Dette er de to største barrierene synshemmede møter i arbeidslivet

Blant yrkesaktive mellom 30 og 60 år er rundt halvparten av blinde og svaksynte i jobb, mot 80 prosent ellers i befolkningen, viser en undersøkelse fra Blindeforbundet.

– Mange av dem som står utenfor, ønsker seg inn i arbeidslivet. Noen har gitt opp, andre prøver, men opplever at de har få muligheter, sier generalsekretær Per Inge Bjerknes i Blindeforbundet.

• Her finner personer med funksjonsnedsettelser og arbeidsgivere gode råd.

Ingen lovkrav for bedriftene

Det finnes ikke noe register over personer med nedsatt syn i Norge, men det kan være opp mot  200 000 personer i yrkesaktiv alder med synstap, ifølge beregninger. Rundt halvparten av disse er i jobb, ifølge Barometer for synslikestilling 2023, som Respons Analyse har gjennomført på vegne av Blindeforbundet. 

7 av 10 personer med nedsatt syn som ikke har vært i arbeid, ønsker å få seg jobb.

De to største barrierene synshemmede møter, er holdninger og digitale barrierer.

– Personer som lever med nedsatt syn, blir ikke kalt inn til intervju, selv om bedriftene er opptatt av mangfold i utlysningsteksten. Arbeidsgivere har ikke nok kunnskap om hva synshemmede kan få til, sier Bjerknes. 

Blindeforbundet jobber for at det skal bli et krav om at alle bedrifter må ha universelt utformede datasystemer. I dag stiller likestillings- og diskrimineringsloven krav om universell utforming ellers i samfunnet, men ikke i arbeidslivet.

 Viktig å se kompetansen

– De digitale barrierene er blitt enda større de siste årene, og flere sier at det er en grunn til at de må skifte jobb eller faller ut av arbeidslivet, sier Bjerknes. 

Han er opptatt av at arbeidsgivere skal se kompetansen og ikke begrensningene.

– Mange opplever at arbeidsgivere har lave forventninger til hva blinde eller svaksynte kan. De blir dessverre overrasket når de får vite at synshemmede skriver e-post, bruker smarttelefon og er aktive på de fleste arenaer i samfunnet, sier Bjerknes. 

Han påpeker at utdanningsnivået blant blinde og svaksynte er høyere enn i befolkningen ellers. Andelen som jobber deltid, er også høyere. Personer med høyere utdanning lykkes bedre med å komme i jobb enn de uten.

 Cathrine Marie Kristiansen er sterkt svaksynt og en av dem som slet med å få jobb. Styrer Marit så ressursene og ga henne fast jobb som barnehagelærer.

Eget karriereverksted

Mange synshemmede kvier seg for å informere om nedsatt syn i søknaden i frykt for ikke å bli innkalt til intervju, ifølge senior rehabiliteringsrådgiver Gry Berg i Blindeforbundet.

– Det er en reell frykt, sier Berg. 

Personlig mener hun det kan være lurt å oppgi at man er synshemmet i løpet av søknadsprosessen, og svare på praktiske spørsmål en antar arbeids- giver må ha.

– Når arbeidsgiveren har fått svar på hvordan det praktiske kan løses, kan søkeren selge inn kompetansen sin på linje med andre kandidater, sier Berg. 

Hun har ansvar for Karriereverkestedet i Blindeforbundet. De holder kurs for svaksynte og blinde som vil inn i arbeidslivet, som står i fare for å falle ut, eller som ønsker å bytte jobb.

– Målet er at deltakerne skal få stryket sin mulighet til å komme ut i jobb og tro på at det er mulig. Noen har vært på mange intervju uten å få jobb, sier Berg.

Mange støtteordninger

Det finnes en rekke støtteordninger for arbeidsgivere som ansetter synshemmede, ifølge Berg. 

De kan ansette en lese- og sekretærhjelp og få refundert lønnen fra Nav. Personen kan bistå med lese- og skriveoppgaver som ikke kan løses ved bruk av hjelpemidler. Har bedriften et universelt utformet datasystem, kan synshemmede selv bruke pc-en ved hjelp av hurtigtaster og en leselist med punktskrift. De kan også bruke en skjermleser, som leser opp det som står på skjermen.

– Funksjoner som å forstørre tekst ligger inne i både Windows og Apple, men mange arbeidsgivere kjenner ikke til dette, sier Berg.