Komiker Dora Thorhalsdottir mener voksne ikke må bagatellisere eller latterliggjøre barns følelser.

Jeg tror mye av min trivsel i barnehagen handlet om at det var mamma som var styrer. Det var trygt å vite at hun var i barnehagen. At jeg kunne banke på kontordøren hennes hvis det var krise. Så jeg anbefaler alle barn å ha en mor som er barnehagestyrer, sier Dora Thorhalsdottir (45) lattermildt.

Familien flyttet fra Reykjavik på Island til Norge da Dora var to år gammel. De bodde i Lommedalen, men det var i Einåsen barnehage på Rykkinn moren fikk jobb som styrer – og døtrene Dora, Björg og Svava fikk derfor plass her. De kjørte sammen hver dag, og dét fylte Dora med den trygge, gode følelsen av at hun «bare» skulle være med moren på jobb.

Den første forelskelsen

– Vi voksne har en tendens til å undervurdere barn. Det er lett å tenke at de er så små, og at de er annerledes enn oss. Men barn er født med hele følelsesspekteret, og jeg husker selv hvor forelsket jeg var som femåring, sier Dora.

Det var en gutt i barnehagen. Hun minnes ikke hva han het, men husker hvor overveldende det føltes, hvordan det kilte i hele kroppen når han var i nærheten. For ikke å snakke om de gangene de nusset!

I barnehagen fikk skuespiller Lena Kristin Ellingsen sin første kjæreste og livslange vennskap

– Jeg var oppriktig forelsket i en alder av fem, og jeg er ikke den eneste femåringen som har følt det sånn. Alle følelsene barna har, må vi voksne ta på alvor.

Dora er opptatt av at vi ikke skal bagatellisere eller latterliggjøre barns følelser. At vi voksne ikke må tro at vi alltid vet best, og at vi må huske at barn i barnehagealder først og fremst er «her og nå».

Smaken av smør

– Det var to ansatte på avdelingen min. Det var hun som ikke var så hyggelig – og så var det motsatsen hennes, som var trygg, lyttet og alltid hadde god tid. Hun var kosete, en sånn bestemorstype man ville krype opp i fanget til, forteller Dora.

En dag de spiste risgrøt i barnehagen, sa Dora pent «nei takk» til smør i grøten. Men hun som ikke respekterte barns nei, slapp likevel et smørøye oppi Doras grøt.

– Jeg tror jeg så til siden, så jeg fikk det ikke med meg før jeg hadde stukket skjeen i smøret og plutselig hadde en stor smørklump i munnen. Det var så ekkelt at jeg brakk meg. Jeg liker ikke smaken av smør den dag i dag, sier Dora. Det verste var likevel følelsen av at hun ikke fikk bestemme selv.

– Det at mitt nei ikke ble respektert, har vært med på å forme engasjementet mitt for barn.

Jeg husker følelsen av å kunne være en annen person her enn den jeg ellers var, for her var det ingen som kjente meg fra før

At den første forelskelsen og smørepisoden er de minnene Dora husker best fra barnehagen, tror hun handler om at det var så sterke følelser i sving.

– Vi husker ofte følelser bedre enn noe annet, sier Dora.

Må akseptere egne følelser

Dora er opptatt av at barn er i følelsene sine hele tiden.

– Når et barn tar bøtta fra en annen i sandkassen, kan den som blir fratatt bøtta, oppleve en reell sorg. Vi voksne evner ofte ikke å gå inn i en slik sorg. Vi gir dem kanskje en annen bøtte. Er det så farlig om barnet har den eller den bøtta? Ja, for barnet er det det. De klarer ikke å se rasjonelt på det.

Dora sier at barn som opplever at man kritiserer følelsene deres, føler at de blir kritisert for å være den de er.

Anja Hammerseng-Edin: Denne setningen bør du lære å si til barna

– Hvor ofte setter ikke voksne merkelapper på barna? Hun er vanskelig, og han blir alltid så sint. Nøkkelen til å akseptere barns følelser, er å tåle sine egne følelser. Aksepterer vi oss selv, vil vi tåle barna med alle de følelsene de har, fastslår Dora.

Stemningen viktig for trivsel

Doras barn har gått i to ulike barnehager. I den første i Oslo, hadde de en dyktig leder – og miljøet og stemningen i barnehagen var god. Lokalene var litt slitt og ikke så fancy. Da familien flyttet, byttet de barnehage.

– Der var det de flotteste utearealene du kan tenke deg, moderne leker, fancy lokaler og egen kokk. Men alt dette betød lite, fordi atmosfæren var dårlig på grunn av konflikter mellom ansatte. Jeg kunne ta og føle på den ekle stemningen, forteller Dora.

Jon Øigarden var en «klatremus» i barnehagen

Hun mener at det avgjørende for om en barnehage er god eller dårlig, handler om hvordan de voksne i barnehagen har det seg imellom.

– Fancy lokaler og uteområder spiller ingen rolle hvis det er en elefant i rommet, sier Dora Thorhalsdottir.