Sigrid fikk fritak fra Haien kommer
Sigrid Bonde Tusvik var så redd som barn at hun fikk fritak fra å leke Haien kommer i barnehagen. Likevel beskriver hun barnehagetida som den aller beste i sitt liv.
Publisert
Sist oppdatert
Fra Sigrid var tre år gikk hun på avdeling Kvisten i Åssida barnehage i Oslo. Aller best husker hun Tine, Olga og Hilde, som var trygge og kloke voksne. Hun knyttet seg sterkt til dem.
– Jeg husker mange detaljer. En gang jeg hadde gjort noe galt, fikk jeg kjeft av Tine. Da kjente jeg min første skamfølelse. Jeg ville ikke at hun skulle bli skuffet over meg. Dette minnet sitter fortsatt sterkt i.
Sang alene i barnehagen
– Jeg var veldig utadvendt og lekte helst i gruppe. Men på avslutningene stod jeg gjerne alene og sang, eller spilte teater. De voksne så at jeg likte det, og jeg følte meg aldri utrygg.
– Tror du at Tine, Olga og Hilde vil si, «hva var det jeg sa, hun blir nok komiker»?
– Jeg føler at jeg er akkurat den samme jenta som den gang, og de ville vel gjetta at jeg kom til å bli en utadvendt person. Kanskje de ville trodd at jeg skulle bli politiker eller journalist, eller noe sånt? Men selv om jeg er tøff profesjonelt, kan jeg fortsatt være sjenert, særlig når det gjelder egne følelser.
Et engstelig barn
Sigrid holder fast ved at hun var et engstelig barn. Men det begrenset seg til få områder:
– Jeg tisset på meg hver gang vi kom til Skullerud skiskole, med vilje, for jeg syntes skidag var skumle greier. Kusina mi var litt yngre enn meg. Hun var tøff. Da hun ble gammel nok til å delta på skiskolen, var det ikke farlig lenger og jeg ble med.
Haien kommer var alt for skummelt. Sigrid fikk ikke sove om natta. Men hun ble respektert og slapp å delta i ting som gjorde henne redd.
– Det var mye moro: Vi perlet, feiret Lucia og karneval, sang masse og koste oss på puterommet. Jeg fikk være meg selv, og det er årsaken til at jeg lenge har sagt at barnehagen var den beste tida i livet mitt. Det var et godt miljø hvor mange trivdes. Og bursdagskronene! De var så flotte at jeg tok vare på dem til jeg var 25.
Må tåle å rødme
Som komiker er Sigrid blant de aller frekkeste. Hun sier likevel at hun håper folk kan elske henne for det.
– Jeg vil jo ikke såre noen. Jeg vil at folk skal forstå at det jeg sier kommer med et glimt i øyet. Men jeg må tåle å rødme. Heldigvis er det lov å si at det bare var tull.
– Hvor går grensen for deg?
– Jeg har ikke noen grense. Og noen ganger går jeg for langt. Men det er ikke bra å tenke på hvor grensa skal gå. Da blir det ikke morsomt. Mamma, pappa og søsteren min synes jeg går for hardt ut noen ganger. Men jeg forsvarer meg med at komikere snart er de eneste offentlige personene som ikke har PR-rådgivere. Og det trengs virkelig noen som ikke er politisk korrekte, sier Sigrid.
Suget etter applaus
Podkasten Tusvik & Tønne som hun lager sammen med Lisa Tønne har nå 600 000 nedlastinger i måneden.
Sigrid vil gjerne engasjere, sjokkere og provosere. Noen ganger kjenner hun at hun gjør ting som er for drøyt, at hun er litt slem.
Timing er alt. Hun prøver og feiler, blir litt bedre, men slutter aldri å bomme.
– Timing er en kunst. Den gøyeste humoren er når jeg ikke helt vet selv hva som kommer. Lisa Tønne og jeg bryter grenser hele tida. Vi sier det alle tenker, men ingen tør å si. Vi er litt stolte over at vi ikke bare når vår egen generasjon, fanskaren rommer også mange 20-åringer. Vi jager jo etter applaus og latter. De komikerne som sier noe annet, ljuger.
Engasjert kommentator
Sigrid har sin egen spalte i Dagsavisen, og blir lyttet til. Før 8. mars 2014 varslet regjeringen innstramminger i abortloven. Sigrid tente på alle plugger og sammen med mange andre kvinner sørget hun for et kraftig tilsvar til regjeringen. 10 000 gikk i 8. mars-tog, et av de største noensinne i Norge. Regjeringen endte med å trekke hele forslaget.
– Som kommentator når jeg målgrupper som jeg ikke når på standupscenen. Mange liker ikke standup-Sigrid, men de liker kommentarene mine.
– Datteren din går i barnehage. Får hun et like godt tilbud som du fikk?
– Jenny har en fantastisk barnehage, med enda bedre opplegg enn det jeg fikk. I hennes barnehage har de til og med en likestillingsansvarlig. Jeg skulle ønske barna mine kunne gå i barnehagen til de er sju år, slik jeg fikk, sier Sigrid Bonde Tusvik.
