Vafler gjennom tidende: En reise fra Hellas til Norge

Vi forbandt gode vafler med bestemor. Det vi ikke visste, var at vafler har en historie som går veldig langt tilbake i tid – mange hundre år, kanskje noen tusen. En teori sier at opprinnelsen til vaflene kan spores tilbake til de gamle grekerne. Der ble flate kaker stekt mellom to jernplater festet til stenger med varmeisolerende håndtak av tre slik at man ikke brente seg når de skulle snus i det åpne bålet. Deretter skal metoden ha spredt seg i Europa. En annen teori er at vaffelen har sitt utspring i Frankrike på 1100-tallet. Felles for begge historiene er at bakverket ble stekt mellom to jernplater slik at det ble runde, flate kaker.

1300-tallet

Allerede på 1300-tallet ble det smidd vaffeljern i Tyskland og Nederland. Disse var firkantete, men hadde de lange, varmeisolerte skaftene som hadde eksistert i århundrer eller årtusener.

I middelalderens Sentral-Europa ble vafler solgt utenfor kirkene ved høytidene. Det gjaldt selvfølgelig for selgerne å få de beste salgsplassene, så det oppstod ofte krangel om hvem som skulle stå hvor. Det ble såpass heftig at kong Karl 9. av Frankrike på slutten av 1500-tallet innførte en «vaffel-lov» som bestemte at det skulle være minst fire meter mellom salgsbodene.

I og med at Folkemuseet har et vaffeljern fra 1685, vil jeg tro at det kom til Norge en stund før det. Skal jeg gjette, kom vaffeljernet til Norge fra Tyskland med hanseatene. Hansaforbundet ble etablert i 1356 og holdt det gående i omtrent 400 år. Så i teorien kan vaffeljernet ha kommet til Norge allerede på slutten av 1300-tallet.

Vokskake

Navnet vaffel kommer fra nedertysk (Plattdeutsch) og betyr «vokskake» – akkurat som bienes vokskaker i bikubene.

Bakverket inneholdt mel, vann og vin, eventuelt melk eller fløte, og ble tilsatt smaker fra honning, aromatiske planter eller blomster, og krydder.

Norsk Folkemuseum

Det eldste kjente norske vaffeljernet kan ses på Norsk Folkemuseum og stammer fra 1685. I arveskiftet etter en kar ved navn Anders Dass på Alstahaug i 1737 var det registrert «2 vaffelkagejern». I de påfølgende tiårene ble det registrert vaffeljern i flere arveoppgjør på Helgeland. Det er grunn til å tro at dette var tilfelle i resten av landet også.

I 1834 skrev presten Iver A. Heltzen fra Hemnes boken Ranens Beskrivelse, hvor han omtaler en type vaffelkake som nok var litt annerledes enn den vi er vant med i dag. Han skriver at den ble laget kun av byggmel og melk. Dette ble eltet til en deig og stekt i et «saakaldet Vaffelkagjern». Og han skriver: «Disse spises meget godt og ere efter Melkens Beskaffenhet endog virkelig behagelig naar feed Melk er brugt ved Tillavningen.»

I begynnelsen var nok ikke vaffeljernet særlig utbredt på Helgeland, foruten hos storbønder og prester.

Fra denne spede begynnelsen har vaffeljernet og vaflene utviklet seg til det vi er vant til i dag.

I tillegg har vi fått en egen vaffeldag, 25. mars. Den kom rekende på ei fjøl fra Sverige og ble feiret første gang i 1999.

Oppskrifter

Mange tenker nok at vafler er ganske enkle bakverk, men som oppskriftene viser, er det mange variasjoner å slå seg løs med.

Her er en oppskrift fra boken som Mina Thiis (1871–1965) ga ut i 1932. Hun var født i Fredrikstad og døpt Thomine Laurentse Thiis. Hun var en norsk kokk og kokkelærer, som hadde gått på skole i Nederland, Skottland og Frankrike. Etter å ha kommet hjem fra utlandet jobbet hun som lærerinne på Berles Pikeskole i ti år (1908–1918).

