To år er gått siden Malkenes fortalte om en urolig skoletime i Dagsnytt 18
Nå kommer endringene i Oslo-skolen

Siden den mars-dagen for to år siden har Oslo bystyre vedtatt å vinke farvel til stykkprisfinansiering av videregående skole. Og i går, 4. mars, kom nyheten om at byrådet planlegger å modifisere dagens karakterbaserte inntaksmodell i Osloskolen for å bidra til å motvirke segregering i skolen.

– Man får nesten lyst til å spørre. Hva føler du nå?

– Jeg er stolt og glad. Det er veldig bra at Oslo bystyre fra januar 2020 forlot stykkprisfinansieringen i videregående skole. Jeg synes også at det er modig av byrådet at de tar sikte på å endre inntaksordningen. Internasjonalt ser en at når nyliberal skolepolitikk med stykkprisfinansiering kombinert med karakterbasert inntak først er innført, så er det nesten umulig å få til en strukturendring, sier Malkenes som nå sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet.

– Hvorfor er ordningen irreversibel?

– Når et skolemarked basert på en ideologisk forståelse av enkeltelevers valgfrihet får virke over tid, er det nærmest umulig å dytte tannkremen tilbake på tuben. Årsaken er at det påvirker samfunnet rundt skolen i stor grad, for eksempel hvor familier bosetter seg. Å reversere kan skape misnøye blant de som «tjener» på det såkalte frie skolevalget, ofte middelklassefamilier. Når politikerne etter noen år begynner å se samfunnskonsekvensene av stykkprisfinansiering og karakterbasert inntak, da kan det ofte være for sent, sier Malkenes.

Advarer Norge: Fritt skolevalg har splittet den svenske skolen

Han viser til Sverige der politikerne nå har begynt å debattere økt statlig styring for å få til endring.

– Det er ikke uten grunn at den svenske regjeringens utredning om kommunaliseringen av skolen, inkludert det frie skolevalget, het «Staten får inte abdikera». Den kom i 2014. Fortsatt diskuterer svenske politikere hva de skal gjøre med segregeringen. Problemet er at hvis skolemarkedet først er innført, så klarer politikerne ikke å endre på det.

To begivenhetsrike år i Osloskolen

Etter Dagsnytt 18–innslaget i 2018 endte Malkenes med å få innkalling til rektor og reprimande for å ha anonymisert elevene sine for dårlig. Det medførte at hans ønske om å sette stykkpris og karakterbasert inntak på dagsorden forsvant fra mediebildet.

Saken utviklet seg i stedet til en debatt om lærernes rett til å ytre seg kritisk om forholdene på egen arbeidsplass. Malkenes fikk etter hvert bred støtte, Fritt Ords honnør, Stockmanns hammer og Skjervheimprisen for sitt ytringsmot. Og det ble satt søkelys på ytringskulturen i Osloskolen.

Simon Malkenes har fått en av sine hjertesaker på dagsorden

Men selv forsvant Malkenes høsten 2018 til lærerjobb til Bremanger, nå i fylket Vestland.

Omveltningene i Osloskolen rullet likevel videre. Astrid Søgnen ble bedt om å forlate sin stilling og en gransking av arbeidsmiljøet i Utdanningsetaten avdekket fryktkultur blant toppdirektørene. Som en konsekvens ble det sist uke klart at den nye direktøren, Marte Gerhardsen, har bestemt seg for å kutte fra 22 til 6 direktører.

Beskrev en krevende skolehverdag

Den 4. mars kom inntaksutvalget med en oppfordring til byrådet om å utrede to mulige nye inntaksmodeller for Osloskolen.

– Det var konsekvensene av stykkpris og fritt skolevalg som var tema i Dagsnytt 18?

– Ja, målet mitt med beskrive en urolig skoletime var å si noe om hvordan stykkprisfinansiering og fritt skolevalg går ut over de mest sårbare elevene. Jeg beskrev skolehverdagen på enkelte videregående skoler i Oslo der vi hadde en elevmasse som var for krevende til at skolen klarte å håndtere dem.

I intervjuet med NRK–reporter Fredrik Solvang for to år siden sa han:

– Noen elever kommer til våre klasser med en bagasje som ligger langt utenfor min kompetanse som lektor å håndtere. Poenget mitt er at man samler elevene med svakest faglig bakgrunn, og som er mest sårbare, på enkeltskoler og i enkeltklasserom der en får selvforsterkende mekanismer som fører til at læring ikke blir det primære.

Mathilde Tybring-Gjedde ser utfordringene

I Dagsnytt 18-sendingen pekte Malkenes på inntakssystemet i Oslo som årsaken til skjevfordelingen.

