– Mange av yrkesfaglinjene er guttelinjer, og gutter er som gutter flest og snakker kanskje ikke åpent om problemene sine, sier Høyre-politiker Vebjørn Leite Olsen.Foto: Ryan McGuire, Pixabay
Ber skolene ta ansvar for ensomme yrkesfagelever
Mange elever på yrkesfag risikerer å bli ensomme når de i tidlig alder må flytte hjemmefra for å gå på skole eller få lærlingplass.
SnorreSchjønberg
PublisertSist oppdatert
Annonse
Både skoler og elever har et ansvar for å inkludere yrkesfagelever som har flyttet hjemmefra, i fellesskapet, minner regionleder i Mental Helse Ungdom Vest om. Han frykter mørketall.
Annonse
Selv om ingen sier fra om at de er ensomme eller trenger et fellesskap, trenger ikke det bety at problemet ikke er der, påpeker Vebjørn Leite Olsen.
Ungdomspolitikeren, som er regionleder i Mental Helse Ungdom Vest, skrev om problematikken i en kronikk i Bergens Tidende i tiden rett etter Ari Behns selvmord. Han er redd for at ungdom som flytter hjemmefra for å gå på videregående, kan bli for ensomme.
– Mange av yrkesfaglinjene er guttelinjer, og gutter er som gutter flest og snakker kanskje ikke åpent om problemene sine. Det kan være mer stigmatiserende å snakke om på en guttelinje, sier Leite Olsen til Yrke.
Hybelboer som 16-åring
Han flyttet selv på hybel som 16-åring, og mener det er viktig at skolene er oppsøkende overfor elever som bor for seg selv. Særlig overfor yrkesfagelever som også er ute i arbeidslivet med kolleger i en helt annen aldersgruppe.
Vebjørn Leite OlsenFoto: Høyre
– Det å bo på hybel er sånn at de som er sterke sosiale fra før av, de greier seg som regel, men de som sliter med det sosiale, er helt avhengige av at de har et sted å gå til, der andre som er i samme situasjon, også kan møtes. Drikke kaffe, drikke te. På Firda videregående har man eksempelvis kveldsmat, middag, konserter og andre arrangementer for elevene. For dem som er ensomme, tror jeg det er lurt at de har et samlingssted, sier han.
– Jeg tror også det er viktig at når man skal gjøre sånne tiltak, må man ikke bare snakke med elevene i elevrådet. De som er i elevrådet, er ofte også de mer ressurssterke. Det er viktig å ha en god dialog med dem som er vanlige elever, at det ikke går fra toppen og ned, understreker han.
Leite Olsen påpeker også at det er viktig at skolene har en miljøkoordinator som kan gjøre en innsats for å invitere alle inn i fellesskapet.
Annonse
Kan gjøres billig
– Men hvor stor del av ansvaret har elevene selv, og hva er skolenes ansvar?
– Skolene har hovedansvaret for å legge til rette for at elevrådet kan gjøre tiltak. Én ting er penger, en annen ting er lokaler, og så kan elevrådet ha ansvar for at tiltakene faktisk gjennomføres. At det blir arrangert ting på skolene. Skolene må legge til rette for det, og så skal elevrådene få det til, sier Leite Olsen.
Han mener det ikke trenger å koste så veldig mye penger å gjennomføre tiltakene.
– Spørsmålet er hele tiden om det koster penger, men som regel trenger det ikke koste så mye penger å gjøre et lite tiltak for at folk trives. En sjakkturnering eller en volleyballturnering trenger ikke koste så mye. Det handler om prioritering og viljestyrke for at elevene skal komme seg gjennom videregående, og når man snakker om penger, så vil jeg si at ved at man ikke prioriterer psykisk helse for yrkesfagelever som føler seg utafor, så tror jeg det er billigere å satse på det, enn å se at folk ikke klarer å fullføre videregående. Det koster også penger.
