Skoleeiere: Å jobbe med de yngste elevene har lav status blant lærere

Tirsdag fikk kunnskapsminister Tonje Brenna overlevert den første rapporten i evalueringen av seksårsreformen. Der konkluderer forskerne fra Oslo Met leken fortsatt er mye vektlagt i førsteklasse, men i mindre grad enn det som var tanken.

Forskerne har også sett nærmere på hvilken kompetanse lærerne som jobber med førsteklassingene har.

Rapporten viser at hovedvekten av førstetrinnslærerne har lærerutdanning, 72 prosent (381 respondenter), mens 25 prosent (132 respondenter) har barnehagelærerutdanning.

I spørreskjema kommer det også frem at godt over halvparten av førsteklasselærerne har utdanning og kompetanse utover grunnutdanning som lærere og barnehagelærere.

Men på tross av dette oppgir skoleeiere og skoleledere at de er bekymret for at de opplever at det å arbeide med de yngste elevene har lav status blant lærerne. De er også bekymret for at de som arbeider på første trinn ikke har den nødvendige kompetansen for å møte aldersgruppens behov.

Lav status

Mange skoleeiere opplever at det er vanskelig å rekruttere lærere med kompetanse på begynneropplæring, ikke minst i distriktskommunene. Noen skoleeiere uttrykker også en bekymring for lærernes læringssyn, i hovedsak at enkelte lærere har et noe ‘gammeldags’ syn på hvordan undervisningen skal foregå.

«Det er "lav status" å jobbe i de minste trinnene, og det er utfordrende å motivere lærere til kompetanseheving for de minste årskullene. Lekens egenverdi og potensial for læring er undervurdert, og får for lite oppmerksomhet som læringsform.», svarer en skolesjef.

«Begrepet undervisning forbindes fortsatt ofte med elev sitte ved pult og hører på læreren.», skriver en annen.

Halvparten av skoleeierne mener kompetanseheving blant lærerne på første trinn vil være svært viktig for at kommunen skal legge bedre til rette for de yngste elevene.

– Skoleeiere og skoleledere ønsker den kvalifiserte barnehagelæreren tilbake i skolen, sa forsker Elisabeth Bjørnestad da hun la frem rapporten.

Peker på utdanningene

Skoleledere i evalueringsrapporten peker også på at lærerutdanningen har en viktig jobb å gjøre.

«Det er en utfordring at så mange lærere velger en GLU 5-10 utdanning, og at de som velger GLU 1-7 helst ikke vil undervise på 1.trinn 'for det kan de ikke'. Her har lærerutdanningen og Udir en kjempejobb å gjøre!», svarer en skoleleder.

Søkningen til lærerutdanningene har falt mye de siste årene. Årets tall viste at trenden fortsatt er nedadgående.

I 2022 var det 10 630 søkere som hadde en skole- og barnehagerettet lærerutdanning som sitt førstevalg, ifølge Kunnskapsdepartementet. Det var en samlet nedgang på 10,4 prosent.

Det er imidlertid en ørliten positiv trend for søkertallene til grunnskolelærerutdanningen 1-7, som hadde 147 flere førstevalgsøkere enn i fjor. Men samtidig synker søkertallene til grunnskolelærerutdanningen 5-10 og lektorutdanningen 8-13.

Utdanningsforbundet mener sviktende lærerrekruttering er et problem for hele skolen, og for barnehagen.

– Mangel på kvalifiserte lærere påvirker alle barn og ungdommer på en uheldig måte, sier sentralstyremedlem Siri Skjeveland Lode.

Hun tror imidlertid ikke det er lærernes manglende kompetanse som står i veien for en bedre tilpasset skolestart og første klasse.

– Jeg tror det er mye viktigere å diskutere hvilket mandat dette trinnet skal ha, og om vi bør endre 1. klasse til et førskoleår. Så er det selvsagt viktig at lærernes kompetanse oppjusteres i tråd med en eventuell mandatendring.

– Krevende oppgave

Lode tror at dersom det er slik at lærere vegrer seg for å jobbe i 1. klasse, slik skoleeiere beskriver i evalueringsrapporten, kan det være av flere årsaker.

– Kanskje noen opplever det som en vanskelig oppgave å ivareta 6-åringenes behov for trygghet og omsorg, samtidig som barna skal fort inn i en faglig progresjon. Dette er en krevende oppgave, og rapporten peker også på at det er stor forskjell på hvor stor lærerressursen er i 1-klasse. Det er også en vanlig oppfatning at det er stor forskjell på utviklingsnivået til de barna som begynner på skolen, og at dette stiller store krav til læreres mulighet for å tilpasse opplæringen.

– Skoleeiere og skoleledere uttrykker i rapporten at de ønsker seg flere kvalifiserte barnehagelærere inn på første trinn. Hva mener UDF om det?

– Dette har ikke vært en aktuell problemstilling på mange år, så vi har nok ingen helt klar politikk på dette området. Men jeg mener at det å flytte barnehagelærere inn i skolen er en dårlig løsning for barnehagen. Barn trenger barnehagelærerkompetansen i barnehagen. Men det er helt klart at barnehagelærernes kunnskap også kunne være viktig for skolen. Men jeg har tro på at grunnskolelærere også ville kunne bygge slik kunnskap, sier Siri Skjæveland Lode.

Rapporten som ble lagt frem tirsdag er første delrapport i evalueringen av seksårsreformen. En ny delrapport kommer neste år, og den endelige evalueringsrapporten legges fram i 2024.