Deretter etablerte hun sin egen skole, «Mina Thiis Husholdningsskole», i Inkognitogaten og drev denne frem til 1930. Da overlot hun styringen til andre for å vie seg fullt og helt til å skrive kokebøker. Denne oppskriften er hentet fra den første kokeboken hun ga ut.

VAFLER AV SUR FLØTE (SETERRØMME)

liten porsjon (husk at dette var før det fantes elektriske vaffeljern)

¼ liter rømme

1 ss vann

40–50 g hvetemel

1 knivsodd salt

Visp fløten stiv, og tilsett vann og mel, siktet med saltet. Varm vaffeljernet godt på begge sider og smør det med smeltet smør. Når smøret spruter i jernet, er det varmt nok. Legg en stor skje av røren midt på jernet, legg lokket på og klem godt sammen. Stekes på svak varme på begge sider til vaffelen er helt sprø og gyllen. Ikke legg dem oppå hverandre, server dem helst straks.

 Mors kokebok

Fra kokeboken min mor brukte da hun var kokke på Storsteigen Landbruksskole i Alvdal, bringer jeg fire oppskrifter. Boken inneholder oppskrifter som var samlet av diverse forfattere i «Koke-bok» fra «Statens Lærerinneskole i Husstell» i 1947.

VAFLER MED BYGGMEL 1

ca. 300 g byggmel

ca. 100 g hvetemel

1 ts salt

1 liter god tykkmelk

½ ts natron

 Lag røren: Ha alt i en bolle og rør det sammen.

Varm vaffeljernet. Ha jevn, men svak varme. Smør jernet godt med matfett med en klut. Ha røre i jernet, legg det sammen og klem litt til. Det skal da være så fullt at røren fyller jernet, men ikke flyter ut. Snu jernet så vaflene blir pent gulbrune på begge sider og gjennomstekt. Bruk en kniv og ta vaflene ut av jernet. Klipp dem fra hverandre og klipp til kantene. Hold vaflene varme. Nystekte er de sprø. Vafler som en legger på hverandre, blir myke. Server dem til middag eller til kaffe. Smør smør på dem eller server dem med sukker eller syltetøy.

VAFLER MED BYGGMEL 2

ca. 100 g byggmel

ca. 100 g hvetemel

¼ ts salt

¼ ts kanel

40 g farin

25 g smør/margarin

½ l sur melk

½ ts bakepulver

ca. 50 g matfett til stekingen

 Smelt smøret/margarinen. Bland alle ingrediensene sammen og tilsett smøret/margarinen i røren før den sveller. Følg ellers samme tillagningsmåte som i forrige oppskrift.

VAFLER MED POTETER

 ½ kg kokte poteter

ca. 250 g grynmel (byggmel med 50 % utmalingsgrad)

1 ½ ts salt

40 g farin

1 ts kanel

½ l søt melk

1 ts bakepulver

ca. 50 g matfett til stekingen

 Mal potetene og lag tykk røre med alt det øvrige. Stek vaflene i et godt smurt vaffeljern.

VAFLER MED GRØTRESTER

1 tallerken grøt (risengrynsgrøt)

ca. 100 g byggmel

ca. 300 g hvetemel

½ ts salt

¼ ts kanel

25 g farin

25 g smør/margarin

½ l sur eller søt melk

1 egg

½ ts bakepulver

ca. 50 g smør til stekingen

 Rør grøten klumpfri.

 Bland alle de andre ingrediensene og rør dem godt sammen. Tilsett grøten. La stå og svelle før du steker på vanlig måte.

Når jeg nå har tatt med oppskrifter fra min mors bøker, vil jeg også ta med noen oppskrifter fra min egen kjøkkenbok fra da jeg gikk på Trondheim kokk- og stuert-skole i 1975–76.

Det som er verdt å merke seg, er at i min mors oppskrifter er det i all hovedsak brukt margarin, mens i oppskriftene fra mine lærebøker brukes det smør.

 FLØTEVAFLER

1/2 l sur kremfløte/seterrømme

2 dl kaldt vann

ca. 250 g hvetemel

2 ss smør, smeltes

1 ss sukker

 Visp fløte og tilsett vann, mel, sukker og smeltet smør.

