Ny rapport viser at oppførsel påvirker standpunktkarakter 

Det viser en ny delrapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som har sett nærmere på vurderingen av orden og oppførsel.

– Vi kan ikke si at forskjeller i vurderinger er gjort bevisst fra lærernes side, sier forsker ved NIFU Frida Felicia Vennerød-Diesen.

– Lærere bør imidlertid være oppmerksomme på at vurderingen av elevenes orden og oppførsel kan påvirke deres vurderinger av det faglige nivået til eleven.

Fra skoleåret 2023-24 skal omtrent 80 skoler delta i et treårig nasjonalt forsøk med vurdering i orden og oppførsel uten karakter. NIFU evaluerer forsøket på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Og nå er andre delrapport i prosjektet sluppet. 

NIFU har sett på ordensreglementet på 39 skoler. Både ungdomsskole og videregående. I tillegg til registerdata om elevenes karakterer og bakgrunn. Målet har vært å finne ut av hvordan karaktersettingen fungerer i dag.

Har opplevd forskjellsbehandling

– Jeg har opplevd at lærere gjør forskjell på elever på grunn av oppførsel. Det virker som noen lærere kjapt gjør seg opp en mening om deg, og da er det vanskelig å få de til å endre den, sier Susan Sahle Smur (18).

Hun er elev på studiespesialisering ved Kuben yrkesarena i Oslo. Susan og medelev Jessica Alanna Lundsten (17) går begge på andreåret.

– Hvis lærerne liker deg, kan du også tøye strikken litt lenger. Har jeg vært hyggelig mot en lærer, er det lettere for meg å unngå anmerkning når jeg kommer litt for sent, enn de elevene som ikke er hyggelige. Så en kan smiske med enkelte lærere og få fordeler av det også, sier Lundsten.

Hun mener at det er menneskelig å like de som er snille bedre enn de som er bråkete og kranglete.

– En bør jo være snill og hyggelig, men det må være greit å si ifra også. Jeg merker at de lærerne som ikke liker meg, heller ikke gir meg like mye hjelp når jeg trenger det. Du får ikke så lyst til å yte ekstra heller hvis lærerne ikke er imøtekommende, sier Sahle Smur.

Begge elevene mener at lærere bør tilstrebe å ikke gjøre forskjell når en setter karakterer på grunn av oppførsel.

– Det overrasker meg ikke at forskning viser at de med god oppførselskarakter får bedre karakterer. Jeg er sikker på at jeg har opplevd å få dårligere karakter fordi jeg har hatt lærere som ikke har likt meg. Det synes jeg er veldig urettferdig. Jeg bør bli bedømt på det jeg kan og ikke på om læreren liker meg eller ikke, avslutter Susan Sahle Smur.

– Et marginalt problem

Thom Jambak, nestleder i Utdanningsforbundet, er adjunkt med tilleggsutdanning og har bakgrunn som lærer ved Røyken videregående skole. 

– At NIFU-forskere finner en sammenheng mellom karakterer i orden og oppførsel og standpunktkarakterer, er nokså naturlig, slik jeg ser det. 

Han forklarer:

– Standpunktkarakteren er basert på den kompetansen elevene viser i løpet av og på slutten av opplæringen. Elever med god orden og oppførsel vil med stor sannsynlighet få mer utbytte av opplæringen og få flere muligheter til å vise kompetanse. På eksamen derimot jevner dette seg ut, og en elev med dårligere orden og oppførsel kan briljere uansett.

– Elever sier selv at de opplever at de får bedre karakterer når de smisker med lærerne. Hvor bevisste er lærere på at de kan bli påvirket av elevenes oppførsel?

– Jeg tror det er en myte at såkalt smisking gir bedre resultater. Denne påstanden har blitt brukt som argument for å gjennomføre anonym retting. Noe jeg ikke har tro på er til det beste for elevens læring. 

– Hvordan kan en sikre seg at elevenes oppførsel ikke påvirker bedømmingen av dem?

– Jeg tror aldri vi kan sikre oss hundre prosent mot at det skjer, men min erfaring er at det er et marginalt problem.

Han mener norske lærere har høy profesjonsetisk bevissthet i vurderingsarbeidet, samt at de samarbeider med kollegaer for å sikre mest mulig rettferdig vurderingspraksis. 

– Dessverre prioriterer ikke alle kommuner og fylkeskommuner denne typen faglig samarbeid høyt nok. Mange lærere føler også et press ovenfra for å sette så gode karakterer som mulig. I verste fall kan dette utidige presset bidra til mindre rettferdige karakterer for elevene, sier Thom Jambak.

Færre får nedsatt «orden og oppførsel»

Dokumentanalysene i rapporten viser at skolenes ordensreglement varierer betydelig, både i størrelse og utforming. 

– De har ulik lengde, ulik utforming, og det kan jo gjøre at de blir ulikt brukt. Dette kan føre til ulik praksis med tanke på hva som er konsekvensene av regelbrudd, sier Vennerød-Diesen.

Hun er imidlertid klar på at det er for tidlig å konkludere.

– Dette er en delrapport hvor vi ikke har så mye data ennå. Vi vet noen ting, men vi kan ikke si så mye om mekanismer eller grunner til at det er sånn. Dette er et tema vi skal se nærmere på, og i neste fase av prosjektet skal vi hente inn lærerne og elevenes perspektiver gjennom intervjuer.

Færre elever får nedsatt karakter i orden og oppførsel enn før, viser tall fra 2009 til 2022. Samtidig opplever stadig flere ungdommer at de mistrives på skolen, ifølge rapporten. Det fikk forskerne til å stusse.

– Hvorfor trekker dere en parallell mellom hvordan elevene har det - og hvordan de oppfører seg? 

– Det er rimelig å anta at et skolemiljø preget av mye negativ atferd vil gå utover elevenes trivsel, og det er vanskelig å se for seg at elever trives i et klasserom der uro og dårlig oppførsel er vanlig,  sier Rune Borgan Reiling, som også er NIFU-forsker og har jobbet med forskningen.

Likevel finner forskerne ingen klar sammenheng mellom elevenes rapporterte trivsel i Elevundersøkelsen og adferden slik den måles gjennom karakterene i orden og oppførsel. I rapporten pekes det på at lærere trolig vurderer orden og oppførsel på en annen måte enn før. Men akkurat hvorfor det er slik, skal forskerne studere videre i prosjektet.