Hundrevis av ukrainske barn i skolealder har ikke fått lovpålagt undervisning

Ifølge Opplæringsloven skal flyktninger i grunnskolealder motta undervisning så fort som mulig, og senest innen tre måneder etter at de kom til landet. Det er kommunenes ansvar. Nylig publisert tall fra GSI viser at 8216 ukrainske barn får et slikt fullverdig undervisningstilbud. 

Men hele 324 ukrainske barn sto utenfor skolesystemet. 75 av disse var i Fauske i Nordland. Tallene ble rapportert inn 1. oktober i år.  

Kommunalsjef for oppvekst i Fauske kommune, Hans Fredrik Sørdal, erkjenner at kommunen har kommet til kort. Han mener hovedårsaken er mangel på lærere.

– Noen av barna har vært lenge i landet og vil få et skoletilbud etter at de skal ha hatt det. Men vi kan ikke gi det tilbudet når vi ikke har de menneskelige ressursene, sier han.

I sommer vant to asylmottak i kommunen UDIs anbud om å ta i mot til sammen 435 flyktninger. Det satte Fauske kommune i en skvis.

Kommunen har prioritert å gi de ukrainske barna som går i 1. til 4. klasse undervisning, men ikke til de som skulle gått i 5. til 10. klasse. Siden opphold på mottak skal være midlertidig, endres sammensetningen av flyktninger ofte. Fauske kommune opplyser at torsdag denne uken fikk 14 ukrainske barn i skolepliktig alder undervisning i Fauske kommune, mens 28 ikke fikk det. 

– Flere titalls barn fra Ukraina går ikke på skole i Fauske kommune. Hvor alvorlig er det?

– Vi skal oppfylle lov og forskrift, så det er ikke et ønska utfall, svarer Sørdal. 

– Bryter Fauske kommune loven?

– Det er opp til andre å vurdere. Det er statsforvalteren som er myndighet. Vår jobb er å påse at vi oppfyller lovens krav på best mulig måte tid til enhver tid.

– Hvordan synes du det går?

– I perioder er det vanskeligere enn i andre perioder. 

Grafen under viser de 12 kommunene med ukrainske barn i grunnskolealder, som har vært i Norge i tre måneder eller mer, som ikke fikk lovpålagt undervisning per 1. oktober i år. 

Det tok to knappe sommermåneder fra UDI bestemte at Fauske skulle bli en av flere vertskommuner, til mottakene var i drift. Med alle plassene fylt opp, utgjør de ukrainske flyktningene 4,2 prosent av innbyggertallet i kommunen, som første gang overstiger 10.000. 

– Vi har fått en ekstremt uoversiktlig situasjon, som varer over tid. Det har vi fått dette tredd ned over hodet på oss, uten å kunne forberede oss. Jeg tror enhver kommune ville ha knelt etter å ha fått økt innbyggertallet så kraftig over natta, sier kommunalsjefen. 

Erik Alvestad, enhetsleder for skole i Fauske kommune, forteller at kommunen er nær ved å få på plass et undervisningstilbud for de eldste ukrainske barna. 

– Planen er å starte opp skole for femte til syvende og åttende til tiende klasse i januar

Den viktigste årsaken til at kommunen ikke har greid å gi de ukrainske barna undervisning, er mangel på lærere. Kommunen har måttet omdisponere tre til fem lærere fra de ordinære skolene. I tillegg er de i prosess med å ansette ytterligere en lærer.

– Vi har hatt store problemer med å etablere lokaler og få tak i lærere. Vi strever allerede med å skaffe lærere til barna i den ordinære skolen, sier han. 

Han presiserer at usikkerhet rundt sammensetningen av flyktninger og den hyppige utskiftningen ved mottakene, har gjort det vanskelig for kommunen å forutsi behovet, og dermed velge egnede lokaler. Det er lite ledig plass i den ordinære skolen, opplyser han. 

– Det er en stor utfordring når en må opprette et fullverdig skoletilbud til inntil 80 elever, sier han og påpeker en utfordrende rekrutteringsprosess, med påfølgende oppsigelsestid. 

Kommunen har nå landet på å undervise flyktningbarna i en egen mottaksskole i en nedlagt grendeskole. Denne blir allerede brukt til undervisning av voksne flyktninger, men har blitt bygd om for å få plass til begge gruppene.   

Så langt har kommunen prioritert de yngste barna, altså fra første til fjerde klasse. 

- Det er gjort med tanke på barnas beste, og i tett dialog med UDI, sier Alvestad.