På førskolen fikk Espen Rostrup Nakstad lov å leke og ble forberedt på skolen.
Det sier han var helt nødvendig.
Førskolen ble en lykkelig tid sammen med tvillingbroren.
Publisert
Sist oppdatert
– Jeg husker følelsen av å være på fire-til-fem-årsklubben. Særlig utendørs om vinteren. Vi lekte i snøen og akte ned noen bakker. Det var veldig gøy og vekker gode minner. Klubben var på et grendehus, og jeg minnes at det var hyggelig inne også, sier Espen Rostrup Nakstad.
Legen og juristen fra Skjetten er blitt rikskjendis under koronapandemien gjennom jobben som assisterende direktør i Helsedirektoratet, og en viktig talsperson i media.
Besøk av politiet
Espen og tvillingbroren Anders fikk plass i fire-til-fem- årsklubben da de nærmet seg fire år. Sammen med en jevnaldrende nabogutt gikk de selv de hundre meterne på gangveien fra hjemmet til grendehuset. De var der noen få timer i uka.
– En dag kom politiet på besøk til barna i klubben. De viste frem politibilen og snakket om trafikkreglene. Dét husker en fireåring, sier Espen.
Han smiler over de gode, gamle minnene.
Han er litt usikker på om de gikk på klubben hver dag, eller om det bare var noen få dager i uken.
– Barnehagetilbudet var begrenset på slutten av 70-tallet, og fire-til-fem-årsklubben ble kombinert med dagmamma for å få kabalen til å gå opp, forteller han.
Les også: Dansedommer Tore Petterson hadde en barnehagelærer han aldri vil glemme.
Gode førskoleminner
Det siste året før Espen begynte på skolen, gikk han på førskole, et år han husker veldig godt.
– Da var jeg seks år, og jeg husker fortsatt detaljer fra året på førskolen, som lå på Gjellerås skole. Jeg minnes spisestundene med matpakke og bordsang, og at vi lærte mye praktisk da vi hadde verkstedtimer og laget ting. Vi lærte mange sanger, og det var stor sangglede. Dessuten lærte vi regler for hvordan vi skulle oppføre oss på skolen. Jeg ble også kjent med flere av de jeg skulle gå i klasse med, forteller Espen.
Han minnes de ansatte som trygge. Og han likte rutinene og hverdagen på førskolen.
– Jeg kan fortsatt se for meg rommet, der førskolen holdt til, i det store skolebygget. Det var litt isolert, og det var trygt.
Førskoleåret var også nyttig, mener Espen.
– Vi var flere kompiser som trivdes godt med ikke å gå på skolen i den alderen. Vi ville bare være ute og leke. Det at vi fikk dette året, der vi ble forberedt på hva som ventet oss på skolen, tror jeg var nødvendig, i alle fall for meg, sier Espen og smiler.
Les også: Barnehagelærer Kari Coventry fikk barnehagen hun hadde drømt om, under koronatiden.
Nær venn fra barnehagen
Den profilerte legen har ennå kontakt med noen av vennene fra femårskubben og førskolen.
– Vi var flere som først gikk på klubben sammen, deretter på førskolen, og så havnet vi i samme klasse. Jeg har kontakt med noen av dem, et par er fortsatt venner av meg – og én av dem er en veldig nær venn, forteller Espen.
Han synes det er fint å ha noen gamle venner å dele minnene med, særlig etter at tvillingbroren hans, Anders, døde i en helikopterulykke i 2014.
– Broren min var jo den som alltid husket de samme tingene som meg fra oppveksten, men noen av vennene våre har også mange av de samme minnene.
– Hva er en god barndom i dine øyne?
– Det er å ha trygghet hjemme og i barnehagen, og å ha venner som man er trygg på. Jeg tror det er viktig å få lov til å utfolde seg i størst mulig grad uten at det går utover andre barn; å få lov til å leke fritt og på den måten man vil. Det å være mye ute tror jeg er bra. Barn trenger å komme seg ut og bevege seg, sier Espen.
Han mener det er viktig at barnehagelærerne ser hvert enkelt barn, at de ikke bare blir håndtert som en del av en gruppe.
– Jeg tror det å se enkeltindividet gir barna trygghet og en følelse av å være ivaretatt.
Les også: Sykefraværet i barnehagene har også økt i koronatiden, og det er mange vikarer. Styrerne er bekymret for barna, viser undersøkelse fra Utdanningsforbundet.
