Elevmedvirkning og usynlige hender i 2024
Debatt: Å få til et reelt skoledemokrati vil kreve en god del av både elever og lærere i årene som kommer.
Kong Harald brukte i sin nyttårstale Jon Fosse-sitatet «Usynlege hender leier oss» da han uttrykte sin bekymring for unge som havner utenfor samfunnet. Dette vakre grepet fra kongens side viser at vi mennesker trenger å samhandle. I skolen trenger vi at lærere og elever samhandler med hverandre for å bygge forståelse og fellesskap i en verden som blir stadig mer kompleks og for noen kanskje vanskeligere å leve og virke i.
Vi mennesker trenger å stå i samhandling med hverandre, for slik å lettere kunne unngå at noen ikke føler seg forstått og regnet med i fellesskapet. Elevmedvirkning i skolen handler om å gi elevene muligheten til å medvirke i egen arbeidssituasjon og bidra i det kollektive fellesskapet ut fra grunntanken om at «her på skolen arbeider vi sammen». Det viktige blir at barn og ungdom får oppleve og praktisere demokrati på skolen innenfor noen felles rammer, for slik å styrke deres evne og lyst til å ta medansvar i læringsfellesskapet sammen med lærerne hver dag.
Elevene skal ikke styre skolen, men de skal gis større muligheter til å ha et ord med i laget når det gjelder egen og andres skolehverdag. Slik jeg forstår elevmedvirkning i 2024-kontekst, betyr det ikke bare at elevenes rettigheter skal styrkes, men også deres plikter. Dette vil fordre at skolen framover må bruke tid på å trene og styrke elever, lærere og andre skoleansattes evne i å bli aktive i samspill med hverandre. Å få til et reelt skoledemokrati er ingen kvikkfiks, det vil kreve en god del av både elever og lærere i årene som kommer.
Elevmedvirkning er et komplekst begrep med mange implikasjoner som profesjonsfelleskapet på den enkelte skole bør bruke god tid på å lese seg opp på. Det blir viktig at elevmedvirkning ikke blir omgjort til noen tilfeldige metoder til bruk i klasserommet, men at man jobber på en slik måte at ny praksis utvikles på den enkelte skole for å styrke elevenes retter og plikter til å medvirke i et inkluderende fellesskap.
Fra 1. august 2024 lovfestes dessuten retten til medvirkning i ny opplæringslov § 10-2 hvor det er tatt inn at elevene har rett til å medvirke i alt som gjelder dem selv etter loven, og at de har rett til å ytre meningene sine fritt. Det står også at elevene skal bli hørt og at meningene deres skal legges vekt på etter alder og modning. NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel, som nå er ute til høring, foreslår at alle skoleeiere, i samarbeid med de andre aktørene i skolen, utarbeide egne handlingsplaner for elevmedvirkning som et viktig ledd i skolenes kvalitetsutviklingsarbeid i årene som kommer.
Som tidligere nevnt vil dette fordre at skolene og kommunene gis hjelp til å arbeide med begrepet elevmedvirkning for slik lettere å forstå hva reell elevmedvirkning egentlig dreier seg om. Det er nå i 2024 arbeidet med å styrke elevenes elevmedvirkning på den enkelte skole virkelig begynner!
En plass for skolene å starte kan være å reflektere rundt eleven som ressurs i eget og andres liv. Hvordan kan vi hjelpe elevene våre på veien til å leve og mestre et godt liv som samfunnsansvarlige medborgere? Hvordan kan våre elever og lærere som likeverdige dialogpartnere gjennom danningsprosesser kunne utvikle kunnskaper, verdier og holdninger sammen i et anerkjennende og trygt felleskap?
Skolene kan, gjennom å styrke elevers medvirkning, bli flinkere til å henge sammen med resten av livet på en slik måte at elever og lærere blir de usynlige hendene som leier hverandre. Dette må gjøres for å skape håp i en tid hvor mange unge føler på utenforskap, ensomhet og fallende skolemotivasjon. Eller som Jon Fosse uttrykker det:
«Det er desse usynlege hender
som legg sin
stille musikk
inn
i oss
som eit lyftande sug
inn mot denne stilla
som
gjer at dagen kan levast.»