Bland alt god sammen til en jevn røre. Varm vaffeljernet så det er jevnt varmt på begge sider. Hell røren i en mugge for å porsjonere i jernet. Rør om for hver vaffelplate du skal steke. Vaflene stekes til de er gyllenbrune. Legg dem på rist med en gang de er stekt. Ikke legg vaflene i en haug, da de blir myke. Serveres nystekte og varme og sprø med syltetøy eller sukker. Noen vil også ha smør på.

 BILLIGE VAFLER

200 g hvetemel

2 ss sukker

½ ts salt

½ ts bakepulver

1 ss smør, smeltes

ca. 3 dl melk

2–3 egg

 Bland alt det tørre. Visp eggene og bland dem sammen med melken. Tilsett det tørre litt etter litt og rør det til en glatt, klumpfri røre. Rør inn det smeltede smøret. La røren stå og svelle. Stekes på vanlig måte.

Dette er en form for grunnoppskrift som du kan bygge på med diverse rester som fløte, vaniljesaus, risgrøt, smørgrøt, iskrem og så videre. Når du bruker rester slik, må du redusere væsken i grunnoppskriften slik at røren får riktig konsistens.

Dersom du reduserer eller dropper sukkeret, kan du steke vaflene på vanlig måte og legge to vafler sammen med soppstuing eller skalldyrstuing mellom. Pensle den øverste vaffelkaken med litt smeltet smør, strø ost på toppen og gratiner dem i ovnen. Fin lunsjmat eller kveldsmat!

 INGEFÆRVAFLER

 175 g mel

3 ts bakepulver

½ ts salt

1 ts ingefærpulver

3 egg, skilles

1 dl melk

¾ dl solsikkeolje/rapsolje

1 ss mørk sirup

2 ss lys sirup

25 g hakket, frisk ingefær

 Gjør vaffeljernet klart, med middels varme.

Bland alt det tørre. Pisk sammen eggeplommer, melk og olje. Pisk så inn sirupene og den hakkede ingefæren. Tilsett det tørre i væsken litt og litt. Stivpisk eggehviten og pisk litt av den (ca. 2 ss) inn i røren du nettopp lagde, for å gjøre den lettere. Hell så resten av eggehviten over og vend den forsiktig inn i røren.

Denne røren er litt tykk. Ha den i jernet med en skje, og spre den utover. Stekes til de har fått en gyllen, fin farge. Spis vaflene med smør til en kopp kaffe, som dessert med is eller krem, eller slik som de er. Hold dem varme og server dem med en gang du har stekt alle.

 TØRRE VAFLER

250 g smør

250 g sukker

4 eggeplommer

½ kg potetmel

3 ts bakepulver

4 eggehviter

 Rør smør og sukker til en lys krem. Rør inn én og én eggeplomme. Sikt og rør inn melet og bakepulveret. Stivpisk egge-hvitene og rør dem forsiktig inn til slutt.

Stekes umiddelbart i godt smurt vaffeljern på middels varme.

Husk: Tørre vafler er en tørr kake og har ikke annet felles med vafler enn at de er stekt i vaffeljern.

KILDER: WIKIPEDIA | SNL.NO | ANN KRISTIN KLAUSEN, HELGELAND MUSEUM | «DESSERTER, KAKER OG KONFEKT», MINA THIIS, N.W. DAMM & SØN, OSLO, SEPTEMBER 1932 (ANNET OPPLAG NOVEMBER 1936) | «KOKEBOK», DIVERSE FORFATTERE, LANDSLAGET FOR HUSSTELL-LÆRERERINNER, J. W. CAPPELENS FORLAG 1947 | «DEN NYE KOKEBOKEN», DIVERSE FORFATTERE, HERMES FORLAG A.S, OSLO, 1975 | «PANNEKAKER, VAFLER & CRÉPES», MARTHA LOMASK, ERNST G. MORTENSENS FORLAG, 1986

Skreien: Det årlige festbordet

Burgund – så mye mer enn bare dyr vin