– Læreplasser er akilleshælen

Siden reform-94 har vi hatt de samme utfordringene. Akilleshælen i et ellers så sterkt system er fortsatt mangel på læreplasser.

Det mangler ikke på initiativ, eller avtaler, som skal sikre alle en reell mulighet til å fullføre med fag- eller svennebrev. Hvorfor får vi så ikke på plass et reelt alternativ til de som av ulike årsaker ikke får læreplass? Eller er vi på vei nå? La oss ta et raskt tilbakeblikk.

Fra reform-94 til Liedutvalget

LO, NHO og statsråd Gudmund Hernes (Ap) var, den gang som nå, klar over at det ikke var mulig å oppnå fullt samsvar mellom antall søkere og tilgjengelige læreplasser. Det var bred enighet om at alle elever/lærlinger som valgte fagopplæring, skulle garanteres rett til å fullføre.

Dimensjoneringsutfordringene ble grundig diskutert i NOU 1991: 4 Veien videre til studie- og yrkeskompetanse for alle, og fulgt opp i stortingsmelding 33 (1991–92) Kunnskap og kyndighet: «Dersom måltallene ikke oppfylles – slik det er forutsatt – må fylkeskommunene selv ta opplæringen i skole i et 3-års løp for å oppfylle den lovpålagte plikten» (s. 40).

Mange utredninger og evalueringsrapporter har vært levert siden, det er knapt noe grep som har vært diskutert mer heftig enn nettopp retten til å fullføre et fagopplæringsløp gjennom vg3 i regi av skolen.

Hvem skal ha ansvaret for organisering og gjennomføring? Er det rimelig at elever skal avspises med mindre enn ett år i en skoleklasse som erstatning for to år i bedrift? Hvorfor skal elevene sitte i opp til to måneder og vente på ikke å få læreplass før tilbudene starter? Hvorfor har man ikke tillit til fag- eller svenneprøven, uavhengig hvor opplæringen er tatt?

Disse og flere andre spørsmål er belyst og benyttet som kunnskapsgrunnlag i NOU 2018:1 5 Kvalifisert, forberedt og motivert og i NOU 2019:2 5 Med rett til å mestre – Liedutvalgets forslag til struktur og innhold i videregående opplæring.

Utvalget foreslår at søkere som ikke får læreplass, skal få tilbud om et såkalt alternativt vg3 i skole. Utvalget foreslo å utvide retten til minimum 18 måneder og maksimalt 24 måneder for å gi elever en reell mulighet til å gjennomføre et opplæringsløp frem til fag- eller svenneprøve. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av et slikt grep er udiskutabelt stor – i tillegg til den personlige gevinsten for eleven, som får en reell mulighet til en yrkesutdannelse som sikrer eleven arbeid i framtida.

Læreplass eller likeverdig tilbud

Utdanningsforbundet støtter 2 + 2- modellen, og vi jobber for at den skal ligge fast – med justeringer når det er behov for det. Samtidig kan vi ikke fortsette å se på at samfunnet kaster bort unges muligheter ved ikke å innføre et reelt og likeverdig tilbud til de som ikke trakk vinnerloddet. Derfor støttet vi, og mange andre, forslaget om å innføre et likeverdig tilbud til dem som ikke får læreplass.

Tilbudet skal utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet, lærer- og elevorganisasjonene og fylkeskommunene – og det skal fullfinansieres. En viktig del av fullføringsreformen til regjeringen Solberg var å sikre en reell rett for alle, og den foreslo ordningen med det ikke fullt så heldige navnet «Fagbrev som elev». Intensjonene var gode selv om navnet gir sterkere indikasjoner til en fast skoleordning heller enn et tilbud til de som har behov for det.

Uansett: Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring (SRY) støttet også arbeidet med at elever uten læreplass får en mer praktisk basert opplæring i regi av skolen over 2 år. «SRY vil understreke at det fortsatt må arbeides med formidling til læreplass selv om eleven har fått et tilbud om praksisbasert opplæring i skole. SRY ser fram til arbeidsgruppens anbefalinger. Dette vil være et tilbud for de som ikke får læreplass, og ikke et tilbud istedenfor læreplass» (Høringen fra SRY til Utdanningskomiteen, 21.4.2021) Med noen forbehold støtter partene forslaget.

Vg3 fagopplæring i skole

Fullføringsreformens tiltak om å styrke vg3 i skole for ungdom uten læreplass er en del av utdanningsløftet 2020. Det skal sies at med covid-19-pandemien har hele utdanningssystemet vært under et særlig press; lærere og instruktører har stått på for å gi en god nok opplæring som underlag for elevenes og lærlingenes videre arbeid og studier. Evalueringen av tiltakene gjennom utdanningsløftet 2020 må sees i lys av dette, og skolenes erfaringer med, og vurdering av, organisering og gjennomføring av tilbudet må vektlegges.

NIFU er en viktig bidragsyter i evalueringen, og Rapport 2022:16 Vg3 fagopplæring i skole – av akseptabel kvalitet? er et underlag for den videre utviklingen av ordningen. NIFU har undersøkt hvordan fylkeskommunene har benyttet ekstratilskuddene og i hvilken grad det er variasjon mellom fylkeskommunenes modeller.

Rapporten bekrefter av del av det vi vet fra tidligere: Fagtradisjonene er bestemmende for modell. Ikke overraskende, kanskje, men viktig å ta på alvor. Helse- og oppvekstfagene har sterke tradisjoner og gode erfaringer med skolebaserte modeller, og ordningen ønskes velkommen både av søkere og arbeidsgivere. Andre fagområder omtales som mer pragmatiske og ønsker et samarbeid med fylkeskommunene om tilbudet, mens partene i privat sektor med elektro i front oppfatter et skolebasert tilbud som et B-tilbud, nesten uansett.

I rapporten begrunnes det i for kort tid og mangel på læretid i bedrift (ja – tilbudet er kommet til nettopp fordi vi mangler lærebedrifter!).

Evalueringen viser videre at fylkeskommunene i liten grad har endret måten de legger opp vg3 i skole på, sammenlignet med foregående år. Fylkeskommunene har i liten grad endret oppstartstiden (fra medio oktober og utover), selv om dette var klart uttrykt fra myndighetens side. Det samme gjelder varighet på tilbudet, hvor forskernes inntrykk er at dette fortsatt er 12 måneder. Det er lite variasjon mellom måten fylkeskommunene organiserer vg3 på, og de ekstra midlene de har fått, har gått til å styrke tiltakene de allerede har etablert. Ifølge evalueringen er det for tidlig å si hvilken betydning dette har hatt for kvaliteten på tilbudet.

Så hvor står vi nå? Det er behov for faglært arbeidskraft i nær sagt alle bransjer og sektorer. Noen bransjer er mer konjunkturavhengig enn andre, det vet vi. Da er det viktig at elever blir ivaretatt og får opplæring uten at de stemples som B-arbeidstakere av den grunn.

Det er med stor spenning jeg ser fram til neste rapport – som skal gjennomføres når dette kullet har gjennomført vg3. Vi får bare håpe at elevene som skal velge utdanningsprogram, har is i magen og velger etter egne preferanser, og vi krysser fingre for at de får muligheten til å fullføre. Alternativet kan fort bli mye verre for bransjene.

Les gjerne rapporten Vg3 fagopplæring i skole – av akseptabel kvalitet? Evalueringen av tiltak rettet mot videregående opplæring i Utdanningsløftet 2020. (Rapport 2022:16. Håkon Høst og Jørgen Smedsrud).

Uenighet om ny regulering av norsk lærlingordning

330 millioner kroner for at flere skal fullføre videregående