Ekspertutvalg vil revitalisere skolehverdagen og lærerutdanningene

Fellesskolens rolle skal utredes av et ekspertutvalg nedsatt av regjeringen. Nylig arrangerte FIKS – Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen et seminar med utvalgslederen.

– Skolen er sentral for demokratiet. Den er limet i lokalsamfunnet. Men både internasjonale trender og nasjonale endringer utfordrer våre ideer om hva fellesskolen er, og bør være. Og kanskje er nettopp spørsmålene om fellesskolens fremtid viktigere enn på lenge, sa Øystein Gilje under innledningen.

Gilje er professor ved Det utanningsvitenskapelige institutt på Universitetet i Oslo. 

Utvalget ledes av Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved Norges teknisk–naturvitenskapelige universitet (NTNU). Haugstad har en fortid som Høyre-politiker og har vært statssekretær for tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Det er tidlig i utvalgets arbeid, så for min del er det langt igjen før jeg kan presentere et strukturert og gjennomtenkt budskap. Dette blir høyst foreløpige betraktninger, innledet Haugstad.

Utvalget har så langt hatt tre møter. Arbeidet er forankret i Stortingsmelding 34, En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn.  Frist for å levere innstillingen er 1. juni 2026. 

– Vi holder fortsatt på med å få oversikt over og identifisere hva som er problemene som skal løses. Så det jeg sier skal ikke forstås som at utvalget har konkludert, understreket Haugstad.

Eksperter med utenfor-blikk

Med seg for å diskutere fellesskolen hadde Haugstad fått Per F. Songstad fra Byrådsavdeling for barnehage og skole i Bergen kommune, Lise Tingleff Nielsen, sjef for grunnskoleområdet i Danmarks Evalueringsinstitutt (EVA) og formann for Rådgivningsgruppen for Fagfornyelsen i Danmark, samt professor i historie Fredrik W. Thue ved OsloMet.

Det regjeringsoppnevnte utvalget er ikke partssammensatt.

– Skal vi spekulere på hvorfor, så tipper jeg det handler om å få et kompetent utenfra–blikk på skolen. Stortingsmeldingen beskriver hvilke hovedgrep regjeringen mener skal snu utviklingen, sa Haugstad. 

Han pekte på at utfordringer i skolen også handler om forhold som ligger utenfor skolen. Som eksempel nevnte han hvordan det nye digitale livet har påvirket medievaner og lesevaner, og hvordan dette igjen henger sammen med lesemotivasjon og leseferdigheter.

– Teknologisk utvikling, demografiske endringer og økt geopolitisk usikkerhet er eksempler på dype samfunnstrender som vil stille nye krav og forventninger til skolen. Det påvirker skolens mulighet for å fylle sitt samfunnsoppdrag, sa han.

Haugstad siterte fra komiteens innstilling og viste til at medlemmene er bekymret for den negative utviklingen i skolen, der elevenes læringsresultater i lesing, realfag og demokratiforståelse går ned. For mange elever presterer under kritisk grense i lesing, skriving og regning når de starter i åttende klasse. Og mange elever går ut av ungdomsskolen med svake grunnleggende ferdigheter. Resultatene viser også at guttene er overrepresentert i denne gruppen.

– En samlet komité er bekymret. De peker på at fraværet øker, at flere melder om mobbing, lav trivsel og fallende motivasjon.  At alle partier fra Rødt til Frp stiller seg bak er sjelden kost, sa Haugstad.

Reformer i en evig runddans

Samtidig har verken skolen eller lærerutdanningene manglet reformer de siste tre tiårene.

– Man trenger ikke være verken organisasjonsforsker eller rakettforsker for å forstå at så hyppige endringer i seg selv er utfordrende for skolen og lærerutdanningenes mulighet til å utvikle kvalitet og effektiv ressursutnyttelse, sa Haugstad.

Han pekte på at skole og lærerutdanning er komplekse systemer preget av logisk usikkerhet og flere årsakssammenhenger.

– Det er ingen enkel sammenheng mellom problem, tiltak og effekt. Så dersom reformene og evalueringene kommer for hyppig, risikerer vi at evalueringen av en reform i virkeligheten avdekker effektene av forrige reform. Setter man så inn korrigerende tiltak i form av en ny reform, så har man det gående i et slags politisk perpetuum mobile, sa Haugstad, som valgte å bruke latin for å forklare at lærerutdanningene har vært i evig bevegelse.

Haugstad lover ingen store endringer, men innser at noe må gjøres.

– Jeg oppfatter ikke at utvalgets medlemmer har appetitt på store strukturelle reformer. Samtidig kommer vi ikke bort fra at situasjonsbeskrivelsen fra stortingsmeldingen må tas på alvor. Vi har fått et omfattende mandat vi skal jobbe oss gjennom. Utover den lyriske beskrivelsen av fellesskolens rolle skal vi se på hvilke kvaliteter og funksjoner fellesskolen har utover det å være en skole, sa han.

