Mitt barnehageminne
Espen Grjotheim: «Jeg minnes at vi satt med erteposer på hodet og sang i barnehagen»
Likevel var det ikke barnehagens fortjeneste at Espen Grjotheim ble artist.
Sanger og skuespiller Espen Grjotheim tok med seg barna til sin egen barndoms barnehage i Grimstad for noen år siden.
– Det dukket opp mange halvkonkrete minner og nostalgiske følelser. Minnene er utelukkende gode, og det var en underlig følelse at alt i barnehagen fortsatt var så likt som for snart 40 år siden, sier Espen.
– Utearealet så nærmest uforandret ut, og bygget var det samme, bortsett fra at det var malt i en ny farge. Jeg pekte inn i garderoben der jeg hadde knaggen min. I en tid der så mye er i forandring, synes jeg nesten det var litt rart, men også veldig fint at alt så nesten likt ut.
Han var fem år da han begynte i Grimstad barnehage. Foreldrene var opptatt av at han ikke skulle gå så mange år i barnehage, samt ha rolige dager de første årene i livet.
Sang med dagmammaen
Espen og familien flyttet fra Bodø til Grimstad da han var tre år, og han hadde dagmamma et par år før han begynte i barnehage.
– Foreldrene mine var lærere og dro tidlig, mens jeg kunne sove til jeg våknet av meg selv, og da var dagmammaen der, forteller Espen.
Han har vage, men gode minner fra tiden med en snill og musikalsk dagmamma.
– Vi sang mye, og det likte jeg. Hun var ganske religiøs og lærte meg søndagsskolesanger, som Min båt er så liten, forteller Espen.
Kul klubb
– Siden jeg var så stor da jeg startet, har jeg ingen traumer om at mamma og pappa dro fra meg i barnehagen. Det var en kul klubb å dra til, der jeg møtte kompiser, sier han.
Foreldrene hentet ham når de var ferdige på skolen, så Espen hadde ikke så altfor lange dager i barnehagen.
– Var det mye musikk i barnehagen?
– De hadde en musikkordning. Det kom ei dame, som ikke var i barnehagen til vanlig. Jeg minnes at vi satt med erteposer på hodet og sang. Det var hyggelige musikkstunder, men det er nok å trekke det litt langt å si at musikkarieren startet med de erteposene, sier Espen og smiler.
Musikken fikk han hjemmefra. Begge foreldrene hans er veldig musikk- og teaterinteresserte.
– Mamma og pappa er nok hovedgrunnen til at jeg havnet på den hyllen, sier han.
Magisk univers
Espen husker rommet mellom avdelingene i barnehagen.
– Det var et felles lekerom med store puter, der vi lagde hytter og slott. Å leke der var det gøyeste jeg visste. Det var et magisk univers, forteller Espen.
Han minnes også at han likte karneval. Espen elsket å kle seg ut, noe hans egne barn har arvet.
– Da datteren min Sunniva hadde karneval i barnehagen sist, ville hun være «prinsesse Sabeltann». Vi laget en kombinasjon av en prinsesse og Kaptein Sabeltann med bart – og Sunniva var storfornøyd.
Rolig start for barna
Espen har latt sine egne barn få den samme rolige starten på barnehagetilværelsen.
– Mens kona mi, som er jordmor, ofte må tidlig av gårde, har jeg hatt mulighet til å la barna sove litt lengre. De har sluppet stressende morgener, og jeg har levert dem sent i barnehagen.
Eldstejenta Frida begynte ikke i barnehagen før hun var to år, mens de to neste, Hedda og Maria, var 16 måneder.
Han forteller at Frida, som nå er 17, savner de rolige årene.
– Hun elsker søstrene sine, men ser med lengsel tilbake på de årene det bare var henne, sier Espen med et smil.