Kunnskapsdepartementet har gitt penger til å heve kompetansen i norske barnehager for å sikre at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Det gjøres gjennom satsingen Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage og starter høsten 2019. Foto: Gettyimages.com
Slik kan du heve kompetansen din i barnehagen
Norske barnehager må heve kompetansen blant alle ansatte og være tettere på forskningen, ifølge krav fra Kunnskaps-departementet. Her får du vite hvordan det skal gjøres.
HegeLøbergstudieleder og universitetslektor i pedagogikk, Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet
MarianneHatlemhøyskolelektor i pedagogikk, avd. for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold
RuthBerlehøyskolelektor i pedagogikk, avd. for lærerutdanning Universitetet i Sørøst Norge og prosjektleder Høgskolen i Østfold Regional ordning kompetanseheving barnehager/LU2025
PublisertSist oppdatert
Annonse
Kompetansen i norske barnehager skal heves, og forskjellene i kvalitet utjevnes, ifølge krav fra Kunnskapsdepartementet (KD, 2017). Barnehagene skal også styrkes som lærende organisasjoner. I tillegg skal barnehagelærerutdanningen legge mer vekt på praksis og profesjon og barnehagene være tettere på forskningen. Artikkelen belyser den regionale ordningen for barnehagebasert kompetanseutvikling som starter opp høsten 2019.
KD bevilger midler til å heve kompetansen i norske barnehager for å sikre at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Det gjøres gjennom satsingen Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage, som er et av virkemidlene i Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022 – Kompetanse for framtidens barnehage og Stortingsmelding nr. 21 (KD, 2017). Målet er at alle barnehager skal utvikle sin pedagogiske praksis gjennom kompetanseutvikling. Interessen for ordningen er stor. Bare i Oslo og Viken er det 284 aktører som har sendt inn melding om å delta, og det omfatter 1587 barnehager.
De politiske ønskene om å knytte tettere bånd mellom praksisfeltet og akademia blir synlige gjennom denne ordningen. Tanken er at begge sektorene har noe å gi til og lære av hverandre, barnehagene får tilgang til forskningsbasert kunnskap, mens universitets- og høyskolesektoren (UH) får tilgang til praksisbasert og profesjonsbasert kompetanse.
Regional ordning er et ambisiøst prosjekt med tiltak som skal nå hele barnehagens personalgruppe. Målet er å øke innsikt og kompetanse hos deltakerne, både barnehagene og utdanningsinstitusjonene. Tiltakene tar utgangspunkt i behov meldt til Fylkesmannsembetene fra den enkelte barnehage eller nettverk. Prosessarbeidet skal foregå i barnehagen og bygger på kartlegging og analyse av personalets kompetanse- og utviklingsbehov. Barnehageeier har hovedansvar for å legge til rette for kompetanseutvikling for sine ansatte gjennom å kartlegge kompetansebehovet, sette av egne midler til kompetanseheving og ha en langsiktig plan for hvilke tiltak som skal gjennomføres (KD 2013, s. 16). Barnehagens eier leder og eier prosjektet, mens styrer har en sentral rolle og vil sammen med faglærere fra universitet og høgskoler være prosessleder. Å jobbe med utviklingsprosjekt er tidkrevende og krever rom til refleksjon, lesing av teori og diskusjoner som dokumenteres.
Oppdraget i regional ordning er tydelig: «Universiteter og Høgskoler får en mer praksisnær kompetanse» (Udir.no). Dette krever en endring av tradisjonelle roller og forståelser for hvem som «eier» kompetansen. Utvikling skal skje i et likeverdig samarbeid og baseres på prosesser som pågår over tid. UH skal bidra med sin forskningsbaserte kompetanse til barnehagen, og erfaringene UH-ansatte får fra barnehagen, skal påvirke innholdet i barnehagelærerutdanningen, slik at den blir mer profesjonsrettet og praksisnær.
En ny måte å jobbe sammen på
Den regionale ordningen krever nytenkning rundt roller og ansvar i sektorene. Barnehageeiere har fått et klarere og tydeligere ansvar for barnehagens innhold i barnehagens rammeplan (KD, 2017) og for barnehagens pedagogiske virksomhet. Eier skal og må oppfylle krav i styringsdokumentene som krever at barnehagene har høyt faglig fokus og utvikler seg som lærende organisasjoner. UH skal samarbeide med barnehagene som får tildelt midler fra ordningen.
I prosessledelse kan ulike metoder benyttes. En metode er aksjonslæring, som kan beskrives som en læreprosess hvor kolleger i en organisasjon iakttar og reflekterer over sine egne erfaringer på en systematisk måte og prøver ut nye tiltak. Ideen er at man arbeider med kontinuerlige selvutviklings- og refleksjonsprosesser sammen med andre. Tom Tiller sier det slik: «Aksjonslæring er en kontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess støttet av kollegaer der intensjonen er å få gjort noe … med sikte på å forandre situasjonen til noe bedre» (Tiller 1999, s. 47).
Utvikling på ulike måter
Grunnlaget for å starte med utviklingsarbeid er at det er gjort en dokumentasjon og en analyse av nåværende situasjon som man ønsker å gjøre bedre. Dette krever en selvinnsikt og en erkjennelse av at det foreligger utviklingsbehov, og at man er i et læringsfellesskap, med et ønske om, og vilje til å kollektivt gjøre hverandre gode. Det er en rekke muligheter for ulike tilnærminger til profesjons- og organisasjonslæring som: teoritilganger, kurs, fagdager, møter, litteraturstudier, forskningspublikasjoner, observasjon, dokumentasjon, praksisfortellinger, pedagogisk dokumentasjon, refleksjon, aksjonslæring, kritiske venner, dialoger, samhandling, perspektivbytting, veiledning og analyse. Hvilke tilnærminger man velger, vil være avhengig av personalets kompetansebehov og hvilket mål som settes for utviklingsprosessen.
Bare i Oslo og Viken er det 1587 barnehager som ønsker å delta i den nye ordningen for å heve kompetansen i barnehagen. Foto:gettyimages.com
Lære av hverandre
Utvikling skjer ikke i et vakuum. I et hyperkomplekst samfunn er vi alle avhengig av fellesskap og samhandling for å leve opp til krav og forventninger. Vi lærer alle av og med hverandre. Både UH-sektoren og barnehagesektoren vil kunne hente gevinster av ordningen i form av kunnskapsdeling, praksis- og profesjonsnærhet og erfaring med organisasjonsutvikling. Ordningen skal bidra til økt fokus på forsknings- og utviklingsarbeid som kommer barnehagene og barnehagelærerutdanningen til gode. Denne ordningen er en langsiktig satsing som gir alle parter tid til å etablere gode samarbeid, jobbe i prosesser over tid og sammen legge til rette for å oppnå det aller viktigste; at alle barn og foreldre skal oppleve høy kvalitet i barnehagehverdagene.
Qvortrup, L. (2005). Det lærende samfund. Hyperkompleksitet og viden. Oslo: Gyldendal
Den nye regionale ordningen for å heve kompetansen i barnehagen krever nytenkning rundt roller og ansvar i sektorene, skriver artikkelforfatterne. Foto: gettyimages.com