Fellesskolen er limet

Utvalget skal ta for seg hvordan fellesskolen skal klare å ivareta sitt brede samfunnsmandat som handler om å danne og utdanne.

– Jeg gjetter på at utvalget kommer til å insistere på at disse er ekte komplementære. De støtter hverandre. Og i et stadig mer mangfoldig og heterogent samfunn, så er nettopp fellesskolen et lim som bidrar til å holde samfunnet sammen. For å sette utvalget i stand til å tenke klokt om en ukjent fremtid, må vi se på hvilke større trender som møter skolen eller som skolen allerede er en del av, sa Haugstad. 

Ikke en helt triviell oppgave, mener utvalgslederen.

– Det sikreste vi kan si om fremtiden er at den er usikker. Så hvordan forberede skolen på å håndtere usikkerhet? Hvilke kunnskaper og ferdigheter er bestandige i en omskiftelig verden og i møte med ny teknologi? Forslag kan legges i forslagskassen der bak, sa utvalgslederen til latter fra salen.

Han tok også en tur innom USA, som han ser på som et samfunn som er i ferd med å bli antidemokratisk, med polarisering og anti mangfold.

– Hvordan møter skolen dette gjennom å lære elevene til å forstå seg selv som en del av et fellesskap der de skal lære å forstå og motstå manipulasjon. Hvordan skal elever utvikle robusthet i møte med ubehagelige ytringer og sosialt press? spurte han.

Haugstad var også innom den økonomiske og demografiske utviklingen som gjør at kommuner og fylkeskommuner ikke vil få bedre råd.

– De må blant annet håndtere økningen i andelen eldre og helsevesenet blir en tøff konkurrent om arbeidskraft og finansiering i årene som kommer. Hvis utviklingen i distriktene fortsetter, hvordan skal vi da sikre et likeverdig skoletilbud i hele landet? Og hvordan vil ny teknologi og digitalisering påvirke skolen og arbeidsmarkedet?

– For egen del tror jeg fremveksten av såkalte generative språkmodeller vil sette skolen på ytterligere prøve. Både fordi de oppfattes som en lettvint vei til læring, og fordi de lyver med den største selvfølgelighet.

Generative språkmodeller utfordrer

Han snakket om hvordan kunstig intelligens, automatisering og robotisering vil påvirke både skolen og arbeidslivet

– Dagens språkmodeller har en hang til det den amerikanske filosofen Harry Frankfurt kaller bullshit og andre kaller hallusinasjoner. Så hvordan få elevene til å forstå at læring fortsatt vil kreve slit? Du lærer ikke uten at du jobber. Så hvordan håndtere generasjon z og alfa som tilsynelatende har dårligere psykisk helse og robusthet i møte med mer krevende tider enn på flere tiår.

– Hvordan håndterer skolen en situasjon der «gaming disorder» er på listen over diagnoser fra Verdens helseorganisasjon? Og hvor smart er det av skolen og pålegge syvåringer å forholde seg til en Ipad fremfor skolebøker? Individualisering og rettsliggjøring gir heller ikke fellesskolen en enklere oppgave.

– Risikerer at individualiseringen går på bekostning av individene fordi individene også har behov for å være en del av fellesskapet? En funksjon skolen har er å lære elevene å tilpasse seg normer og at det er ressursbegrensninger i et fellesskap.

Opptatt av lærerutdanningene

I og med at jeg arbeider ved en institusjon som utdanner ganske mange lektorer, så vil jeg avslutte med å si noe om lærerutdanningene og lærerrekruttering.

– Det er lite uenighet om lærernes betydning for kvaliteten i skolen. De ulike reformene i lærerutdanningen fra begynnelsen av 2000–tallet må også forstås som en politisk erkjennelse av at skolen ikke blir bedre enn de lærerne som jobber i den.

– Lærerutdanningen er selvsagt helt vesentlig for kompetansen til lærerne. Det handler ikke bare om hver enkelt lærer, men om å være del av et praksisfellesskap. Men det som ikke har endret seg i positiv retning, er lærerprofesjonens anseelse. Det merker vi på universitetene og høyskolene. Hver gang vi har opptak til eller søkning til lærerstudiene, er vi i økende grad nervøse. Selv på NTNU, der vi tenkte at nedgang i søkertall var noe som rammet alle andre, så traff det oss midtskips, sa han.

Haugstad ville være forsiktig med å spå om utvalgets konklusjoner, men sa:

– Jeg blir ikke overrasket om vi lander på å ville revitalisere lærerprofesjonen. Det er en nødvendig, om enn utilstrekkelig, forutsetning for at skolen skal lykkes med å håndtere eksisterende og kommende utfordringer. Hvis vi samtidig erkjenner at anseelse og revitalisering ikke først og fremst kommer utenfra, men må komme innenfra profesjonen selv. Da må vi spørre hvilket ansvar  lærerutdanningsinstitusjonene selv har for å sørge for at utdanningen forbereder for profesjonen.

–  Lærerrollen blir antagelig ikke mindre kompleks og krevende enn lege, advokat og sivilingeniør med tilhørende status og autoritet, tror Haugstad.