil. 

– Det er kjempegøy å følge elevenes faglige utvikling og se hvor stolte de er når de kommer tilbake fra læretiden med et fagbrev, sier han. 

Én av tre skoler sliter

Det er Senter for økonomisk forskning (SØF) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim som, på oppdrag fra KS, har gjennomført undersøkelsen. Rektorer fra 186 videregående skoler har svart.

Nesten hver tredje rektor melder om store eller svært store utfordringer med å rekruttere kvalifiserte lærere til elektro- og teknologifag og teknologi- og industrifag.

– Jeg kjenner veldig godt igjen denne situasjonen hos oss, sier Annika Nordlund, rektor på Nesodden videregående skole i Viken.

Hun sier det stort sett går greit å rekruttere lærere til de fleste yrkesfaglige linjene, men at elektro- og datateknologi skiller seg ut. 

– Det er vanskelig å få tak i lærere som både har fagutdanningen og lærerutdanningen, sier Nordlund.

Hun peker på at arbeidsmarkedet generelt er godt for jobbsøkere, og at de også konkurrer med mange andre skoler om den samme arbeidskraften.

– Vi har hatt lærere som har jobbet hos oss, men som bor et stykke unna. Når mange skoler trenger samme type lærere, får de fort et tilbud nærmere der de bor og bytter jobb, sier hun.

Hun tror det kanskje blir nødvendig å se på endringer i opplæringen, hvis det viser seg å bli enda vanskeligere å rekruttere lærere til skolene på enkelte yrkesfaglinjer.

– En mulig løsning kan være at opplæringen må tas mer ute i en bedrift, sier Nordlund.

De prøver å holde øynene åpne for mulige kandidater til lærerjobb, også i perioder hvor de ikke har ledige stillinger.

– Vi tar gjerne en samtale med folk som vi ser vurderer å bli lærer. Det viktigste er å finne dem som faktisk har lyst til å ha en lærerjobb og gjerne invitere dem på besøk for å informere om hva det innebærer, sier Nordlund.

Hun sier de også har hatt mulighet til å tilby noe mer i lønn ved enkelte ansettelser.

– Vi er også heldige fordi vi ligger nær Oslo. I distriktene er det ofte enda vanskeligere å rekruttere lærerne man trenger, sier hun.

Hun sier de gjerne tar inn personer som har den rette fagkompetansen og tilbyr dem å ta pedagogisk utdanning mens de er i jobb, noe de i så fall får fri til å gjøre.

En av dem er Rodney Årnes.

– Prater pedagogikk på jobb

Da Årnes begynte som lærer, tok han teknisk fagskole på fritiden mens han jobbet i en 80 prosents vikarstilling på Nesodden videregående skole. Nå er han ansatt på vilkår. Ifølge kontrakten skal han innen tre år begynne på pedagogisk utdanning. Han er inne i sitt andre og siste år på PPUY (praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag) ved Høgskolen i Østfold.

– Skulle jeg gjort dette om igjen, ville jeg tatt pedagogikken først. For du får med deg så mange verktøy som er mye verdt når du jobber som lærer, sier han. 

Fagbrev og pedagogisk utdanning gir en rett til å jobbe som lærer på videregående trinn 1 (vg1) elektro. Vg2 er på et faglig høyere nivå. 

I løpet av den to år lange utdanningen regner han med å være i praksis fire ganger. Åtte til ti ganger i året er han i tillegg på samlinger med én ukes varighet. Da får han permisjon med lønn fra lærerjobben, og skolen setter inn en vikar. I tillegg til dette må han ta opp læreboka i sin egen fritid.

– Det er selvsagt tungt å sette seg ned og lese, så gammel som jeg er. Men det hjelper mye at vi prater pedagogikk og fag på jobb, sier Rodney Årnes. 

I kø for utdanning

Faktisk er det så mange av kollegene som jobber på vilkår om å utdanne seg som lærer, at det er kø for å komme i gang. Hadde alle gått ut i utdanning samtidig, ville det blitt for få lærere på jobb. En av dem som venter på sin tur, er Petter Garder (45). 

Det er to år siden han begynte å jobbe på vilkår. Han har dermed ett år igjen før han må ha begynt på utdanningen. Planen er å begynne på bachelorutdanning for å bli utdannet yrkesfaglærer ved OsloMet neste høst. 

– Det gleder jeg meg til, for jeg tror det blir morsomt. Jeg skulle gjerne begynt på det allerede i år, men vi har jo noen som er ute i praksis, sier han. 

Han sluttet å jobbe som elektriker etter en ryggoperasjon i 2016 og begynte da på en fagutdanning som barne- og ungdomsarbeider, mens han jobbet på en barneskole. Han skjønte etter hvert at kompetansen som elektriker var ettertraktet.

– Jeg sa faktisk nei til å begynne å jobbe her to ganger. Så skjønte jeg at dette er en jobb jeg måtte takke ja til. Det er ganske betraktelig lønnsøkning fra å jobbe som fagarbeider, sier han. 

Han skryter av arbeidsgiveren, som legger til rette for at lærerne skal kunne utdanne seg mens han er i jobb. 

– Det ligger an til fysisk oppmøte på Oslo Met én dag i uka. Da sørger de for at jeg ikke har undervisningstimer her, sier han. 

I tillegg kommer lesing på egen fritid også for Garder. Med barn i tenårene som stort sett er selvgående, tenker han det skal gå bra. 

– Jeg har sett på kollegene mine som har tatt den utdanningen at det krever litt struktur, og å ha en god plan. Men jeg tenker det skal gå greit, sier han. 

– Ikke sjanse til å matche lønn

Også i nord er mangel på yrkesfaglærere et presserende problem flere steder.

– Det har helt klart blitt verre å rekruttere de siste årene, særlig på industrisida. Det er hardere konkurranse om folk. Da presses lønningene opp, og vi i skoleverket har ikke sjanse til å matche den lønna andre kan tilby, sier Lars Henrik Kristiansen, rektor ved Mosjøen videregående skole i Nordland.

Han sier de også har hatt store utfordringer med å rekruttere lærere til naturbruk.

– Der ble vi stående uten lærer i fjor, mens vi nå har klart å få en på plass, sier Kristiansen.

På teknologi- og industrifag var det også manko på lærere forrige skoleår.

– Hva gjorde dere da dere manglet lærere?

– Vi gjorde en avtale med lokal industri om å få leie inn folk derfra. Så har vi heldigvis fått rekruttert to fast ansatte lærere på industrisida i år, sier Kristiansen.

Konkurrerer med Hydro

Rektor ved Årdal vidaregåande skule i Vestland fylke forteller at de merker at det er kamp om arbeidskraften.

– Det er klart at vi i videregående opplæring får noen utfordringer i den kampen, og det går spesielt på lønn. Såpass ærlige må vi være, sier rektor Geir Kjetil Øvstetun.

Han sier det har blitt vanskeligere de siste årene å rekruttere yrkesfaglærere, spesielt til elektrofag, og at de også opplever nokså stor utskifting blant lærerne.

– Her i Årdal konkurrerer vi for eksempel med Norsk Hydro om denne type arbeidskraft, og det er klart det er utfordrende, sier Øvstetun.

Han ønsker seg et mer fleksibelt lønnssystem for å kunne bruke lønn mer aktivt i rekrutteringsøyemed.

– Det er ikke alltid vi får ansatt lærere med én gang, og da ender vi med å måtte leie inn noen eller å bruke overtid for å få det til å gå rundt. Det går i en kort periode, men det er selvsagt ingen løsning på sikt, sier han.