– De med best karakterer kan velge skole, mens de med svake karakterer ikke kan velge. (...) Dette er barn som kommer fra familier med store sosioøkonomiske utfordringer, og det er ikke spesifikt for unger med minoritetsbakgrunn, sa Malkenes.

I studio den gangen var også stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre og Martin Henriksen fra Arbeiderpartiet.

Tybring–Gjedde sa hun ikke mente dette dreide seg om inntaksordningen, og mente løsningen var å sette inn ressurser på skoler med svake resultater over tid, som har ungdom med store kunnskapshull og mye bagasje med hjemmefra. Men la til:

– Så vil jeg gi Malkenes rett i at inntakssystemet kan føre til problemer, i alle fall på noen skoler, men jeg tror ikke løsningen er å låse ungdommene fast til nærskolen.

Opplæringsloven foreslått endret

Malkenes på sin side mener dagens karakterbaserte inntakssystem fører til en form for segregering som bryter med dagens opplæringslov. Der står det at undervisningen «til vanlig» ikke skal organiseres etter kjønn og etnisitet og faglig nivå.

– Over tid har vi, med dagens karakterbaserte inntakssystem, fått rene gutte– og jenteklasser. Og noen skoler har kun elever med toppresultater mens andre skoler har alt for mange elever med svake faglige resultater og store utfordringer, sier Malkenes.

– I forslaget som nå er på høring, med høringsfrist i juni, er lovbestemmelsen om at man ikke kan dele inn elevene etter faglig nivå, kjønn og etnisitet tatt ut. Det bekymrer meg veldig.

Malkenes mener nøkkelen er å ha flere kriterier for inntak til videregående skole enn bare karakterer.

– Det sa jeg også i Dagsnytt 18 den gangen. En slik ordning vil gi en annen fordeling av ungene der du får en kamerateffekt der svake elever løftes av sterke, istedenfor som i dag at de trekker hverandre ned og havner i negative spiraler.

Inntaksordningen inn i rikspolitikken

– Den skolehverdagen du beskriver med store skiller i elevgrunnlaget i Osloskolen danner bakteppe for at inntaksutvalget ble nedsatt. Kjenner du deg igjen i beskrivelsene?

– Utvalgsrapporten som kom onsdag gjennomgår nasjonal og internasjonal forskning på inntaksordninger. Og selv om jeg bare har fått skumlest den så langt, levner de ingen tvil om at forskningen viser at stykkprisfinansiering kombinert med karakterbasert inntak gir økt segregering, sier Malkenes.

Og det er ikke bare Oslos politikere som har fått noe å tenke på.

Regjeringens forslag om å tvinge alle fylker til å innføre såkalt fritt skolevalg, har nå også havnet i Stortinget. Forslaget har møtt massiv motbør. Under en stortingshøring 12. februar fikk regjeringens forslag om karakterbasert inntak i alle fylker tommelen ned fra ti organisasjoner.

Nå har også kunnskapsminister Trine Skei Grande trukket i bremsen. Hun vil finne ut om det er lovlig å innføre en ny nasjonal inntaksordning gjennom en forskriftsendring.

– Jeg er ikke overrasket over at regjeringens forslag om å tvinge alle fylker til å gjennomføre karakterbasert inntak har møtt protester. Innføres dette over hele landet, skaper det endringer som ikke bare går utover elevene og deres skolemiljø, men hele infrastrukturen i samfunnet, sier Malkenes.

– Hvis barn og unge må flytte for å gå på skole, så kan det lett medføre at foreldrene flytter etter. Det kan føre til sentralisering i distriktene. Hvis du bor i Bremanger og barna kommer inn på en skole på Stord, da kan hele familien måtte flytte for at eleven skal kunne gå på skole. Dette kan skje flere steder i landet.

– Historisk sjanse

Simon Malkenes mener det er på tide å løfte debatten om inntaksordninger til en samfunnsdebatt om fellesskolen.

Advarer mot langtidseffektene av fritt skolevalg

– Vi må spørre om vi virkelig er opptatt av å bevare fellesskolen i de nordiske landene, før det blir for sent. Nylig hørte jeg et foredrag om den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty sin siste bok. Han sier at nordmenn tror tillit, likhet og fellesskap nærmest er naturgitt. Slik er det ikke. Det kommer av måten vi Norge har organisert samfunnet, med en sterk velferdsstat, og med en solid offentlig fellesskole som gir likeverdig opplæring til alle. Piketty sier dette endret seg i Norge ved innføring av nyliberal markedstenking i det offentlige etter murens fall, sier Malkenes.

– Å organisere skolen som et marked er, ifølge Piketty, en del av den store bevegelsen mot mistillit, ulikhet og individualisering. Derfor mener jeg det er så viktig å bevare fellesskolen. Vil vi bevare fellesskolen har vi en historisk sjanse nå.