Frontfagsmodellen
Frontfagsmodellen er en vesentlig del av den norske måten å forhandle lønn på. Modellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først, og legger de økonomiske rammene for de senere tariffoppgjørene.
Frontfagsmodellen legger til grunn at den samlede lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien skal være normgivende for andre tariffområder. Den koordinerte lønnsdannelsen har medvirket til at lønnsforskjellene i Norge er mindre enn i mange andre land.
Siden både arbeiderne og funksjonærene i industrien forhandler lokalt etter at forhandlingene om sentrale tillegg er avsluttet, anslår NHO og LO en såkalt «troverdig ramme» for den samlede lønnsveksten i industrien. Det er denne anslåtte rammen som er normgivende for forhandlingene i offentlig sektor.
Frontfagsmodellen vil trolig være grunnlaget for lønnsveksten i offentlig sektor i lang tid fremover. Vi må sørge for en praktisering av modellen som er bedre tilpasset utfordringene i det enkelte tariffområde. De store gruppene av ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor må få en bedre lønnsmessig uttelling. For våre medlemmer i offentlig sektor er det Unio som er forhandlingspart i tarifforhandlingene.
Ramma
Lønnsøkningen, eller ramma som den kalles, er økningen i gjennomsnittslønna fra ett kalenderår til det neste. En ramme på tre prosent betyr at den samlede gjennomsnittslønna for alle arbeidstakerne i kommune-Norge skal være tre prosent høyere enn gjennomsnittslønna deres året før
I ramma kan det ligge generelle lønnstillegg, tillegg til spesielle grupper og bedring av fellesbestemmelser. Det blir også beregnet overheng og glidning som er en del av ramma. Deler av lønnsramma kan også avsettes til lokale forhandlinger.
Hva ligger til grunn for ramma?
Ramma er basert på flere komponenter, blant annet legger regjeringen ofte sterke føringer for rammene for tariffoppgjørene i statsbudsjettet. Norges Bank vedtar styringsrenten og legger dermed føringer for norsk økonomi. Tall fra Teknisk beregningsutvalg for oppgjørene (TBU) er også viktig for beregning av den økonomiske ramma.
Generelt tillegg
Det generelle tillegget er et lønnstillegg som gis til alle. Det kan gis som kronetillegg, eller prosenttillegg eller en kombinasjon av disse. Tilleggene kan variere med utdanningsnivå og ansiennitet.
Reallønnsvekst
Positiv reallønnsvekst innebærer at lønnen din øker i takt med eller mer enn prisene på varer og tjenester.
En negativ reallønnsvekst betyr at prisen på varer og tjenester har vokst mer enn lønnen din slik at du står igjen med en svekket kjøpekraft.
Lønnsglidning
Lønnsglidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Dette er lønnstillegg som kommer i løpet av året, helt uavhengig av tariffoppgjørene i mai, som for eksempel ansiennitetsopprykk eller personlig tillegg ved tilsetting.
Summen av alle disse lønnstilleggene heter glidning på tariffspråket. Også disse trekkes fra i det store regnskapet som kalles «ramma».
Lønnsoverheng
Overhenget er forskjellen mellom lønnsnivået du har ved utgangen av et kalenderår og gjennomsnittslønnen det samme året, dvs. lønnen i desember minus gjennomsnittlig månedslønn for kalenderåret.
Siden du fikk et lønnstillegg i mai går du inn i det nye året med en høyere lønn enn gjennomsnittslønnen for hele året før. Du har med andre ord fått noe av lønnsøkningen, eller den såkalte ramma, når du starter på et nytt kalenderår.
Ved beregning av overhenget opererer man med kalenderår, mens tariffperioden vanligvis er 1. mai til 30. april.
Siden økningen tar utgangspunkt i et kalenderår, mens selve tariffoppgjøret vanligvis foregår i mai, oppstår det «kluss» i regnskapet. Det er dette «klusset» som på tariffspråket kalles overheng.
Årslønnsvekst
Endring i gjennomsnittlig lønnsnivå fra ett kalenderår til det neste. I motsetning til datolønnsvekst, tar årslønnsvekst høyde for når på året det gis lønnstillegg. Årslønnsvekst er dermed egnet til å sammenligne lønnsutvikling mellom tariffområder med ulikt tidspunkt for sentrale lønnstillegg.
Minstelønn
I Hovedtariffavtalens kapittel 4 er det inntatt de ulike stillingsgruppenes garantilønn. Garantilønn gir uttrykk for den laveste årslønn i full stilling en arbeidstaker kan avlønnes etter, gitt (krav til) utdanningslengde.
Mellomoppgjør
I Hovedtariffavtalen finnes en bestemmelse som hjemler sentrale forhandlinger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår.
Hovedoppgjør
Hovedtariffavtalen i f.eks. KS-området gjelder for to år av gangen. Hvert annet år er derfor hele hovedtariffavtalen under revisjon, både lønnsbestemmelser og andre bestemmelser i hovedtariffavtalen.
Arbeidstvistloven
Gjelder for kommunal sektor og omfatter regler for tariffavtaler, fredsplikt, brudd på tariffavtaler, arbeidsstans, arbeidsrettens og riksmeklerens virksomhet.
Datolønnsvekst
Endring i gjennomsnittlig lønnsnivå fra en gitt dato til en annen. For eksempel fra 1. desember ett år, til 1. desember året etter.
Forhandlingsrett i kommunesektoren.
Kommunesektoren har ikke, slik som i staten, en lovbestemt forhandlingsrett. Gjennom sedvane, tariffavtalebestemmelser, etablering av forhandlingssammenslutninger og opprettelse av KS som arbeidsgiverorganisasjon, har vi imidlertid fastlagt et forhandlingssystem.
(Kilder: Utdanningsforbundet.no og KS.no)
