Åtte prosent av befolkningen mellom 15 og 66 år har nedsatt funksjonsevne. Mange av dem med funksjonsnedsettelse som ikke er i arbeid i Norge, kan tenke seg å jobbe.

Mange med funksjonsnedsettelse som ikke er i arbeid, kan tenke seg å jobbe

105 000 personer med funksjonsnedsettelse som ikke er i arbeid, kan tenke seg å jobbe, viser rapport.

Publisert Sist oppdatert

Dette tallet har holdt seg relativt stabilt de siste årene, sier Kristin S. Fuglerud, en av forskerne bak rapporten Teknologi og inkludering av personer med nedsatt syn i arbeidslivet (2021). Hun sier fordommer blant arbeidsgivere og datasystemer som ikke er universelt utformet, er de største barrierene for personer med funksjonsnedsettelser.

Cathrine Marie Kristiansen er sterkt svaksynt og  en av dem som slet med å få jobb. Styrer Marit så ressursene og ga henne fast jobb som barnehagelærer.

Under halvparten i jobb

Åtte prosent av befolkningen mellom 15 og 66 år har nedsatt funksjonsevne, viser de nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) (2021). Det utgjør 288 000 personer. Av disse er 108 000 i jobb, noe som tilsvarer 37,5 prosent. Av de som hadde nedsatt funksjonsevne, hadde 16 prosent psykiske problemer, mens 58 prosent hadde problemer med nedsatt bevegelighet, ifølge Tonje Køber, seksjonssjef ved seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk i SSB.

Tilrettelegger ikke

– Arbeidsgivere tror at synshemmede er de aller vanskeligste å inkludere. Det skyldes uvitenhet, fordi arbeidsgiverne ikke klarer å se for seg alt man kan gjøre med nedsatt syn, sier Fuglerud. 

Hun er sjefsforsker og leder for fagområdet digital inkludering ved Norsk Regnesentral. Rundt 15 prosent sier de har sluttet i en jobb fordi arbeidsgiveren ikke har villet eller kunnet tilrettelegge.

– Det kan være personer som er i jobb, men får nedsatt syn, forteller Fuglerud. 

En stor barriere er at personer med funksjonsnedsettelser ikke blir innkalt til intervju. En annen er at arbeidsgiveren ikke har datasystemer som er universelt utformet.

Sjefsforsker Kristin S. Fuglerud ved Norsk Regnesentral

– Å bruke e-post- og tekstbehandlingssystemer for synshemmede er uproblematisk fordi Microsoft og Apple er universelt utformet, men programmer for saksbehandling og reiseregninger er det ikke, med mindre arbeidsgiveren bruker et universelt utformet system, sier Fuglerud.

 

Mange støtteordninger

Fuglerud påpeker at det finnes mange støtteordninger gjennom Nav som kan hjelpe arbeidsgivere med å tilrettelegge både fysisk, teknisk og økonomisk. Bedrifter kan få assistent- og lønnstilskudd for å gi personer med funksjonsnedsettelser en sjanse.

– Vi ser at arbeidsgivere som har erfaring med personer med funksjonsnedsettelser, er mer positive enn arbeidsgivere som ikke har det. Mange med funksjonsnedsettelser er glade for å være i jobb, så de kan ha positiv innvirkning på arbeids- miljøet generelt, sier Fuglerud. Dersom alle får bruke sin arbeidsevne, så vil verdiskapningen i samfunnet øke, selv om produktiviteten per timeverk kan bli lavere, ifølge Perspektivmeldingen fra 2024.

– Det betyr at tilrettelegging lønner seg, sier Fuglerud.

Råd til arbeidsgiver

Ta kontakt med Nav for å sjekke hva som finnes av fysiske, tekniske og økonomiske støtteordninger.

Sørg for at stillingsannonsene er universelt utformet.

Ta inn personer med funksjonsnedsettelser på intervju.

Samarbeid med organisasjoner for funksjonshemmede. De kan gi gode tips til løsninger.

Søk kompetanse på området.

Råd til personer med funksjonsnedsettelser

Bruk nettverk og sosiale medier for å komme i kontakt med arbeidsgivere.

Delta i organisasjonsarbeid. Da får du verdifull erfaring, nettverk og kunnskap om løsninger.

Sjekk med Nav hva du har av rettigheter og hva du kan få av teknisk tilrettelegging.

Vær proaktiv og vis hva du får til gjennom eksempler.

Kommer du på intervju, så foreslå hvordan dere kan finne løsninger på utfordringer.

Ha kontakt med andre funksjonshemmede som er i jobb.

Delta på kurs og opplæring. Digital kompetanse og høyere utdanning er viktig.

Vær tålmodig og hold motet oppe.

Kilde: Kristin S. Fuglerud, sjefsforsker og leder for fagområdet digital inkludering ved Norsk Regnesentral

Powered by Labrador CMS