Ståle Bonsaksens analyse holder ikke til mer enn en treer, skriver Venstres Erling Moe.

Unyansert fremstilling av Høyres og Venstres skoleforslag

Debatt: Behovet for laget rundt eleven vurderes best av den enkelte skole og lærer. Det må ikke være slik at dette skal detaljstyres av Stortinget.

Publisert

Jeg er enig med Ståle Bonsaksen, styremedlem i Utdanningsforbundet Trøndelag, i at skolen nå ikke trenger hastetiltak, men langsiktig prioritering. Likevel er hans innlegg om Høyres og Venstres skoleforslag på Stortinget litt for lettvint.

Det er ikke slik at forslagene er økt læringstrykk og intensivopplæring som «helst skulle skjedd i går». Forslagene vil «legge til rette for sommerskoletilbud i kommuner og fylkeskommuner som har behov og ønske om det», og «tilby intensiv opplæring i lesing og regning elever som trenger det». Dette er mer nyansert enn Bonsaksens framstilling. I tillegg ber partiene om at regjeringen legger fram en tilleggspakke med budsjettforslag i revidert nasjonalbudsjett. Dette er altså midler som skal styrke skolen neste år, og ikke noe «som skulle skjedd i går».

Partiene ber også om at pakken skal legge grunnlag for å ta igjen «tapt faglig og sosial læring». Det er altså ikke slik, som Bonsaksen antyder, at forslaget bare handler om kunnskap og ikke det sosiale tapet som har skjedd i løpet av pandemien. Bonsaksen viser til at Parr-utvalget framhever laget rundt eleven og kontaktlærerne.

Jeg er enig med ham i at dette er svært viktig. Men i motsetning til Bonsaksen tolker jeg det slik at meningen bak Venstres forslag i Stortinget er at midlene til skolestyrking partiet ber om, skal prioriteres lokalt. Behovet for laget rundt eleven vurderes best av den enkelte skole og lærer. Det må ikke være slik at dette skal detaljstyres av Stortinget. Det er overraskende at Bonsaksen synes å mene det. Vi er imidlertid grunnleggende enige om at skolen trenger økte ressurser til elever som sliter.

Parr-utvalget er ikke bare opptatt av de sosiale virkningene av pandemien. Tvert imot, utvalget viser til at det trengs mange tiltak for å ta igjen tapt læring: rutiner for fravær, overgangen mellom skoleslag, ekstra timer, grunnleggende opplæring i basisfagene og vektlegging av Fullføringsreformen. Jeg mener Parr-utvalget har gode innspill også her.

Bonsaksen er opptatt av å kritisere Venstres forslag i Stortinget. Han går imidlertid med harelabb over vedtaket i formannskapet i Trondheim, der SV, AP, MDG og SP vedtok å be kommunedirektøren (og dermed skolen og lærerne) sørge for at tapt læring og progresjon skal tas igjen i løpet av inneværende skoleår. Vel og merke ved hjelp av de lusne bevilgningene fra regjeringen som kom etter jul.

I formannskapet advarte jeg sterkt mot dette umulige vedtaket. Reaksjonene var også sterke fra skolen selv. Maken til forsøk på kvikkfiks på en utfordring som flertallet forsøkte seg på her, er det sjelden å se. Det er mulig det passer Bonsaksen bedre å skyte på Venstre på Stortinget enn på flertallet i Trondheim, selv om det er her han er tillitsvalgt.

Bonsaksen har forstått oppgaven, og viser et oppriktig engasjement. Tekstanalysen holder likevel ikke til noe bedre enn en treer.

Powered by Labrador CMS