Både unge og gamle vil ha pensjonskamp

Pensjonsspørsmål har vært en av de større sakene på fylkesårsmøtet til Utdanningsforbundet i Troms. Onsdag vedtok fylkesårsmøtet en resolusjon om pensjon.

Resolusjonen handler om det noe kryptiske begrepet «Underregulering av pensjon». Leder i Pensjonistrådet i fylkeslaget, Magne Arne Reigstad, forklarer mer:

– Hvert år får pensjonistene dårligere kjøpekraft. Det skyldes at lønnen til pensjonistene reduseres med 0,75 prosent i forhold til det som er resultat av lønnsforhandlingene. Utdanningsforbundet må stoppe denne underreguleringen av pensjonen, sier Magne Arne Reigstad.

Han før støtte av nestleder Paul Nordaune i Pedagogstudentene i Tromsø.

– Bedre pensjonsvilkår er en av de viktigste sakene for meg på dette årsmøtet, sier Nordaune.

• Utdanningsnytt.no er på alle fylkesårsmøtene - alle sakene finner du her

Over 20 prosent av medlemmene

Denne «underreguleringen» vil si at pensjonister får «trukket fra» 0,75 prosent fra lønnsoppgjøret. Hvis det er enighet et år om en generell lønnsøkning på 2,5 prosent, vil pensjonistene sitte igjen med 1,75 prosent økning i pensjonen.

Om lag én av fem medlemmer i Utdanningsforbundet er i dag pensjonister. Pensjonistene får ikke den samme lønnsutviklingen som lønnstakere, står det i resolusjonen.

– Vi pensjonister kan ikke ty til streikevåpenet for å fremme sakene våre. Vi har kun organisasjonen å spille på, sier Reigstad.

Resolusjonen skal sendes til sentralstyret i Utdanningsforbundet og til Unio. Reigstad mener det er viktig å sende et signal til begge.

Reigstad har tidligere i vinter skrevet et innlegg på Utdanningsnytts nettsider om temaet . Da anklaget han Utdanningsforbundet sentralt for å ha vært «stille i saken».

Dagen etter fikk han svar på tiltale fra nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad som skrev at "verken Unio eller Utdanningsforbundet godtar at pensjonistene taper kjøpekraft år etter år". 

Formuende pensjonister

Ifølge Unios sjefsøkonom Erik Orskaug har pensjonistene hatt betydelig nedgang i realinntektene sine de siste fire årene.

Samtidig er det få grupper i samfunnet som sett under ett er mer formuende enn pensjonistene. I snitt hadde i 2017 en «husholdning med personer i 60-årsalderen i Norge nå verdier for nesten 4,5 millioner kroner». Det skriver Forskning.no , som viser til beregninger som inkluderer markedsverdien på boliger, og ikke bare ligningsverdi.

«Andelen fattige er lavere i den eldre del av befolkningen (65+) enn i befolkningen i yrkesaktiv alder», ifølge organisasjonen OECD. 

– Handler om fremtiden

De fleste pensjonister har nedbetalte boliglån. Samtidig som unge i dag, og særlig enslige, mange steder sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. 

– Ikke at man skal sette grupper opp mot hverandre – men mange pensjonister sitter jo greit i det, samtidig som unge skal etablere seg, kjøpe bolig, betale ned på studielån og få barn. Noen vil mene at nettopp disse lønnstakerne trenger lønnsøkningen mest?

– Da er vi over på politiske spørsmål om boligbygging i dette landet. Og den har kollapset fullstendig. Før hadde vi en sosial boligbygging. Med et enkelt lite tilskudd kunne du få deg en leilighet. Men nå er det for mange umulig å komme seg i gang med veien til bolig, sier Reigstad.

Nordaune bekrefter at det er vanskelig for enslige lærere å komme seg inn på boligmarkedet i Tromsø.

Han mener samtidig at det er viktig å støtte opp om pensjonskampen allerede nå. Han mener pensjonsvilkårene i fremtiden ser verre ut for de som er unge nå enn for de som er pensjonister i dag.

–  Det er vi som er nødt til å kampen nå. Det er en viktig kamp å ta, sier Nordaune.